Frankrike

Frankrike er jo vinland nr. 1 for de fleste, de har lange, gamle tradisjoner og er ett av verdens mest vinproduserende land.
De har et stort land med varierende klima og kan produsere veldig forskjellige vinstiler og de produserer litt mer rød enn hvit vin (inkl. rosè og musserende).
Som resten av Europa er det romerne man har å takke for utbreiingen av vin selv om man har funnet spor fra grekerne 600 år før Kristus.
Kirken tar etter hvert over vinproduksjonen da de trenger vin til messer osv. og har vingårder i forbindelse med klosterne.
På 1850-tallet blir de angrepet av Phylloxera og mye vinmark går tapt, man er også plaget av meldugg og bladskimmel.

I 1905 får de et regelverk kalt Service de la Repression des Fraudes du Contròle de la Qualitè med det formålet å hindre forfalskninger.
Etter første verdenskrig produseres det mye bulkvin men allerede i 1923 tar Baron du Roy i Châteauneuf-du-Pape initiativ til det som skal bli AOC.
I 1935 kommer det offisielle AOC-regelverket (Appellation d`Origine Contrôlèe).

vinlandet-frankrike

Ordforklaringer/struktur:

Cave Cooperative – bulkvin
Negociant – Vinforhandler
Château – Bordeaux
Domaine – Burgund
Mas – Languedoc-Roussillon

Vinlovgivning:

Vin de France.
Ingen drue, årgang eller drue på etiketten, ca 40% av totalproduksjon (100hl/ha). Chaptalisering er ikke tillatt. Avkasting over 100 hl/ha skal destilleres.

IGP.
Bordvin av høyere kvalitet, krav til druesort, årgang, opprinnelse og alkoholprosent. Ca. 25% av totalproduksjon (80hl/ha).

igp-logo

Inndelt i regionale, departementale samt soner innen de ulike departementene.

Krav til:

  • produksjonsområder
  • druesorter
  • avkasting
  • min. tillatte alkoholprosent (9% i nord, 10% i sør)

AOP.
Høyeste nivå for fransk vin, kravene varierer fra region til region.

aop

Her er det krav til:

  • område (hvert område har eget krav til druesorter)
  • druesorter (kun vitis vinifera)
  • vitikultur (oppbinding, beskjæring, planter per hektar)
  • maks avkastning per hektar
  • vinifikasjon (inkl lagring)
  • minste alkoholprosent
  • må godkjennes av smakspanel

De ulike vinregionene:

Bordeaux:
Bordeaux, eller Burdigala som romerne kalte det, er kanskje ett av verdens mest kjente vinområder, de produserer mye ulik vin fra ekstremt dyre og tørre rødviner til søte Sauternesviner.
Det mange ikke vet er at Bordeaux var britisk i 300 år fra 1100-1400-tallet og det britiske ordet «claret» betyr rødvin fra Bordeaux.
Phylloxera ødela nesten all vinmark i Bordeaux på 1800-tallet og mange vinbønder emigrerer til Spania, noe som har stor innvirkning på Spanias vinhistorie, andre blir igjen og planter nye, resistente vinplanter.
Det er i dag stor konkurranse i regionen, det er mange produsenter og mange investeringer, det er mye dårlig vin og det er mye dyr og god vin.

Bordeaux ligger ypperlig til klimatisk helt vest i Frankrike ved kysten og det er her minst 25% av Frankrikes kvalitetsviner kommer fra.
Regionen ligger på 45. breddegrad nord og har maritimt klima fra kysten og elvene selv om de har en del beskyttende furuskog.
Man deler som regel inn området i 3 deler; venstre siden av alven med sine slott og Cabernet Sauvignon, høyre side med Merlot samt midten (Entre-deux-mers) med sine underdogviner.

De viktigste hvitvinsdruene: Sauvignon Blanc og Semillon. (Muscadelle)
Røde: Cabernet Sauvignon, Merlot og Cabernet Franc. (Petit Verdot og Medoc)

Medoc ble drenert på 1700-tallet av Hollenderne og ble forvandlet fra sumpland til vindyrkingsland og som dere ser under ligger området ypperlig til for Hollendernes trading og skipsfart.

