Italia

Italia er, sammen med Frankrike, ett av verdens viktigste og eldste vindyrkingsland. Nylige arkeologiske funn viser at etruskerne var de første til å dyrke vindruer her på 700-tallet f.Kr.
Det har blitt produsert mye bulkvin i Italia siden da, det var ikke før på 1960-tallet at vin fikk status som nytelsesvare og ikke nødvendig kaloriinntak, da kom revolusjonen som har økt kvaliteten til det den er i dag.
Det er selvfølgelig stor forskjell fra region til region, men det kommer jeg nøyere inn på lenger ned.

Den Italienske vinloven (denne er i endring):

Italia fikk sin vinlov i 1963, kopiert av den franske systemet: DOC – Denominazione di Controllata. Den var i motsetning til den franske vinloven (AOC) ikke like kvalitetsbasert men basert på historiske forhold. «Classico» betyr historisk område, altså hjertet i området. Da Italienerne var veldig kvantitetsfokuserte på 60 og 70-tallet solgte de derfor store kvanta chianto, soave og valpolicella under DOC merking som nødvendigvis ikke var av god kvalitet. På 70-tallet kom det bordviner (Vino da Tavola) av mye bedre kvalitet enn DOC merkede viner og en forandring var i gjære. I 1980 kom DOCG (Denominazione di Controllata e Garantita) hvor «G» blant annet inneholder en smakstest og i 1992 IgT (Indicazione Geografica Tipica).

I dag finnes det:

  • 74 DOCG-områder.
  • 332 DOC-områder.
  • 118 IgT områder.

DOC-områder kan søke om opphøyelse til DOCG etter 5 år,

DOC og DOCG viner må tappes med naturkork, noen DOC kan tappes på BiB men ikke Riserva eller Superiore.

Vina Da Tavola lages med internasjonale druer.

De 4 største vinområdene i Italia, sortert etter produksjon/størrelse:

  1. Veneto / Veneto
  2. Emilia-Romagna / Puglia
  3. Sicilia / Sicilia
  4. Puglia

regions-of-italy-coloured-pdf

Piemonte:

Rundt 2/3 av vinen som produseres i Piemonte blir klassifisert som DOC(G) hvert år (Asti, Barbaresco, Barbera d`Asti, Barolo, Dolcetto, Gattinara, Roero, Langhe).

Piemontes mest kjente blå druer:

  • Nebbiolo (Nebbia – tåke. Modner sent, høy syre markant tanniner. Kirsebær, plommer, lakris, tjære)
  • Barbera (Italias vanligste drue, gir lette viner med kirsebærpreg. Mye syre, normalt lite tanniner)
  • Dolcetto (Betyr liten og søt men er tørr, ukomplisert vin. Kirsebær, solbær, lakris)
  • Brachetto (Gir lette aromatiske viner med jordbærpreg, rød versjon av moscato d`Asti)

Grønne druer:

  • Moscato (Den eldste druen i Piemonte, høy på sukker og aroma)
  • Chardonnay
  • Arneis («liten røver», vanskelig å dyrke. Lav på syre, oksideres lett. Aromatisk, mandelpreg)
  • Cortese (Gavi. Mandel, sitrus, gress)

Lombardia:

Rikeste regionen i Italia (Milano) men har lite kvalitetsviner, de har 5 DOCG og 21 DOC-områder, de to toppvinene i området er Franciacorta og Valtellina. Området er delt i tre, et nordlig «alpe»område med rødviner (Valtellina lagd av Nebbiolo/Chiavennasca) som er en «forlengelse av Piemonte», et midtre område med musserende vin, særlig Franciacorta som er lagd som champagne (Satèn tilsvarer Blancs de Blancs) og et sørlig område med bulkvin og musserende. I nord har de også en «amarone» kalt Sforzato.

Liguria:

Liguria er en fjellendt region og har 8 DOC viner, mest hvitvin. Vanskelig å dyrke druer i regionen da det er så bratt. Vingårdene er veldig små på grunn av Napoleons arvelov. Kjent for CinqueTerre, de fem landsbyene på UNESCO`s lister.

Røde druer:

  • Ciliegiolo
  • Ormeasco
  • Rossese
  • Sangiovese

Grønne druer:

  • Arbarola
  • Bosco
  • Pigato
  • Vermentino (blomster, epler fersken)

Emilia-Romagna:

Denne regionen er delt opp i to vinmessig, Emilia – musserende, Romagna – stille viner. Regionen er også mathovedstad og har et stort landbruksområde; Parma, pasta, parmesan, balsamico, bolognese. De har 2 DOCG viner og 24 DOC.

Røde druer:

  • Ancellotta
  • Barbera
  • Cabernet Sauvignon
  • Croatino
  • Lambrusco
  • Merlot
  • Sangiovese

Grønne druer:

  • Albana
  • Biancame
  • Bombino Bianco
  • Pignoletto
  • Trebbiano Romagnolo

Regionen er kjent for DOCG Albana di Romagna som kommer i 4 varianter fra tørr til passito og Lambrusco (både rød og hvit).

Trentino – Alto Adige:

Dette er en fjellrik region som grenser mot alpene og dolomittene, den er delt opp i to regioner; Bolzano i nord og Trentino i sør. Alto Adige (30% av vinproduksjonen) (syd Tyrol) var tidligere en del av Østerrike-Ungarn og bærer preg av dette mens Trentino (70% av vinproduksjonen) er Italiensk. Det er en sterk, selvstyrt region med lav arbeidsledighet. Vinmarkene ligger høyt og ved foten av fjellene, dette gir stor natt/dag temperaturforskjell. De har størst andel DOC viner i Italia til tross mange store kooperativer – de er kjent for høy kvalitet og samarbeider tett med bøndene.

De har 3 DOC som står for 85% av vinene i regionen.

Røde druer:

  • Lagrein
  • Schiava
  • Teroldego

Grønne druer:

  • Riesling
  • Gewürztraminer
  • Chardonnay
  •  Pinot Grigio

Trento er kjent for musserende viner (Ferrari).

Veneto:

Veneto er den største vinregionen i Italia, de har 14 DOCG og 25 DOC viner. De mest kjente områdene er Valpolicella og Soave. I forhold til klima gir Gardasjøen varme og det er her Classico-delen ligger de det er lettere å dyrke druer der.

Røde druer:

  • Corvina (Gir mye kropp, fylde og smak, kirsebær og mandler. Mottagelig for botrytis)
  • Corvinone (Ikke i slekt med Corvina, mer i slekt med Rondinella.Ofte brukt i viner med tørkede druer)
  • Rondinella (nøytral og kostnadseffektiv drue, gir farge, duft og struktur)
  • Molinara (syre og bitterhet)
  • Merlot
  • Raboso veronese (syre og tannin)

Grønne druer:

Garganega (medium syre, mandler epler, blomster)

Trebbiano di Soave (I slekt med verdicchio, bedre kvalitet)

Durello (lite brukt, men passer godt til musserende viner)

Prosecco/Glera (modner sent, mye syre, epler, pære, blomster, bitter finish)

I en Valpolicellavin (DOC) benyttes corvina (45-95%), corvinone (maks 50%) og rondinella (5-30%) samt opp til 15% andre druer.

I en passiotovin legger man de sunneste og søteste druene til tørk på tørkeloft (stråmatter/trekasser) fra høsting og frem til januar/februar, etter pressing og gjæring får man enten amarone eller recioto (For å få recioto stopper man gjæringen tidligere – mer restsukker). Ripasso fremstilles ved at vanlig valpolicella vin helles over druerestene etter amarone eller recioto og setter i gang en ny gjæring som blir til Ripasso.

I Valpolicella er det både modernister og tradisjonalister, her er forskjellen:

Modernistene/Tradisjonalistene

  • Små fat / Store fat
  • Moderne lufting på loft / naturlig lufting
  • Frisk og fruktig vin / botrytispreg
  • Pergola Veronese / cordone speronato

Soave betyr mild og blid, et treffende navn for området, det har også et eget classico område. Den viktigste druen er garganega, men den har lov til å bruke opp til 30% andre druesorter som Chardonnay, pinot Bianco og trebbiano di soave. En DOC soave skal ha et friskt preg av blomster og mandler.

Bardolino-området leverer viner i samme stil som valpolicella men er lysere og lettere i stil.

Øst-Veneto er kjent for musserende vin, da gjerne prosecco av druen glera.

Friuli-Venezia-Giulia (kalt Friuli):

Det er generelt Friuli man snakker om når det er vin fra dette området, de produserer mest hvite viner (60/40), en del av god kvalitet (4 DOCG, 9 DOC) men det eksporteres lite. Det ligger på grensen mot Slovenia og vinene bærer preg av italiensk, slavisk og germansk påvirkning. Området deles i Øst og Vest, Øst regnes som best,  Colli og Colli Orientale er hovedområdene. Området har veldig mange små vinbønder, 1-2 hektar. Friuli Picolit er en søt vin som er kjent fra Friuli.

De fleste druene i området er importerte, men de røde druene pignolo, refosco del Peducolo Rosso, Schioppentino og tazzalenghe og grønne Malvasia Istrana, pinot grigio, picolit, ribolla gialla og Friulano (Tokaj) er lokale. Mest brukt er Merlot og Pinot Grigio.

Grave DOC (merlot) er rød, de røde er ofte Bordeauxinspirert mens resten er ofte hvitvin, både tørre og søte.

Toscana:

Toscana er ett av de mest kjente vinområdene i Italia og er selvfølgelig mest kjent for Chianti, de fleste kjenner til det ikoniske rullende lavlandet.

Før var ikke chianti en kvalitetsvin, de ble solgt som bulkvin på den ikoniske bastflasken som mange husker. Kjente navn er Chianti Classico, Brunello di Montalcino, Vino Nobile di Montepulciano. Det finnes  DOCG viner og DOC. Området har laget vin lenge og er preget av historiske vinfamilier i motsetning til kooperativer. Barone Ricasoli «fant opp» chianti for 150 år siden, han tilsatte hvite druer for å gjøre vinen mer drikkeklar og lettere, det gjorde dessverre at mange brukte for mye grønne druer og chianti fikk et dårlig rykte. I dag er ikke grønne druer lov i Chianti Classico, kun i vanlig chianti og da under 10 % malvasia eller trebbiano.

Italienerne har de siste 30 årene hatt et prosjekt, Chianti 2000, hvor de har forsket på hvilken sangioveseklone som er best, samt andre forhold i dyrkningen, dette har gjort at kvaliteten har økt markant. Chianti er oppdelt i 4 med  7 underområder hvor Chianti Rùfina regnes som den beste.

En supertoscaner er en kvalitetsvin som ikke oppfølger reglene til å bli en DOC/DOCG, de kom som en motreaksjon på de «dårlige» chiantiene som kom for 30-40 år siden.

Grønne druer:

  • Malvasia
  • Trebbiano (Frisk og fruktig men varer ikke lenge, også kjent som ugni Blanc i cognac)
  • Vernaccia di San Gimignano (Litt anonym ung, men fin syre og en del sitrus)
  • Vermentino
  • Chardonnay
  • Ansonica
  • Pinot Bianco

Røde druer:

  • Sangiovese (Hoveddruen, muterer lett, varierer på kvalitet, høy syre og tanniner. Kirsebær, jord, animalsk, støv, teblader)
  • Canaiolo (gir frukt og myke tanniner, perfekt til tørking (governo) da den ikke råtner fort)
  • Merlot
  • Colorino (Mørk, gir farge og litt struktur)
  • Syrah
  • Cillegiolo
  • Cabernet Sauvignon
  • Aleatico
  • Cabernet Franc
  • Mammolo (gir distinkt fiol aroma)

Det finnes to hovedkloner av Sangiovese, Sangiovese grosso som brukes i Brunello og Vino Nobile og Sangiovese Piccolo i Chianti.

Brunello må lages av 100% sangiovese og må lagres minst 4 år (5 for Riserva), herav to på fat, før salg. Undervinen Rosso di Montalcino har totalt 1 års lagringstid hvorav 6 måneder på fat. Vino Nobile er en «billigvariant» av brunello, bruker sangiovese pluss andre druer og lagres i 2 år før salg.

Den eneste hvite DOCG vinen er Vernaccia di San Gimignano.

Det produseres også Vin Santo i Toscana, en søt vin produsert på trebbiano eller malvasia.

Marche:

Marche ligger midt i Italia, før var de kjent for oksidert vin på amforaflasker, i dag er de kjent for noen av de beste friske, mineralske hvitvinene i landet. Det er 50/50 % rød/hvitvin og de har 5 DOCG og 15 DOC. De har et høyt antall kooperativer og det er druen verdicchio som står for halvparten av alle vinene som blir produsert.

Grønne druer:

  • Verdicchio (høy syre, intens aroma av tropisk frukt og anis)
  • Trebbiano Toscano
  • Bombino Bianco
  • Bianchello

Røde druer:

  • Sangiovese
  • Montepulciano (Rik på farge, mye tanniner, alkoholrik, frukt og animalsk preg, robust og modner sent)
  • Lacrima (Lav på tanniner, tåreformet)
  • Vernaccia nera

Umbria:

Umbria er Italias grønne hjerte, en anonym vinregion som er kjent for Ovriveto, Montfalco Sagrantino og Torgiano.

