Spania er det 3. største vinlandet i Europa ift. produksjon og har verdens største vinmarksareal, det er et gammelt vinland – men det skjer også mye nytt!
Fønikerne lagde antageligvis vin for 3000 år siden men landet fikk en skikkelig oppsving under romertiden, som så mange andre land.
Da Spania var underlagt araberne ble det derimot en sterk nedtur for vinproduksjonen da muslimer ikke drikker alkohol.
På 1600- og 1700-tallet ble vinproduksjonen økt igjen, på 1800-tallet kom mange franske vinbønder til landet på grunn av vinlusen og dette får en sterk innflytelse på vinen, særlig i nord.
Phylloxera herjer også her men noe senere enn for eksempel Frankrike.
Landet blir preget av begge verdenskriger samt Francoeperioden, men når Spania blir medlem i EU så får vinindustrien en sterk oppsving som har ført til at landet er der det er i dag.

Spania ligger høyt, Madrid er verdens høyeste hovedstad. Mange vinmarker og områder ligger også veldig høyt i forhold til nabolandene.

Før har det vært velig vanlig at vinbønder selger druer til Bodegaer som lager selve vinen, nå er utviklingen at vinbøndene lager sin egen vin.

Rioja var det første området som fikk vinlover i 1926.

Man kan dele Spania inn i 6 uoffisielle vinregioner: Øvre del av Ebro (blant annet Rioja), Catalonia (Barcelona og cava, Penedes), Duero-dalen, Nord-vest (Galicia), Levanten (Valencia) og Castilla La Mancha.

Catalonia:

Her ligger kjente Barcelona og Penedes og her kommer den kjente musserende vinen Cava fra.

Cava blir lagd på Metodo Tradicional og ble «oppfunnet» av Manuel Raventos hos Codorñiu i 1872, druene som blir brukt er Macabeo (aroma, finesse, frukt, friskhet), Xarel.lo (struktur, karakter, fylde, syre) og Parallada (eleganse, struktur).
Krav til lagring på cava er 9 måneder, på Gran Reserva er det 30 måneder.
DO Cava har ingen geografisk tilhørighet men druer som brukes til cava skal ha egne vinmarker og ikke blandes med andre.

Penedes er på en måte den moderne vinmakingens vugge i Spania, det dyrkes mye cavadruer, Miguel Torres kommer fra denne regionen og de har mye internasjonale druer.
Området ble kjent da borgermesteren i Barcelona bestemte at området skulle være hovedleverandør til byen.

Priorato (priorat = kloster) er kjent for dyre kultviner, her har de gamle vinstokker (mest grenache) som gir veldig lite utbytte. Terrenget er bratt og bygd opp i terrasser.

Rioja er et av verdens mest kjente vinområde, her dyrkes tempranillo, garnacha, graciano og mazuelo på den røde siden og viura (macabeo), garnacha Blanca og malvasia riojana.
De er ganske påvirket av Bordeaux på grunn av de franske vinbøndene som flyktet fra brakke vinmarker etter vinlusen i Frankrike.
Rioja er delt inn i 3 områder; Rioja Alta, Rioja Baja, Rioja Alvesa.

Alta er varmt og tørt, påvirkes både av Atlanterhavet og Middelhavet. Her produseres kraftige viner, brukes mye i blandinger.
Baja har middelhavsklima, her er det mye garnacha og det produseres kraftige viner med mye frukt og alkohol.
Alvesa er påvirket av Atlanterhavet, her er kjølig, mye nedbør og det produseres lette og elegante viner med moderat alkohol.

Tradisjonalister bruker amerikanske fat, lang fatlagring, svakt oksidativt preg og tradisjonell blend. Modernistene bruker franske fat, lengre gjæring og skallkontakt (lavere temperatur), maceration carbonique, mer tempranillo og internasjonale druesorter.

Navarra har store klimatiske forskjeller, området har lenge vært kjent for sine garnachabaserte rosèviner. Det har 5 underområder: Tierra Estella (reserva og gran reserva rødviner – vanskelig klimatisk), Valdizarbe (kraftige rødviner, lagringsdyktige hvitviner), Baja Montana (saftige og friske rød- og rosèviner), Ribera Alta (saftige og fyldige, alkoholrike viner) og Ribera Baja (mye kraftige og fargerike viner, end del gammel garnacha).

De har en del internasjonale druer i tillegg til tempranillo, garnacha, mazuelo, graciano og macabeo. De har et eget uttrykk, Roble, som betyr at vinen har ligget 90 dager på fat.

Aragon er et gammelt kongedømme som regnes som hjemstedet til garnacha.

Castilla y Leon ligger nord og ganske høyt over havet, den vinproduserende delen kalles Ribera del Duero. Her kalles tempranillo tinta del pais og området er kjent for en del kultviner som Vega Sicilia. Det produseres mørke kraftige viner med mye syre og tanniner.

Galicia ligger nordvest, over Portugal, kjent for den aromatiske druen Albariño. Her bruker de ordet Pazo som kan sammenlignes med Chateau.

Castilla de la Mancha er det største vinområdet i Spania, det ligger midt i landet og bidrar med over 50% av landets vinproduksjon, dessverre med mye bulkvinproduksjon. Her dyrkes mye cencibel (tempranillo). Kjente DO`er er DO La Mancha og DO Valdepeñas. Det er her manchego kommer fra!

Levanten er kjent for havnebyen Valencia og bulkvinproduksjon. I DO Valencia produseres mye av druene Bobal og monastrell, men også mye hvitvin. I DO Alicante produseres mye rødvin og noe hetvin.

I Andalucia produserer de mye sherry, den blir lagd på palomino og den druen står for 94% av alle druer beplantet i området.

Druer:

Garnacha (Grenache Noir) er en robust drue som tåler mye varme (blir ikke lett stresset), er rik på alkohol, har lite syre, tannin og farge, den gir høy avkastning. Den oppbindes som bushwine og modner tidlig.
God blandingsdrue som bidrar med fylde og søtlig frukt, toner av bringebær, kirsebær, jordbær, kaffe, ingefær og lær.

Tempranillo er Spanias svar på Cabernet Sauvignon, temprano – modner tidlig. Mottagelig for sykdom men takler kaldt klima godt, tynt skall og lavt innhold av syre og sukker.
Den har preg av kirsebær, bringebær, bjørnebær, krydder, lær og tobakksblader.
Den kan også blir kalt tinta del pais, cencibel, ull de liebre.

Vinlovgivningen:

Man deler vinene inn i 5 nivåer:

Vino de Mesa (VdM) – bordvin.

Vino de la Tierra (VdlT) – IGP. Landvin med krav om druesort og årgang.

Denominacion de Origen (DO) – tilsvarer italiensk DOC/ fransk AOC.

Denominacion de Origen Calificada (DOCa) – tilsvarer italiensk DOCG. Gjelder kun Rioja og Priorato.

Denominacion do Pago Single Estate Wine – egen klassifisering for spesielt gode vinmarker/vingårder.

Lagring:

Joven (ung)	Brukes på viner som er høstet det ene året og solgt det andre
Sin Crianza	Brukes på viner som ikke har vært lagret på fat.
Crianza	Må ha minst 6 måneder på fat og modnes i to fulle kalenderår. Rioja og Ribera del Duero vil ha minst ett år på fat.
Reserva	Utvikles i minst tre år. Minst ett år på fat og ett år på flaske.
Gran Reserva	Utvikles i minst fem år. Minst to år på fat og tre år på flaske. De fleste Grand Reserva er oftes eldre.