En primeur er et uttrykk brukt om investorer som kjøper vinen mens den enda er på fat og selger den når den er ferdig, forhåpentligvis med profitt.

bordeaux-map-simple

Klassifiseringene her kan være regionale, AOC Bordeaux og AOC Bordeaux Superieur.
AOC Bordeaux og Superieur kan komme fra hele regionen men førstnevnte er lett og drikkes ung, mens Superieur er tyngre, har fatlagring og høyere krav til alkoholprosent.
De kan være fra distrikt, for eksempel AOC Medoc, AOC Graves.
De kan være kommuner som Margaux, Pauliac osv.

Côtes de Bordeaux ligger i skråningen hvor elven deler seg i to og omfatter Blaye.

Medoc og Graves ligger på sør-vest siden av Gironde og har mange prestisjefylte vinslott, mange slott ble her klassifisert 1855. Graves kommer av grusen, gravel, og gjenspeiler jordsmonnet i Graves (også kalt günz).

Saint-Emilion, Pomerol og Fronsac ligger på høyre bredde av elven, her produseres mye merlot og det gir mykere viner.
Saint Emilion er det eldste vinområdet i Bordeaux og er på UNESCOs verdensarvliste.

Av hvite viner har de to viktige områder, Enter-deux-mers som har tørre, lette og friske viner og Pessac-Leognan som er fyldige, fatlagret og lagringsdyktige viner.

De har også gyldne søte hvitviner, de kan komme fra hele regionen men de verdenskjente er fra Sauternes og Barsac. Her blir hovedsakelig Semillon som blir brukt med litt blanding, de er som regel infisert med botrytis.

Burgund:
Bourgogne, Burgundy, Burgund, kjært barn har mange navn.
Regionen har en lang og rik historie helt tilbake til romerne, i middelalderen var som så mange steder i Europa munkene som drev vinproduksjonen før hertugene tok over i middelalderen.
På 1700-tallet var det mange små vinbønder som produserte vin, mest til eget bruk men nok i overskudd til at negociantyrket kom på banen.
Den franske revolusjonen (1789) gjorde at de store vineierne, munker og hertuger, måtte dele opp vinmarkene sine, samt at Napoleons arvelov gjorde at alle barna skulle arve like deler av eiendommene.

Området er i dag 230 km langt og har ca. 3% av Frankrikes vinmarksareal, og selv om regionen er under 1/3 av arealet til Bordeaux har de 40 flere AOC`er.
Burgund er delt inn i 5 områder: Chablis, Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Challonaise og Maconnais. (Beaujolais er egentlig ikke en del av Burgund)

burgundy-five-wine-producing-regions-tourism-map

I Burgund har de 4 klasser/appellasjoner:

  • Grand Cru
  • Premier Cru
  • Kommunale: Villages
  • Regionale: Bourgogne

De viktigste hvitvinsdruene: Chardonnay.
Røde: Pinot noir og Gamay.

Côte de Nuits består av 8 landsbyer sør for Dijon og er den nordligste av de 2 områdene som ligger sammenklistret i departementet Côte d`Or. Det sørlige området er Côte de Beaune og er verdenskjent for de ekstremt dyre hvitvinene (Montrachet) sine.

Bâtonnage er vanlig ved produksjon av Chardonnay i Burgund, det betyr at man virvler opp bunnfallet.

Beaujolais (som nesten er enstydende med Gamay) er som sagt egentlig ikke en del av Burgund, men en egen region, den har 4 inndelinger: Beaujolais, Beaujolais Village, Beaujolais Cru og Beaujolais Nouveau.

Rhône:
Rhônedalen deles inn i to, Nord-Rhône og Sør-Rhône. Nord har brattere terreng og mer kontinentalt klima mens Sør har lange tørkeperioder.

rhonedetail

De mest kjente vinmarkene i Nord er Hermitage og Crozes Hermitage som produserer kjente viner på Syrah, samt Condrieau som lager hvitvin.
I Sør har de mer av druen Grenache som ofte blandes med syrah og mourvedre.
Chateauneuf-de-Pape er den mest kjente appellasjonen i Sør og det var paven som gjorde vinen fra her kjent i middelalderen. Det er 13 tillatte druer i C-d-P, både hvite og røde.

De har appellasjonene AOC Côtes du Rhône, AOC Côtes du Rhône-Villages og Satellitt AOC.

De viktigste hvitvinsdruene: Rousanne, viognier og marsanne.
Røde: Syrah, mourvedre og grenache.

Loire:
Loire følger elven Loire og er et langstrakt område med mye forskjellig landskap og derfor også forskjellige viner.
Loire er Frankrikes største hvitvinsprodusent og på 2. plass når det kommer til musserende vin.

De viktigste hvitvinsdruene: Melon de Bourgogne, chenin Blanc og Sauvignon Blanc.
Røde: Cabernet Franc og gamay.

loire_valley_map

Man deler som regel Loire inn i fire hovedområder: Nantais, Anjou (Saumur), Touraine og Øvre Loire. Loiredalen har ikke cru-inndeling.

Nantais er det  største området i regionen, det er også et spesielt område hvor de produserer Muscadet (4 Muscadet appellasjoner), de beste er produsert sur lie hvor de har ligget på bunnfalet og «godgjort» seg over vinteren.

I Anjou har de en sideelv ved navn Layon hvor de produserer mye vin produsert på edelråte på grunn av tåken.

Touraine, kjent for Vouvray, er preget av Tuffeau, et kalkaktig jordsmonn man kan grave ut hus fra. Her brukes mye chenin Blanc.

Øvre Loire er kjent for blant annet Sancerre og sin Sauvignon Blanc, Pouilly-Fumé lager også gode viner av denne druen men noget mer mineralsk. Området ligger meget nært om minner om chablis.

Alsace:
Alsace ligger helt på grensen til Tyskland og var faktisk tysk til etter første verdenskrig, regionen er 100 km lang og 2-15 km bred.
De produserte mye bulkvin tidligere og da på hybrider, dette ble forbudt i 1925. Her er druen i fokus og de tapper på egne, spesielle flasker kalt Flute d`Alsace.

carte-simplifiee-route-des-vins-2014-en

De viktigste grønne druene er Riesling, Gewurztraminer og pinot gris.

Appellasjonene her er delt inn i 3 «familier»:

Alsace – druenavn på etiketten (100%), bestemte druer og utbytte regler.
Alsace Grand Cru – enkeltvinmarker, druer og vinmarksnavn på etikett. (Kun noble druer)
Cremant d`Alsace – hoveddruen skal være pinot blanc.

De Noble druene er gewurztraminer, riesling, Muscat og pinot gris.

Viner fra Alsace er tørrere enn sine tyske venner, selv om også Alsace produserer enkelte søte viner (vendage tardive, Selection de Grains Nobles)

Gentil betyr viner med flere druer (min 50% noble druer), det samme med edelzwicker.

Languedoc-Roussillon:
Languedoc-Roussillon ligger helt sør i Frankrike og har som mange andre vinregioner sør i vinland hatt et litt dårlig rykte. Dette forandrer seg på 80-tallet da de får EU støtte til å renovere vinmarkene, det kommer mange flying winemakers som investerer i de billige vinmarkene og teknologi og de skjerper etikettene på flaskene med druenavn osv.
Det er fortsatt stor dominans av cooperativer som driver dette store vinområdet som har ekstremt mange mikroklimaer, men her, i motsetning til mange andre steder leverer ofte ikke vinbøndene inn alt til cooperativenene men produserer en  del vin selv i tillegg.

languedoc-rousillon-map-by-bentoit-france

Hoveddruen og den druen som klarer seg best i den regionen er grenache. Andre druer er carignan, cinsault, mourvedre og syrah. Blant hvitedruer finner vi grenache Blanc, Muscat (flere varianter) og macabeu.