Grønne druer:

  • Chardonnay
  • Grechetto (lokal drue, kommer fra grekland.
  • Malvasia del Chianti
  • Trebbiano Toscano

Røde druer:

  • Cabernet Sauvignon
  • Merlot
  • Sagrantino (lokal drue, betyr hellig – altervin. Tykt skall, mye farge, tanniner, syre, sukker)
  • Sangiovese

Har 2 DOCG og 11 DOC samt dyre  «Superumbriere».

Abruzzo og Molise:

65% av Abruzzo er dekt av fjell, er plaget noe med jordskjelv men det er også Europas grønneste region med 3 nasjonalparker og 33 nasjonalreservater. Abruzzo er Italias 5. mest vinproduserende vinregion men bare ca. 20% er DOC. (1 DOCG – 8 DOC) Vinmarkene ligger i Øst med kjølig påvirkning fra Adriaterhavet. De har mange store kooperativer og tillater store utbytter av plantene, ca. 75% av vinproduksjonen kommer fra kooperativer. Det produseres 60/40 rødvin/hvitvin med fokus på lette viner som kan konsumeres unge, de lager også noe gode rosèviner.

Grønne druer:

  • Trebbiano Abruzzese
  • Bombino Bianco
  • Trebbiano Toscano
  • Peccorino
  • Passerina

Røde druer:

  • Montepulciano (Rik på farge, mye tanniner, alkoholrik, frukt og animalsk preg, robust og modner sent)
  • Sangiovese

Molise produserer nesten ikke vin men har 3 DOC viner (DOC Biferno mest kjent), de har disse grønne druene:

  • Trebbiano Toscano
  • Greco
  • Falanghina

og disse røde:

  • Aglianico
  • Montepulciano
  • Tintilia

Lazio:

Lazio (Roma) har 3 DOCG og 27 DOC, de produserer mest hvitvin og det er her vi finner Est!Est!!Est!!! og Frascati DOC. Det er en anonym vinregion på grunn av anonyme druer og kjedelige viner som er produsert med høyt tillatt utbytte på druer. Området domineres av store vinhus og kooperativer som kjøper druer av små vinprodusenter.

Grønne druer:

  • Malvasia del Lazio (Begge Malvasiaklonene gir viner med lav syre og mye friskhet, del Lazio har bedre kvalitet en di candida og er på tur oppover)
  • Malvasia bianca di candida
  • Trebbiano Toscano
  • Trebbiano Giallo

Røde druer:

  • Montepulciano
  • Sangiovese
  • Cesanese di commune
  • Cesanese d`Affile

Campania:

Campania består av 5 provinser; Avellino, Benevento, Salerno, Caserta og Napoli (og Ischia og Capri). Her er det stor gresk påvirkning, vinhistorien her kan telle hele 3000 år tilbake. Det er ikke før de 20 siste årene kvaliteten har gått oppover etter Phylloxera og etterfølgende bulkvinproduksjon. Jordsmonnet her er vulkanholdig og overraskende kjølig til ligge så langt sør.

De har 4 DOCG og 15 DOC, mest kjent er Taurasi DOCG produsert på aglianico med stramme tanniner, mye syre og god lagringsevne, Fiano di Avellino DOCG med sitt blomsterpreg og tropisk frukt og Greco di Tufo med mye fylde, urter og mandler.

Falernum er en sagnomsust (sterk?)vin fra området i romertiden, selv om ingen vet noe særlig om den. I dag er Falernum en DOC som lages i en hvit (falanghina) og en rød utgave (aglianico).

Grønne druer:

  • Greco
  • Falanghina
  • Fiano
  • Trebbiano Toscano
  • Coda di Volpe Bianco
  • Chardonnay
  • Asprinio
  • Forastera
  • Biancolella

Røde druer:

  • Aglianico
  • Primitivo
  • Piedirosso
  • Sangiovese
  • Merlot
  • Barbera
  • Cabernet Sauvignon
  • Casavecchia
  • Guarnacchia

Når de lager Aspirino d`Averso DOC bruker de ofte en gammel oppbindingsmetode fra etruskerne, de lar vinplantene bli veldig høye, opptil 15 meter høye.

Vinhuset Feudi San Gregorio er nok kjent for mange nordmenn. Vesuvio DOC er fra Napoli, nær Vesuv, her har de et spennende navn på noen av vinene: Lacrima Christi, Jesu tårer, den har 1-1.5& mer alkohol.

For Ischia er vin økonomisk viktig, spesielt er druen Biancolella mye brukt.

