Øst-Europa.

Det produseres mye vin også i Øst-Europa, hvem har ikke hørt om Tokaj for eksempel. Selv om noen land er mer kjent for vinen sin enn andre så skal vi se på de fleste av de de vinproduserende landene.

Ungarn:

Ungarn er et gammelt vinland som har fått en oppsving igjen når det gjelder popularitet de siste årene, til tross for at vinmarksarealet har gått ned har kvaliteten gått opp.
De har vinhistorie helt tilbake til romertiden og har som mange andre land i Europa en oppblomstringstid når det gjelder vin i middelalderen da Benediktinermunkene etablerer vinmarker i forbindelse med klostrene.
Ludvik den 14. kalte vin fra Tokaj «Vinenes konge – Kongenes vin» om vinene han smakte på 1700-tallet.
Østerrike-Ungarn var en forent nasjon (et såkalt dobbeltmonarki) fra 1867-1918 og deler derfor mange av de samme druesortene.
I likhet med andre land ble det produsert mye billig bulkvin etter andre verdenskrig, på 90-tallet snur dette og flere blir interessert i kvalitetsvin.

Flash

Ungarn er fordelt på 22 vinområder, delt av Donau på midten, og de produserer mest hvitvin.

Kjente områder:
I vest ligger Balatonsjøen, Somlò, Sopron, Szekszàrd og Villàny-Siklòs.
I øst finner man Eger, kjent for okseblodvinen av druen Kadarka kalt Egri Bikavèr.
I nord Tokaj-Hegyalja.

Av lokale druer så er de røde Kèfrankos (Blaüfrankisch) og Kadarka (Gamza) kjent.
Furmint, Hàrslevelü, Szürkerbaràt (pinot gris), Juhfark, Leànyka, Ezerjò og Kèknuelü (Picolit) er kjente grønne druer.

Tokaj.
Tokaj er en vin (og et område) som er kjent i hele verden, det ligger i nord i Ungarn ca. 400 meter over havet. Området ligger ved føttene til Karpatene, fjellkjedene som grenser mot Slovakia, og mellom to elver, noe som gir perfekte forhold for botrytis.
Her er det varme somre, fuktig høst og kalde korte vintre, jordsmonnet er mineralrikt og består av vulkansk leire.
Etter nedgangen under kommunistene har mange utenlandske investorer hjulpet området i gang igjen, spesielt franskmennene.

Tokajvin ble klassifisert så tidlig som i 1641 og det finnes flere rangeringer av den:
Astali Bor = Bordvin.
Minösègi Bor = Kvalitetsvin.
Special Quality Wine = Kun søte viner, kun 50 cl med segl på flasken.
De skal lagres 3-6 år på Gönc (136 l fat), står det Aszùesszencia er den lagret +2 år på flaske.

Tokaj lages på druene Furmint, Hàrslevelü, Zeta, Kabar, Kövérszőlő og Muscat.
Man lager først en basevin på uthevede druer, så tilsetter man Puttonyos.
Aszù betyr botrytiserte druer og 1 Puttonyos = 25 kg botrytiserte druer.
Det er ulike sødmegrader under betegnelsen Puttonyos, fra 3-6, hvor 3 har 60 gram restsukker per liter og 6 har 150.
Så kommer Aszùessenzencia med 180 gram og Esszencia med over 250 gram restsukker.
Tokaj Szamordoni er en vin lagd på hele drueklaser delvis angrepet av botrytis, her betyr Edes = søt, Szàraz = tørr. Denne lagres 3 år.

Jeg har skrevet flere artikler om Ungarn når det gjelder vin, her er det tips til vingårdsbesøk utenfor Budapest, tips til tørr Tokaj og en flott Chardonnay.

Bulgaria:

Bulgaria har et godt klima for vinproduksjon selv om det er et litt innklemt land ift. andre land. De har kontinentalt klima med varme somre noe Svartehavet til dels gjør mildere og gir kysten et middelhavsklima.

Bulgaria eksporterte mye vin til Russland etter andre verdenskrig, dessverre falt markedet sammen da Gorbatsjov skulle «kurere» Russland for alkoholmisbruk.
På 80- og 90-tallet eksporterer Bulgaria mye vin til Europa, mye vin av lav kvalitet basert på Cabernet Sauvignon og Bordeauxblend.
Etter hvert investerer mange utenlandske investorer i Bulgarsk vin, de får også europeiske vinlover og etter hvert blir de medlem i EU og landet er i dag på tur oppover når gjelder vin med kvalitet.
Landet har et unikt forhold mellom kvalitet og pris, noe som har gitt de et fortrinn i forhold andre Østeuropeiske land og det er ventet god kvalitet i årene som kommer.

bulgaria_wine_regions

Landet er delt opp i 5 hovedområder:

  • Donausletten, her produseres mest rødvin, viktige druer er Cabernet Sauvignon, Merlot og den loka druen Gamza.
  • Svartehavet, hvitvin dominerer i dette området, Chardonnay, Gewürztraminer, Sauvignon Blanc og lokaldruen Dimiat.
  • Rozovo Dolina / Rosenes dal, mest hvitvinsområde. Riesling og Misket er de to hvite druene som blir mest brukt. Litt rødvin.
  • Stroumadalen, et svært lovende område som produserer Melnik, både rød drue og område, samt Rubin (Nebbiolo og Syrah).
  • Thrakiasletten, rødvinsområde som fokuserer på Merlot, Cabernet Sauvignon og den lokale druen Mavrud.

Vinlovgivingen går ut på Vins de Tables og Vins de Pays, de med geografisk betegnelse heter DGO. De har også et AOC-system som heter Controliarn, kvalitetsviner som er modnet på trefat heter Kolektzione.

Romania:

Romania har 4000 år gammel vinhistorie, det er et latinsk land i slavisk innpakning sier noen, de har sterk fransk påvirkning noe du ser på druene.

De produserer mye vin men eksporterer lite, landet har veldig stort potensiale til vinproduksjon men mangler kapital.
Det er et kontinentalt klima med middelhavsklima ved kysten.

romanian-wine-regions

Landet er delt inn i 8 vinregioner, de viktigste vinområdene ligger mellom den Karpatiske fjellkjede og Svartehavet, på kartet ser du Moldova, Mutenia og Oltenia som produserer mesteparten av vinen i landet.
Moldova er kjent vinen Cotnari, en botrytisert søt vin, den har blitt fremstilt i mer enn 600 år!
I Mutenia og Oltena er det Dealu Mare som har skilt seg ut med internasjonale druesorter som Merlot, Pinot Noir og Cabernet Sauvignon.
Murfatlar som ligger ved Svartehavet er kjent for Chardonnay, Pinot Gris, Merlot og Cabernet Sauvignon.
Tarnave er ett av de eldste vinområdene og er kjent for hvitvin som minner om riesling fra Mosel (Feteasca).

Vinene er oppdelt i følgende klasser: Bordviner, viner av bedre kvalitet (VS), Viner med bedre kvalitet og angivelse av opprinnelse (VSO), Viner med bedre kvalitet og angivelse av opprinnelse og kvalitetsgrad (VSOC).

Hellas:

Det er vel ingen overraskelse at Hellas har lang vinhistorie når man tenker på romerne, de har til og med Dionysos, vinguden!
Man deler Hellas i 4 når det gjelder vin, Nord (Makedonia), Sentral (Thessalia), Sør (Peleponnes) og De greske øyer.
Det er varmt i Hellas og man finner de beste vinene ved vann (kyst/elv/innsjø) og i høyden helt opp til 1000 moh.
Santorini er kjent for sine gode viner og er ett av de beste vinområdene selv om man sliter mye med vind (her fikk de heller aldri phylloxera i motsetning til Kreta som ble hardt rammet).

Hellas fikk sin vinlov i 1971 og klassifiserer vinene sine på følgende måte:
OPE – Søte viner av Mavrodaphne og Muscat.
OPAP – tørre viner.
Reserva og Gran Reserva – 2 & 3 år på hvitviner, 3 & 4 år på røde.
Cava – Lang lagring, god kvalitetsbordvin.

Hellas har sin egen versjon av den bedre kjente italienske Vin Santo ved navn Vinsanto, men den mest kjente vinen er Retsina produsert med harpiks.

Jeg var jo i Hellas en tur med sønnen min i fjor sommer og var innom nærmeste vinhus, les om det her!

Kypros:

Kypros ble aldri angrepet av phylloxera, men de har ikke klart å slå seg skikkelig opp vinmessig selv om de har en av verdens eldste vinhistorie.

Det ble dyrket vindruer allerede i antikken, Richard Løvehjertes invasjon sørget for en oppsving på 1100-tallet og korsridderne anla gods med egne vinmarker. I 300 år etter den tyrkiske overtakelsen av øya lå vinproduksjonen brakk til England igjen tok over øya 1878.

Det har også vært politiske uroligheter som har satt stopper for vinproduksjonen.
De sliter også med dårlig infrastruktur i landet og klarer ikke å levere friske druer, derfor noe oksidert stil.
Det produseres mest druer til hetvin, sprit og likørproduksjon.

Tyrkia:

Det ikke mange tenker over er at Tyrkia har 4000 år lang vinhistorie, like lenge som Hellas! Den moderne vinmaking ble formelt startet i 1925 av Kemal Atatürk.
Det er selvfølgelig mindre utbredt med vindyrking her enn i andre land iom at mange er muslimer, druer blir mest brukt til å spise, men det produseres også en del vin som eksporteres.
Det er mest populært med Raki og øl.

%d bloggers like this: