Champagne, historiske bobler!

Hvilken dag passer ikke bedre enn selve nyttårsaften til å skrive ett innlegg om Champagne? I dag drikkes det nok flere flasker av denne eksklusive, hvite musserende drikken enn noen annen dag i året.

Champagne starter prosessen som andre viner, men så blir den gjæret for andre gang på flaske og det er da de klassiske boblene blir lagd. (Det er samme fremgangsmåte som  for nesten alle andre musserende viner) Det som skiller champagne fra andre musserende viner er det er at det kun er lov med disse tre druene i produksjonen: Chardonnay, pinot noir og pinot meunier.

Når druemusten er klar og tappet på flasker blir den plassert skrått opp ned i et stativ som kan beveges på i blant sånn at gjæren samler seg ved korken. Dette er en prosess som heter remuage og tar ca 3 måneder. Når den er ferdig fryses flaskehalsen, korken åpnes og gjæren spretter da ut, dette heter degorgement. Da kan flasken fylles opp og champagne-korken settes i.

Fargen er vanligvis lys grønn eller gul men det finnes også rosa champagne.

Søt eller tørr? Sukkerinnholdet i champagne varierer fra søt til tørr, det brukes ulike termer for å vise forbrukeren hva man kan forvente seg fra flasken;

• Doux – søtest, mer enn 50 g restsukker/liter
• Demi-sec – halvtørr, 35-50 g restsukker/liter
• Sec – tørr, 17-35 g restsukker/liter
• Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, 12-20 g restsukker/liter
• Brut – nesten helt tørt, 0-15 g restsukker/liter
• Extra brut – helt tørt, 0-6 g restsukker/liter
• Ultra brut, Brut nature, Brut integral – 0-3 g restsukker/liter

Klassifiseringssystemet heter AOC og kan oversettes som «kontrollert opphavsbetegnelse», dette skal sikre at alle champagne har den samme kvaliteten. Alle champagner skal komme fra det geografiske området Champagne og lages kun av de tre overnevnte druene chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Systemet er basert på det franske «terroir», dette er for å sikre at produktene reflekterer opphavets klima, jordsmonn, tradisjoner og geografi. Dette startet med osten Roquefort på 1500 tallet, da skulle den beskyttes mot å bli reprodusert andre steder. På 1800-tallet kom samme konsept om Bordeauxviner, siden har det blitt mange produkter som kun har lov til å kalle seg det originale navnet hvis det er produsert på den originale måten og geografiske lokasjonen.

Flaskestørrelsen kommer fra 0,2 liter og helt opp til 30 liter. De minste flaskene kalles piccolo (liten). Normalstørrelsen er den vi kjenner best, nemlig 0,75, magnumflasken inneholder 1,5 liter champagne. De neste størrelsene har fått navn etter konger; 3 liter kalles Jeroboam, 4,5 liter kalles Rehoboam, 6 liter Methusalem, 9 liter Salmanazar, 12 liter Balthazar, 15 liter Nebukadnezar, 18 liter Melchior eller Goliath og 30 liter Melchisedech.

I motsetning til hva mange tror var det ikke Dom Perignon som fant opp musserende vin, han hadde derimot stor innvirkning på produksjonen og kvaliteten. Mest sannsynlig ble den musserende vinen funnet opp tilfeldig da flaskene ble korket uten å være ferdig gjæret. I Frankrike står det beskrevet noe som ble kalt «Le vin du diable», djevelvin, da korkene spratt av flaskene uten at de visste hvorfor. I starten var champagnen veldig søt da de tilsatte mye sukker, men på midten av 1800-tallet forandret trenden seg og den moderne champagne «brut» ble vanlig.

Champagne skal tradisjonelt serveres i en «flute» (glasset til venstre) for optimal smak og aroma. Mange serverer champagne i det klassiske glasset i midten mens glasset til høyre, coupe, ble i følge legenden formet etter den franske dronningen Marie Antoinette`s bryst, dette glasset er dårligst på å bevare lukt da vinen får for mye oksygen. Vinen skal serveres kald og gjerne ligget åpen i en champagnebøtte med is og vann en stund før åpning.

Funfacts:

• Champagner som kun er lagd på Chardonnay kalles «blanc de Blanc».
• Det er ca 49 millioner bobler i en flaske med champagne.
• Marilyn Monroe tok visstnok bad i champagne, det tok 350 flasker for å fylle opp badekaret…
• Grunnen til at du blir fortere beruset av musserende vin enn drikke uten kullsyre er på grunn av at boblene «dytter» alkoholen inn i blodet.
• En større flaske har bedre kvalitet og holdbarhet enn en liten på grunn av at oksygen andelen er mindre i en stor flaske enn en mindre og herav kan lagres.
• 60 % av all champagne som produseres drikkes i Frankrike.
• Franskmennene reiste sak mot norske «champagneriaer»da de også hadde den spanske cava på menyen, men tapte da det gikk under norsk lovgivning i Norge.
• En del forskere mener at champagne er godt for helsen blant annet pga mineralene i vinen, det har også blitt påvist positive effekter for hjernen ved jevnlig champagnedrikking.

Ha en fantastisk nyttårsfeiring og nyt ett godt glass Champagne i dag med god samvittighet, så snakkes vi på nyåret! Godt nyttår!

3 kommentarer til «Champagne, historiske bobler!»

1. Hei, veldig lærerikt og interessant om champagne, men all musserende vin tilvirkes ikke etter champagnemetoden. Prosecco og til dels tyske sekt bruker tankmetoden.

   LikerLiker

   Svar

   • Tusen takk for innspill 😀

     LikerLiker

     Svar

2. Tilbaketråkk: Smaken av Spania: Catalonia, del 1. | Velkommen til en sunn og frisk livsstil med trening, mat og vin.

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Google konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..