AOC Languedoc dekker hele regionen.

Roussilon ligger helt til høyre ned mot Pyreene og Spania.
Her produseres en hetvin ved navn Vin Doux Naturel ved tilsette sprit til gjæret most.

Provence:
Provence er kjent for sine rosèviner og mineralrike terroir. Hoveddruene er grenache, cinsault og syrah.
De største appellasjonene her er; AOC Cotes de Provence, Bandol, Coteaux Varois de Provence og Coteaux de d`aix de Provence.
I Bandol lager de kraftige rosèviner på Mourvedre som må fatlagres.

Korsika:
Korsika, øya hvor Napoleon ble født. På 0- og 70-tallet flyttet mange fransk-algeriske vinbønder hit å dyrket opp svære arealer med druer lagd for høy produksjon – og dårlig kvalitet. I nyere tid har det snudd og man har begynt å få appellasjoner og høyere kvalitet på vinen.

Den viktigste druen her er Nielluccio.

Jura:
Jurafjellene er et lite område som ligger i grensen opp mot sveits som blant annet er kjent for ost. De er også kjent for Vin Jaune, gul vin. Den produseres som en vanlig hvitvin, men med ekstremt sen gjæring for at oksidering skal inntreffe (minst 6 år). Den tappes kun på Clavelin (62 cl.) og det er druen Savagnin som blir benyttet i produksjonen.

Litt om de viktigste druene i Frankrike.

Cabernet Sauvignon er «kongen» av druer i Frankrike (og verden), den er lett å dyrke, lett å lage vin av. Druene er små med tykt skall og mye farge og tanniner, meget motstandsdyktige mot sykdommer og råte.
Trives i varmt klima med leirholdig grus med god drenering.
Ung så kjennetegnes den ved solbærpreg, kirsebær, blåbær og grønn paprika, utviklet har den plommer, sedertre, tobakk, lær og blyantspiss.
I den nye verden kan den ha preg av eucalyptus og være noe «jammy»¨.

Merlot har høyere sukkerinnhold, lavere syre og tanniner enn Cabernet Sauvignon, den modner også tidligere. Den brukes ofte i blandinger og inngår i Bordeauxblanding.
Den har tynt skall, er kjøttfull og bløt. Trives godt i kalkholdig leirjord.
Ung så har den røde bær, moreller, plommer, krydder, nellik og karamell, utviklet er den mer animalsk med lær og jord.

Cabernet Franc er stamfaren til Cabernet Sauvignon og en klassisk Bordeauxdrue.
Den modner tidlig og gir bedre avkasting en Cabernet. Trives i varmt klima med leirholdig grus med god drenering.
Den er bløt, elegant med god syre, preget av bringebær, kirsebær, grønne toner av paprika og gress.

Semillon har tynt skall, er mottagelig for botrytis, har gylden farge og fin fylde, preget av honning og aprikos.

Pinot Noir er vanskelig å dyrke, den trives best i kjølig klima og kalkholdig jordsmonn. Den muterer lett og finnes derfor i mange ulike varianter, den har tynt skall, modner tidlig og er derfor utsatt for nattefrost.

Chardonnay kommer hovedsakelig fra Burgund,  den er lett tilpasningsdyktig og finnes derfor over hele verden. Den er veldig spesiell med at den virkelig tar til seg det lokale terroiret og den trives på fat.

Chenin Blanc er i likhet med Chardonnay en drue som er lett å like for vinmakeren, den er allsidig og gjenspeiler lett jordsmonnet og gir høy avkastning. Den har høyt syreinnhold, mottakelig for botrytis, lagringsdyktig og har preg av eple, honning, melon, nøtter og mineraler.

Syrah er kongen i Nord-Rhône, det er en tykkskallet drue med mye farge, tanniner og fylde. Motstandsdyktig mot sykdommer og kan ofte sees som Shiraz i den nye verden.
Kjennetegnes av sort pepper, mørke bær, bjørnebær, krydder, lakris. I den nye verden er den mer moden og sødmefylt.

Advertisements
%d bloggers like this: