Albert Belle ventet lenge med den viktige avgjørelsen. Først midt i sitt femtiende år – i 1989 – besluttet han å bryte de lange (siden 1933) forretningsmessige båndene til det lokale kooperativet Tain Co-opérative for å starte vinproduksjon i full skala med utgangspunkt i egne druer og ikke minst egne ideer.

1990 er den første årgangen som ble produsert under egen etikett. Siden den gangen har utviklingen bare gått én vei, vinene er blitt bedre og bedre fra det ene året til det neste i takt med stigningen i læringskurven og de voksende ambisjonene. Avlingene er redusert og fatbruken er også moderert i forhold til oppstarten i 1990. I tillegg er det vitikulturelle arbeidet kraftig oppgradert med større vekt på økologisk landbruk. Bruken av kjemikalier og plantevernmidler går mot null i domainets vinmarker, i dag benyttes kun dyregjødsel og planterester i vinmarkene.

I dag er det den eldste sønnen Philippe som driver domainet med god hjelp fra broren Jean-Claude, sistnevnte jobber i tillegg med fruktproduksjon og driver videre en vinplanteskole. Faren er heller ikke langt unna; han betrakter seg selv som halvt pensjonert. Albert Belle er litt av en urkraft; sterk som en okse og en mann med meget bestemte oppfatninger. Det blir neppe særlig lett å holde ham unna produksjonslokalene i de kommende årene. Han har advart sønnene om at han ennå ikke betrakter seg om helt pensjonert, han pleier å holde det han lover.