Portugal, som er en del av den Iberiske halvøy sammen med Spania ligger på 10. plass når det kommer til vinproduksjon, det er et land i utvikling.
De har en lang vinhistorie preget av portvin (lovgivning 1756) og madeira, spesielt fikk landet en oppsving med eksport til England da de kriget med Frankrike på 1600-tallet, de ble rammet av phylloxera i 1870 og som Spania var de under diktatur på 1900-tallet som gjorde at utviklingen ikke skjedde helt naturlig, men fikk en oppsving igjen på grunn av EU. I dag har de mange kooperativer, men også mange små produsenter.
De har mye korktrær og produserer mye vinkorker.

Vinlovgivning:

• Denominacões de origem protegidas (DOP) – krav til område, druetype, avkastning, fremstilling, lagring og alkohol.
• Indicacões geogràficas protegidas (IGP)
• Vihno da Mesa

Reserva betyr vin fra en enkelt årgang, må godkjennes av smakspanel.
Garrefeira betyr 2 års lagring på fat, 1 på flaske (rød), 6 måneder på fat/tank og 6 måneder på flaske (hvit), de skal ha 0.5 % mer alkohol og godkjennes av smakspanel.

Vinregioner:

I Duriense finner vi DOP Douro og DOP Porto, her bruker de mye Touriga Nacional, Aragonez/Tinta Roriz(tempranillo) og Trincadeira/Tinta Amarella. Mest kjent her er selvfølgelig portvinen.
I portvin er det over 80 tillatte druer og man lager både røde og hvite, tørre og søte varianter.
De lager også noe god rødvin her, dette bevist av firmaet Ferreira og vinen Barca Velha.

Minho/Vinho Verde, Minho har kun en enkelt DOC, nemlig Vinho Verde (grønn vin), de lager mye vin på Alvarinho, Loureiro og Trajadura. Dette er et regnfullt og svært fruktbart område, tidligere preget av mye fattigdom. Det er her den kjente rosèvinen Mateus kommer fra.
Det produseres mest hvitvin, litt rødvin og noe rosè og brandy.
En Vinho Verde er syrlig og lett med toner av blomster og sitrusfrukter, den er lett perlende på grunn av malolaktisk gjæring som produserer CO2.

Transmontano ligger helt nord i landet, tidligere del av Douro. Her er det mye kooperativer.

I regionen Beiras finner vi kjente Dão og Barraida, her bruker de druene Encruzado, Jão, Bical, Fernao Pires og Baga. Dão var det første området som fikk bordsvinsappellasjon, men på grunn av at kooperativene fikk monopol på drueinnkjøp utviklet ikke regionen seg som ventet. Her produseres robuste og kraftige rødviner og litt mer kjedelige hvitviner.
Barraida har skilt seg ut med å kun produsere viner av druen Baga, i de senere årene har andre druer blitt tillatt.

Aljento har den grønne druen Roupeiro og de røde Aragonez/Tinta Roriz (tempranillo) og Trincadeira/Tinta Amarella. De er også veldig kjent for korkproduksjon.

I Lisboa finner vi Bucelas, en av de tre eldste appellasjonene i Portugal. Tidligere var det mye bulkvinproduksjon og druespritproduksjon til Portvin. De bruker den grønne druen Arinto og mange mener at området nå har kommet opp fra sitt gamle, litt mindre kvalitative ry og nå kan konkurrere med Vinho Verde.
Lisboa ble faktisk aldri rammet av phylloxera på grunn av det sandholdige jordsmonnet.

I det sørlige Portugal bruker de en del Periquita (Castelão) og Arinato.

Algarve er mest kjent for sine strender enn for vin, men de har lang hetvinstradisjon. Også her lages mye kork og sitrusfrukter.

Madeira, de fleste vet hva hetvinen Madeira er, men ikke at det er en øy 1200 km øst for Portugal. Les mer om både Madeira og Portvin i Hetvinskategorien.

Noen uttrykk man finner på flasken:

• Aguardente: brunt brennevin, brandy
• Adega: Vinprodusent
• Branco: Hvit
• Casta: Druesort
• Colheita: Innhøsting/Årgang
• Espumante: Musserende vin
• Maduro: Lagret (Brukes sjelden, da det kun er Vinho Verde som ikke er lagret.)
• Quinta: Vingård
• Reserva: Høykvalitetsvin av en enkelt årgang
• Seco: Tørr
• Tinto: Rød
• Verde: (Mots. Maduro) Fersk vin
• Vinho: Vin
• Vinha: Vinmark
• Vindima: Årgang