Puglia:
Hælen i Italia har i mange år vært kjent for å produsere bulkvin, dette skjer ofte i slike sørlige varme vinregioner (de blir ikke påvirket av Appenninene), men har de siste 15 årene gjennomgått en revolusjon når det gjelder vin med både nye generasjoner vinmakere og nyetableringer, det har kommet mange såkalte Flying winemakers. En del av kooperativene (som består av 60% av vinen) har også skiftet fokus, fra bulk til flaske, godt hjulpet av subsidier fra EU. Opprinnelseslandet til Doppio Passo, nordmenns store favoritt.

Grønne druer:

  • Bombino bianco
  • Moscato reale
  • Trebbiano Toscano
  • Verdeca, vermouth (Eple, krydder, fruktig. God fylde og syre.)

Røde druer:

  • Aglianico
  • Bombino ner
  • Sangiovese
  • Montepulciano
  • Uva di troia (god frukt, saftig, fyldig, aromatisk, duft av roser, sent moden)
  • Primitivo/Zinfandel (tidlig moden, høy på alkohol, lav syre, blåbær, plommer, krydder, ofte litt bitter ettersmak)
  • Malvasia Nera (mørke plommer, saftig)
  • Negroamaro (Sort, bitter, mørk farge, god struktur, jordlig, medisinal)

De har 4 DOCG, 27 DOC. Et kjent landområde er Salento som er en halvøy, selve hælen, her lages mye god Primitivo.

Basilicata:

I denne regionen produseres det mye frukt og grønnsaker, det produseres lite vin og mye av den er bulk. De har kun en DOCG, Aglianico del Vulture Superiore (kalt Il Barolo del Sud), samt 4 DOC. Hoveddruen i området er Aglianico og den dyrkes i skråningen mot vulkanen Monte Vulture.

Calabria:

Noe større en Basilicata og den sydligste fastlands-vinregionen i Italia har Calbria 9 DOC viner hvorav Cirò er den mest kjente til tross for at også dette er en fattig region med mye landbruk. Kjent for Italiaentusiaster er nok også produsenten Odoardi som har satt søkelys på Savuto og Scavigna. Av druer har de den grønne Greco Bianco og de røde Gaglioppo (tørket frukt, svisker, krydder, markante tanniner, lav syre. tåler mye sterk sol men har utfordringer med oksidering) og Maglioppo (lavt utbytte, mye farge, aromatisk med kirsebærpreg, saftig, god tannin og syre).

Sicilia:
Sicilia er den største Italienske vinregionen (i areal – nr 3. i volum) og har veldig variert landskap, fra høye vulkanske områder til lavland og småfjell. Området har tidligere vært kjent for hetvinen Marsala, bulkvin fra de store kooperativene og vermouth, i dag har endelig landet gått gjennom en revolusjon, nye generasjoner med flying winemakers og subsidier fra EU har gjort at øyas rykte har blitt betraktelig bedre når det gjelder vin. Det produseres mer hvitvin enn rødvin og øya har 1 DOCG, Cerasuolo di Vittoria og 23 DOC viner.

Grønne druer (de bruker i tillegg mye internasjonale druer):

  • Inzola (Lette friske viner med lukt av eple, nøtter og blomster)
  • Carricante (Frisk syre med blomster, eple og pære)
  • Catarotto Bianco (God fylde, litt besk, god i blandinger, primært marsala)
  • Greciano
  • Grillo (Før mye marsala, nå mer kvalitet)
  • Malvasia
  • Zibbio

Røde druer (de bruker i tillegg mye internasjonale druer):

  • Nero d`Avola (Mørke bær, plommer, krydder, lakris, rik god struktur)
  • Nerello Mascalese (Mørk farge, krydder, skogsbær, plommer, god syre)
  • Frappato (lys farge, kirsebær, høy syre)

De har også flere vinproduserende småøyer i regionen, Pantelleria lager interessante viner samt de Lipariske øyer.

Sardinia:

I Sardinia har de også kun en DOCG, Vermentini di Gallura, og 17 DOC viner. Som mange andre vinregioner har de siste 20 årene vært preget av en revolusjon og stor kvalitetsforbedring av vinen, EU støtte og mer kvalitetsbevisste kooperativer samt noen nye vinmakere har skylden for dette.

Av druer har de de grønne:

  • Vermentino (Rolle i Provence)(Preget av blomster, eple og fersken)
  • Vernaccio di Oristano
  • Nasco
  • Nugarus

Røde druer:

  • Connonau (grenache i Fr.)
  • Carignano
  • Monica
  • Bovale

Advertisements
%d bloggers like this: