Sør-Amerika

Sør-Amerika er et stort kontinent med mange vinproduserende land, de to viktigste er Argentina og Chile.
Brasil, Uruguay, Peru og Bolivia kommer i synkende rekkefølge når det gjelder produksjon.

Vinplanter kom tidlig til Sør-Amerika (1500-tallet), men i likhet med mange andre vinland så ble det ikke lagd slik vin vi tenker på i dag før sent, noe som legger Sør-Amerika i kategorien Den Nye Verden.
Det eldste vinproduserende landet på det amerikanske kontinentet er faktisk Mexico takket være conquistadorene som hadde med seg vinplanter slik at de fikk produsert altervin.
På 1900-tallet kom det mange spanske, portugisiske, franske og italienske immigranter til denne verdensdelen, noe som satte fart i vinproduksjonen.

Argentina.

Landet er mest påvirket av Italienere og Spanjoler da det var stor immigrering fra nettopp de landene, de har de siste 150 årene vært et folk som har drukket mye vin men da bulkvin.
Argentina har tradisjonelt ikke hatt så stort fokus på eksport, men de siste 10 årene, etter den økonomiske krisen, har de hatt større fokus på kvalitetssikring av vin og eksport.
De er i dag verdens 5.mest vinproduserende land.
Argentina elsker den originalt franske druen Malbec og har trykket denne druen til sitt bryst og man finner mange spennende viner med denne druen, de har også en egen hvitvinsdrue: Torrontés.

Malbec er i Argentina en liten drue med mye farge, fruktig og fyldig og gir viner med aroma av mørke bær, plommer, blekk og anis, den har ofte en bløt tanninstruktur i motsetning til i Frankrike hvor den har litt tøffere tanniner.

Torrontès minner om Muscat eller Gewürztraminer, den er aromatisk med lav syre og mye pære, krydder og aprikos. Den finnes i tre typer: riojana, mendocino og sanjuanino.

Som dere ser er Argentina et langstrakt og bredt land, det er unikt på den måten at det har vinområder mellom 22-42 breddegrad, har verdens høyeste vinmarker og har ekstremt store forskjeller når det gjelder klima, topografi og jordsmonn. Dag og nattetemperatur har stor forskjell, faktisk opp mot 20 grader.
De planter vin i over 3000 meters høyde og gjennomsnitten er faktisk 900 moh. når det gjelder høyde på vinmarker.
De har tropisk klima i nord, kontinentalt på midten og arktisk klima i sør og selvfølgelig påvirkes de av Andesfjellene.
De sliter med haglstormer om sommeren som kan ødelegge mye av vinmarkene, mange bruker nett over plantene for å beskytte de, men nettene beskytter også litt mot solen og kan påvirke modningen negativt.
De har mye vinmarker opp mot foten av Andesfjellene, især Mendoza, da fjellet beskyttet mot annet klima og skiller ut rent og godt vann fra issmelting.
Mange bruker pergolaoppbinding fordi de har så tynt UV-lag i landet og herav sterkt sollys, da får druene god beskyttelse selv om druene selv utvikler tykt skall for å beskytte seg. Mange bruker også den «vanlige» metoden med espalier system.
Mange bruker såkalt flood irrigation, de oversvømmer vinmarkene og lar det tørke, dette er også positivt mot vinlus. Noen bruker dryppvanning men da dette ikke hjelper mot vinlus har de måttet plante resistente amerikanske grunnstammer.

Vinlovgivning (kom så sent som i 2004).

De har to inndelinger; IG (Indicacion Geografica) og DOC (Denominacion de Origen Controlada).
IG består av regioner, underområder og soner mens DOC består av to områder (Lujan de Cuyo og San Rafael).

Argentina er delt opp i tre store regioner:

The North:

Salta
Catamarca

The North er det eldste vinområdet i Argentina og hard verdens mest høytliggende vinmarker. Her er det tørt, masse sol og lite nedbør. Området er kjent for gode viner produsert på torrontès, men de produserer også noe rødt.

The Middle: Cuyo

La Rioja
Mendoza
San Juan

Cuyo betyr «land of the desert», her er vi rett ved foten til Andesfjellene og området er preget av ørkenlandskap. Dette er den største vinregionen i Sør-Amerika og 80% av vinen her produseres i Mendoza. Det er her de to DOC-områdene ligger.
Det er indianerne som har skapt vannkanaler fra Andes for å vanne vinmarkene her.

The South: Patagonia

Rio Negro
Neuqen

Patagonia er et ganske nytt vinområde og har kjølig klima. Rio Negro er kjent for Pinot noir mens Neuqen er kjent for malbec. Det lages mye «europeiske» viner her på grunn av klimaet, riesling, Sauvignon Blanc, merlot osv.

Chile.

Chile er helt unikt iom at det er det eneste av de større vinlandene uten påvist phylloxera og i likhet med nabolandet Argentina har det hatt stor utvikling de siste 10 årene og Chile ligger på 8. plass over verdens mest vinproduserende land.
Chile er et langt og smalt land og er kun 175 km bredt, det produseres vin mellom den 20. og 40. breddegrad.

Chile hadde sin storhetstid på 1800-tallet da de ble frigjort fra spanjolene og de franske emigrantene kom, de slipper som nevnt unna vinlusen og vinen i landet hevder seg i internasjonale konkurranser. På 1970-tallet kommer nedturen da det blir diktatur under Pinochet, det drikkes mindre vin, mindre eksporteres og mange vinmarker brakklegges.
På 90-tallet begynner vinindustrien i landet å gå oppover igjen, druen Merlot Chileno bekreftes å være Carmenere, det plantes nye internasjonale sorter, det fokuseres mer på kvalitet og det blir gjort store investeringer i vinindustrien både fra lokale og internasjonale investorer.
Chile har 4 fordeler for å lykkes: Phylloxera fri vinmarker, Carmenere, kunstvanning og lettdyrkede marker.
Videre satsetes det også på å minske utbyttet av druer og man har fått interesse av økologisk og biodynamisk druedyrking.

Chilensk vin er fruktdrevet og har lite eikepreg, det er lettdrikkelige viner.

Av røde druer plantes det Cabernet Sauvignon, Merlot, Carmenere, syrah, pinot noir og cabernet franc i synkende rekkefølge.
Grønne druer: Sauvignon Blanc, Pais (Criolla i Argentina), Chardonnay, Muscat d`Alexandrie, Riesling, viognier og Gewürztraminer.

Vinlovgivning:

Denominaciones de Origen (DO) kom i 1995 og landet er delt opp i 5 regioner; Atacama, Coquimbo, Aconcagua, Central Valley og Sur.
De er så delt opp i Subregioner (dalfører osv.), soner og subsoner.

Atacama produserer mest druer til Pico, Chiles brennevin, og most.
Coquimbo har tre subregioner; Elqui, Limari og Choapa. Elqui og Limari er mest kjent for kvalitetsviner av cabernet Sauvignon, merlot, syrah og Chardonnay.
Aconcagua har tre subregioner: Aconcagua, Casablanca og Sant Antonio. De to sistnevnte er ypperlige områder for pinot noir og hvitvinsdruer da de er påvirket av kalde strømmer og har kjøligere klima.
Central Vally er delt inn i Maule, Rapel, Maipo og Curico. Her er det en del rødvin men også noe hvitvin da det også påvirkes litt av kalde strømmer og høyere beplantede vinmarker.
Region del Sur er delt opp i Bio-bio, Itata og Maleco. Her er det mye riesling, gewürztraminer, Chardonnay og pinot noir.

Uruguay:
Uruguay er et lite og fuktig land påvirket av kysten med helt annet klima enn sine naboland.
Godt over 90 % av vinen som produseres her drikkes i landet og det er franske varieteter som er dominerende.
De har Tannat som signaturdrue, tatt med av baskiske immigranter på 1800-tallet, som trives godt i landet og gir tanninrike viner.
De er under utvikling som vinland og produsenter å merke seg er Carrau, Pisano og Garzòn.

Brasil:

Landet er veldig stort men har vanskelige vekstforhold for druer da det er så varmt og fuktig (tropisk).
Man kan ha opptil 5 innhøstninger på 3 år da druene vokser veldig raskt.
De få vinene av kvalitet som produseres kommer fra sør i landet.
Det er økende utvikling og stor interesse for vindyrking i landet så det blir spennende å se hvordan det går i framtiden.
Store aktører som Möet og Martini har investert både penger og internasjonale drueplanter i landet på grunn av potensialet til musserende og hvitvin.
De har allerede fått sin første appellasjon; Vale dos Vinhedos.

Peru:

Peru var det første landet til i drive systematisk vinfremstilling i Sør-Amerika og hadde fra 1500-tallet til slutten av 1800-tallet store områder med druedyrking.
Etter phylloxeraen ble mye lagt brakk.
I dag er mesteparten av vinmarkene anlagt rundt byen Pisco og sørpå rundt Ica.
Man kan høste to ganger i året da vintrene er milde og somrene varme.