På vinmonopolet kunne vi 5. mai 2016 lese;

«Il Mimo kan kun kjøpes i butikk.

Rosévinen Il Mimo lanseres som del av nyhetsslippet fredag 6. mai. Alle Vinmonopol i kategori 2-7 vil ha vinen i hyllene, men den vil ikke kunne reserveres eller kjøpes i nettbutikken.

Du kan kjøpe Il Mimo 75 cl (varenummer 511401) i alle våre butikker fra åpning fredag 6. mai. Antallet flasker i hver enkelt butikk er fordelt ut fra tidligere rosévinsalg. Det er ikke mulig å reservere varen på forhånd, eller å kjøpe denne i vår nettbutikk.»

Jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av noe innen vinverdenen, noe som var så viktig at vinmonopolet måtte gi spesialbeskjed på nettsidene sine… Etter litt undersøkelser skjønte jeg at det var snakk om en Italiensk rosèvin som de siste årene har blitt revet bort, nærmest en kultvin som markerer vår og representerer kvalitetsrosèvin på sitt beste.

Vel, jeg kjøpte inn en flaske for å se om det virkelig var grunn til å gå mann av huse for denne vinen.

Vinen er produsert 100% på druen nebbiolo og kommer fra en liten familiebedrift i Nord-Italia, de har en liten produksjon i forhold til mange andre større vinhus og herav ikke ubegrenset med Il Mimo.

Dette skrev jeg i 2016: Vinen har en kompleks og innbydende aroma av jordbær, moreller, krydder og sitrus. Smaken har et stort bærpreg, mange lag, er meget rund og behagelig og har en halvlang ettersmak. Dette er så absolutt en kvalitetsvin.

Men er den verd å løpe til vinmonopolet å hamstre kassevis av? Etter min mening nei, som sagt er den veldig god men ikke lagd av flytende gull. Kanskje er ikke 2015 årgangen like god som tidligere årganger? Ikke vet jeg. Jeg smakte en spansk rosèvin dagen etter som kostet 50 kroner mindre, som var minst like god.

Hva så med Il Mimo 2018? Den ble som vanlig utsolgt fort som rakkeren, og jeg orket ikke tenke mer over det før jeg så at den sto på mitt lokale vinmonopol, ukesvis etter at mer urbane pol var tømt. Jeg sukket og grep med meg en flaske.
Nesen var avdempet i starten, og jeg forbannet meg over at jeg ikke hadde brukt 178 kroner på noe annet. Litt røde bær, urter, hint av florale toner var det jeg fant på nesen. Men i munnen, da tror jeg pupillene mine utvidet seg en del! Den var god og konsentrert, fruktig og godt balansert, fin syre, god fylde og litt fedme, sitter godt og lenge. Den smakte utrolig bra, og var absolutt verd 178 kroner! Bra årgang!

Så – 2019, vinen har steget 12 kroner i pris og over 4000 googlet seg frem til denne artikkelen for å lese om den nyeste årgangen! Nesen er aromatisk og fruktig med jordbær, sitrus, lett krydder og florale hint. Den er konsentrert og fruktig på smak, tørr med god syre og fine tanniner, lett krydret utgang. En anelse mer strukturert enn i fjor, smakfull og fin. Men verd hypen? Tja… Den har fått sterk konkurranse de siste årene, det er utrolig mange gode rosèviner på markedet.

Vil du lese om 2020-årgangen? Da må du logge deg inn her!