Østerrike har et kontinentalt klima der hvor landskapet ikke ligger for høyt og har mange egne druesorter, spesielt kjent er grüner vetliner og blaufränkisch.
De har faktisk funnet spor av vinproduksjon i landet helt tilbake til 700-tallet… Før Kristus!
Det er selvfølgelig romerne som har æren av å spre vinen til dette og mange andre land i Europa og som hos sine naboland er det munkene som holdt liv i vinmakingstradisjonen til utover 1200-tallet, det er faktisk allerede i denne perioden at de beste vinmarkene får sine navn!
De får phylloxera på 1800-tallet og når de er på tur oppover igjen etter vinlusen får de i 1907 en vinlovgivning som ligner på Tyskland sin, altså da ift. mostvekst/sødme i vinen (generelt er vin fra Østerrike tørrere en tyske).

I 1985 skjer en stor skandale, etter årevis med bulkvinproduksjon tilsetter en liten gruppe vinmakere dietylenglykol (frostvæske) i vinen for å gi et bedre inntrykk av sødme og fylde, samme år redefineres vinloven.
I 1995 blir de medlem i EU og må tilpasse vinlovene sine deretter og i 2003 får de DAC (Districtus Austria Contaollatus), kvalitetsvin med geografisk opprinnelse.

De produserer mer hvitvin enn rødvin i Østerrike og de har mange små produsenter som produserer både vin og matvarer. Heuriger er begrep som er mye brukt, det er en lov fra 1700-tallet som gir innbyggerne lov til å selge egenprodusert mat og drikke fra hjemmene/gårdene sine!

Det største vinområdet er Niederösterreich, Burgenland på andre, Steiermark på tredje og Wien som minste, landet har også to «konstruerte» områder som tar med seg kvalitetsviner som ikke ligger i noen av de klassiske distriktene under de nevnte kalt Weinland Österreich og Bergland Österreich.

Vinlovgiving.
Etter frostvæskeskandalen hvor 99% av Østerisk vin forsvant over natten har de nå et ekstremt kontrollert system innen vinmakingen.

Klassifiseringene er som følger:

Tafelwein (Den enkleste bordvinen som det er tillatt å chaptalisere og druer fra flere regioner kan blandes)

Landwein (Ett hakk bedre (max 11,5% / 6 g sukker), druer fra samme region, men her er det også tillatt å chaptalisere)

Qualitätswein (DAC – Klassifikasjonen kan finnes på etiketten til viner fra enkelte områder. kan chaptaliseres med unntak av underkategorien Kabinett (max 12,7% / 9 g) I tillegg opererer vinområdet Wachau med egne kvalitetskategorier. Alle har et rødt og hvitt segl på korken.)

Qualitätswein mit Prädikat (QmP, kan ikke chaptaliseres eller brukes süssreserve som i Tyskland)

Qualitätswein mit Prädikat har følgende underkategorier:

Spätlese – modne druer, lagres til 1. mars
Auslese – druesortering, overmodne druer
Strohwein – lages av i minst tre måneder lufttørkede overmodne druer, opprinnelig tøket på stråmatter (underkategori av Auslese)
Eiswein – druer plukket første frostnatt under minus 7 grader (underkategori av Auslese)
Bergwein – skråninger/terrasser med minst 26% helling
Beerenauslese (BA) – ofte botrytiserte druer
Ausbruch – allitd botrytiserte druer og høyere mostvekt enn forrige
Trockenbeerenauslese (TBA) – sterkt botrytiserte druer.

De har 15 DAC-områder;

• Niederösterreich: Kamptal DAC, Kremstal DAC, Traisental DAC, Weinviertel DAC, Wachau DAC og Carnuntum DAC.
• Burgenland: Neusiedlersee DAC, Leithaberg DAC, Rosalia DAC, Mittelburgenland DAC og Eisenberg DAC.
• Wien (Vienna): Wiener Gemischter Satz DAC
• Steiermark: Südsteiermark DAC, Vulkanlandsteiermark DAC og Weststeiermark DAC.