Drappier Carte d’Or Brut

Dette er egentlig en forsinket 17.mai champagne, men vet du hva? Jeg syns egentlig Champagne nesten smaker litt bedre i hverdagen enn til fest jeg…  Visste du at champagne aldri har vært billigere enn nå i forhold til inntekt? På starten av 1900-tallet kostet en flaske champagne det samme som en fransk arbeider tjente på ett år…

Vi ser på Drappier Carte d’Or Brut:

Drappier som ble opprettet i 1808 lager champagnene sine tilnærmet biodynamisk og fikk sin popularitet da president De Gaulle erklærte dette sitt favoritt champagnehus. De har lav innhøstning på druene (og da bedre kvalitet på druene som er igjen) og tilsetter minimalt med svovel.

Vinen er produsert på Pinot Noir 75%, Pinot Meunier 20%, Chardonnay 5%.

Visste du at Drappier er alene om kjempeflasken prima som inneholder 36 liter?

Nerdete som jeg er så liker jeg å lese meg opp om både vinhus, druer og produksjon når jeg smaker viner jeg ikke har smakt før, boken til Richard Juhlin, En duft av champagne, kan anbefales når det gjelder vinhus i Champagne!

IMG_2884

Så til vinen da. Den er veldig spretten og det fosser litt av den når jeg åpner den, en ivrig vin! Jeg kjenner en del gule epler i aromaen, jordbær og litt mineraler. Smaken er noe syrepreget men balansert, og de gule eplene fra lukten har blitt grønne. Preg av jordbær, bringebær, nøtter og en litt tørr utgang. Fin og kremet mousse.

Dette er en ung og frisk champagne som passer helt perfekt en mandag, tirsdag eller en fin anledning, meget prisverdig.

Produktet er tilsendt

Overnatt på et slott og smak vin hos Marchesi Alfieri i Piemonte!

Annonselenke

Her snakker vi om kinderegg når det kommer til feriedestinasjon, ikke bare lager Marchesi Alfieri utrolig flotte viner, de har også en spennende historie og et utrolig flott slott man kan overnatte rett ved siden av!
Marchesi Alfieri ligger i det historiske sentrumet av San Martino Alfieri, ca. 20 minutter med bil unna både Alba og Asti. Man kan lett bestille seg rom på Marchesi Alfieri her og de har utrolig elegant innredede rom med Wifi og alt man trenger, inkludert frokost. Jeg besøkte de i April.

Det har vært dyrket vin her lenge, allerede på 1300-tallet var det kultiverte vinmarker rundt eiendommen. I dag dyrkes det 21 hektar og de produserer ca 100.000 flasker i året (kun en av vinene er tilgjengelig i Norge). Jordsmonnet er leirholdig med en stor andel nedbrutt kalkstein. Det bidrar til å gi en delikat, syrlig og intens rødfruktdominert karakter, typisk for barbera fra Asti-sonen. Men vinene skal vi se nærmere på litt lenger ned.
Slottet, eller fortet på den tiden, ble satt opp i middelalderen og ble eid av en rik familie frem til den adelige Alfierifamilien tok over det i 1696. De gjorde det om til et flott slott i barokkstil og fortsatte å bygge på eiendommen de neste århundrene.
Moderniseringen av eiendommen, som ligger til grunn for dagens virksomhet, fant sted tidlig på 1980-tallet under ledelse av Carlo Alfieri, de holder fortsatt på med renovasjonen av noen av rommene som kommer til å bli helt nydelige etter hva jeg kunne se. Jeg kan se for meg at dette er et helt fantastisk sted å gifte seg, ballsaler i forskjellige størrelser med klassisk innredning, hageområdet….

I 1815 renoverte Marquis Carlo Emanuele Alfieri de store hageområdene på eiendommen, han ville ha en park i romantisk engelsk stil. Og parken er fortsatt et helt magisk sted å være, jeg fikk dessverre ikke så god tid til å utforske den da jeg måtte ta et veldig tidlig fly hjem, men det jeg så minnet om en hemmelig hage fra en eventyrverden… Ikke minst så har de en monumental eik, akkrurat hvor områdene Monferrato, Langa og Roero møtes!

Jeg blir møtt på vingården av Mario Olivero, ønologen hos Marchesi Alfieri og Sommelier Isella Zanutto. Mario er litt sliten etter noen dager på Vinitaly, men tar gjerne på seg å vise meg rundt i vinkjelleren og smake vin, mens min kvinnelige kollega tar meg med på en rundtur på eiendommen og ikke minst middag på en liten perle av en Michelin restaurant senere på kvelden.

Mario har vært vinmaker for Alfieri i 19 år og har bakgrunn fra Col d`Orcia. Det er utrolig moro å følge han gjennom vinkjelleren og høre han fortelle både om vinmarkene og historien til vinhuset. Han forteller blant annet at eierne av vinhuset fikk pinot noir (nero) i bryllupsgave, en litt spesiell gave da druen ikke er spesielt vanlig i området.
Foruten barbera d`’Asti dyrkes i dag moderate mengder pinot nero, nebbiolo og grignolino på eiendommen.
Det dyrkes to barbera d’`Asti’er, La Tota og Alfiera, der sistnevnte er husets prestisjevin og La Tota er den eneste som har nådd det norske markedet.
Alfieri har vinstokker som er opp mot 70 år gamle, Alfiera og La Tota produseres på grunnlag av ca 50 år gamle vinstokker.
Lagring og modning av disse to vinene foregår på franske eikfat av varierende størrelse og alder i ca 15 mnd. (Alfiera får en noe mer moderne touch i fremstillingen enn La Tota) Vinene lagres videre i 3-8 mnd før salg.
Jeg syns både Alfiera og La Tota er utrolig godt balanserte på smak, de har deilig frukt, kryddernoter, og sitter godt i munnen. De er gode bevis på hvor god Barbera faktisk kan bli! Hvis jeg må velge en favoritt blir det Alfiera, den har litt mer vaniljepreg i avslutningen og sitter best i min gane.

Oliver forteller også at de ofte høster litt før de andre i området, de er «på`n» som vi sier på norsk, og høster druene akkurat når de er modne.
En spesialitet hos Alfieri er grignolino, en nokså vanskelig drue å dyrke på grunn av sin delikate, nærmest roséaktige fruktkarakter og sitt høye innhold av tannin. Denne smaker jeg også, og jeg må si at jeg syns den er noe sær. Den er produsert på hvitvinsmetoden og er en lys og lett vin med tørre og markante tanniner. Ikke helt min stil.

De har også en musserende vin som er ganske god, produsert på pinot noir. Det samme er den røde vinen produsert på pinot, den har en lett og delikat aroma og utmerker seg egentlig ikke på noen områder. Grei drikkevin.
Nebbioloen deres fremstår som en klassisk nebbe fra området, godt balansert, god syre og fin struktur.

Siden jeg ankommer ganske sent er det ikke tid til mer enn å skifte å reise til Priocca med kollega Isella som jobber for Alfieri. Det tar under 10 minutter å kjøre, og det er det verd. Restauranten er nemlig Il Centro, en kjent Michelin restaurant i området. Her møtes vi av en hyggelig italiensk eier som raskt får oss til å føle oss som familie. Det er også derfor jeg legger vekk kamera og notatblokk under middagen, dette er knipset med mobil!

Og som dere ser spiser vi og drikker godt. De nydeligeste retter inkluderer risotto med trøffel, tartar av kalv, hare… Vi deler også en flott flaske vin til. Jeg avslutter måltidet med en grappa fra 1985 før vi farter mot hotellet igjen og nyter en god natts søvn. Hit kunne jeg godt tenke meg å komme tilbake med litt bedre tid!

Tur i samarbeid med I Vini del Piemonte.

Fredagscocktail: Sweet Honey Coffee.

Selv om vi er midt i juni kan det fortsatt være godt med noe varmende på kvelden, vi er ikke bortskjemt med tropenetter i Norge. Prøv derfor denne tvisten på Irish Coffe:


Du lager cocktailen på vanlig måte, men i stedet for å bruke irsk whiskey bruker du Jack Daniel’s Tennessee Honey!
Det gir drinken et spennende og deilig preg!

Jack Daniel’s Master Distiller no. 4

Jeg plukket med meg denne godsaken på taxfree i sommer, Jack Daniel’s Master Distiller no.4:

Dette er altså en spesial edition av Jack Daniel’s, så vidt jeg vet er det nr. 1 de selger på vinmonopolet mens jeg har da kjøpt no. 4.
Visste du at man kan registrere flasken sin på nettsidene deres å få sertifikat?

Jack Daniel`s har en 150 år lang historie, kun 7 menn har vært Master Distiller på alle de årene. Flasken jeg har, nummer 4., er dedikert til den eneste av mennene som ikke har vært familie, Jesse Gamble. En liten funfact er at han faktisk var avholds…

Tydelig bourbonvanilje og søtlig bananpreg på nesen, litt krydret og hint av røyk. Tydelig banan også på smak, rund og behagelig med karamelltoner og vanilje, litt brent tre på ettersmaken.

Jeg syns den er god til tross for noe i overkant bananpreg, mikset i en Manhattan er den ypperlig. Jeg kommer nok til å prøve de andre også når jeg får muligheten til det!

 

En aften med G.D. Vajra.

(Tidligere publisert hos Norske Vinklubbers Forbund)

Viner fra Piemonte har fått økt interesse i Norge de siste årene, mange har flyttet blikket fra de litt tyngre og søte vinene i Veneto til de mer tanninrike vinene fra Albaområdet.
En av produsentene fra Piemonte som er relativt kjent i Norge er G.D. Vajra og for en stund siden var Giuseppe Vaira i Norge for å snakke om vinhuset og presentere noen av vinene de har. Giuseppe er den som i dag driver vinhuset fra 1972, sammen med søsknene Francesca og Isidore.

Det er ingen tilfeldighet at Giuseppe Vaira tar turen til Norge, de har hele 17 produkter på vinmonopolet fra klassisk barolo, til mer utradisjonell riesling.
Og de selger mye, han møter derfor en fullsatt sal en fredags ettermiddag i Oslo, hvor han har tatt med seg 4 viner fra vinhuset sitt: Barolo Albe 2011, Barbera d`Alba 2014, Monterustico Dolcetto Dogliani 2015 og Langhe Rosso 2014.

Som nevt ble G.D. Vajra oprettet i 1972, det er altså en ganske ung vingård.
Den ble opprettet av Giuseppes far, Aldo, og han kalte den opp etter sin far Giuseppe Domenico.
Aldo var en «bygutt», født i Torino, selv om familien originalt kom fra Barolo.

Lykken skulle ha det til at som 15-åring ble han tatt av faren for å gå på en studentdemonstrasjon, dette gjorde at han i stedet for å få fortsette oppveksten i byen, ble sendt til besteforeldrene på landsbygda i Barolo.
Her ble han forelsket i de samme vinmarkene bestefaren hadde jobbet med og bestemte seg for å starte et nytt kapittel for familien innen vin.

Han var for ung til å få banklån da han startet i 1972 og han gikk definitivt mot strømmen i en tid da folk flyttet fra landet, ikke til.
Men hardt arbeid og dedikasjon betaler seg, han tør også prøve ting andre ikke tør, for eksempel å drive økologisk og plante riesling og pinot noir i et nebbiolo og barberapreget område.
På 80-tallet får han tittelen «the most modern of the traditionalists and the most traditional of the modernists», han har jobbet seg gjennom de vanskelige første årene, giftet seg og barna Giuseppe (1985), Francesca (1987) and Isidoro (1990) blir født.
Aldo og konen jobbet dedikert med vin i alle år, men de passet på å ikke snakke jobb rundt matbordet, de ble derfor positivt overrasket over at alle barna valgte samme vei som de.
«Å være et team er en drøm, den største drømmen til enhver forelder» sier Aldo i en video på nettsiden deres og den drømmen kan man si at de har lykkes med.

Vinmarkene ligger høyt, ca. 400 meters høyde ved landsbyen Vergne i Barolo og de har derfor en ganske kjølig stil på vinene sine.
I Oslo blir Giuseppe spurt fra publikum: «Hvorfor lager dere ikke bare barolo, den er jo god!»
Han svarer: «Vel, folk vil ha forskjellige ting til forskjellig tid, vi produserer alle vinene du trenger. Vi har Langhe Riesling til fisk, Moscato til dessert og Barolo til fest!».
Giuseppe forteller om vinhuset og vinproduksjonen med stort engasjement og humor, han har god kontakt med publikum og tar i mot alle spørsmål med stor kunnskap.
Han forteller at de kun tapper flasker når det er fullmåne og at de nå bruker kun organisk gjødsel, alt for å produsere en naturlig vin. Lite overlates til tilfeldighetene og de «enkleste» vinene får like mye tid og kjærlighet som de mest avanserte.
Etterpå tar han seg tid til å snakke med de som ønsker det.

Langhe Rosso 2014 (VP 3123601):

Vinen har en aroma av mørke og røde bær, litt krydder og florale toner, hint av fat. Den har god syre og faste tanniner, preg av røde bær og lang og varm avslutning med krydder.

Monterustico Dolcetto Dogliani 2015 (VP 6966501):

Ung og frisk på nesen, saftig preg av røde bær og rips i kombinasjon med mørkere frukt og lakris. Delikate bær med et litt parfymert preg, krydder, balansert syre og lang ettersmak med gode tanniner.

Barbera d`Alba 2014 (VP 1373701):

Vinen har en elegant aroma av røde bær i god balanse med kirsebær, plommer, krydder og hint av sjokolade og karamelltoner. Den er rund og fruktig, har et behagelig fatpreg og godt balansert med lang avslutning.

Barolo Albe 2011 (VP 4493001):

Aromaen er fint utviklet, fruktig preg med balanserte eiketoner. Den er rund og fruktdrevet med flotte kryddertoner og lang og deilig ettersmak.

De fire vinene vi smaker er gode representanter for vinhuset, de viser gjennomgående god kvalitet og er ikke minst gode og typeriktige viner i seg selv.

Les Domaines Auriol Blend No. 3 2017

Vi ser på enda en rosa terrassevin i dag, Les Domaines Auriol Blend No. 3 2017 kommer fra det franske vinhuset Les Domaines Auriol som har spesialisert seg på å lage kvalitetsviner etter folks behov. Være seg rosèvin i nedre prissjiktet eller AOC-viner.

Jeg syns designet er rustikk og kult, «handcrafted» er ordet som popper opp i hodet. Man får litt følelsen av å få servert en flaske vin hjemme hos vinmakeren. Vinen kommer forresten fra Languedoc-Roussillon.

Vinen er produsert på 100% grenache og har 12.5% alkohol.

Vinen har et friskt og fruktig preg, delikate røde bær, litt krydder og urter. Den er saftig, ganske konsentrert på smak med spenstig syre og et litt krydret preg, lang ettersmak. Passer veldig godt til hel, godt krydret stekt kylling!

Produktet er tilsendt

Ost og vintips.

Hvis du har lyst på et knalltips når det kommer til fransk ost og vin bør du ta turen til den andre siden min i dag: Kostholdsveiledning.com!

A Table Rosé 2017

I dag ser vi på en rosèvin som kommer i to praktiske formater; Pet-flaske og pose!

Dette er à Table! Rosé og A Table Rosé 2017, og de er altså franske rosèviner fra vinhuset Domaine de la Sangliere.
Vinhuset ble grunnlagt i 1980 da François Devictor slo seg ned i Provence, nærmere bestemt Bormes les Mimosas. Det er i dag Rémy og Olivier Devictor som driver vingården som produserer både hvit-, rød-, og rosèvin! Vinen vi ser på i dag er spesielt valgt og flasket av importøren.

Jeg liker konseptet med at vinen er lett å ta med på tur, super å ta med i hånda på vei til grillfest, putte i sekken eller bagen. Såklart gjør pose og Pet-flaske noe med holdbarheten, dette er ikke viner som kan ligge å lagres, men rosèvin bør jo uansett drikkes innen rimelig tid uansett innpakning!

Druesammensetningen er som følger: Cinsault 40%, Grenache 60% og vinen inneholder 13% alkohol.

Vinen har en frisk og fruktig nese av røde bær, litt sitrus, urter og drops. Den er bløt og fruktig på smak, god konsentrasjon, godt preg av røde bær og urter i ettersmaken. En super turvin i sommer, passer like godt til lett grillmat og grønnsaker som alene på fisketur.

Produktet er tilsendt

To sangria til sommerkosen!

En liten post med et Sangriatips i dag! Portugisiske Casal Garcia White Sangria og Casal Garcia Sangria er to aromatiserte viner som er supre nå til sommeren, du bare fyller et glass (eventuelt en bolle) med frukt og isbiter og voila! Du har sangria!

Vinene er lagd på tradisjonell portugisisk oppskrift og har 8% alkohol.

Den røde smaker mer «rødt», godt krydder, kanel, røde bær… Mens den hvite er mer sitrus og tropisk frukt-aktig! Den hvite har også litt mindre sukker og er ikke overveldende søt til å være en ferdigvariant. Husk at man kan tilsette både brennevin for å få drinken sterkere, eller toppe glasset med Farris for å få den svakere.

Passer like godt til jentefesten som til sommerbryllup og 70-årslag!

Produktet er tilsendt

Tommasi Le Fornaci Lugana 2016

Jeg smakte nylig Tommasi Le Fornaci Lugana 2016, en premiere både på drue (Turbiana) og vin for min del! Jeg syns det var spennende lesning at DOC Lugana var ett av de første distriktet i Italia som fikk sin DOC i 1967, og likevel så ukjent her i Norge! Området er kun 11 kilometer langt og 9 km bredt, så det er kanskje relativt begrenset opplag av disse vinene, men da er det bra at store produsenter som Tommasi får sendt litt til lille Norge!
Det skal ha vært dyrket druer i dette området siden Romertiden, relativt lenger enn Tommasi som har produsert Turbiana i 30 år.
De første nedskrevne hyllestene til den lokale hvitvinen og druen fra Lugana ved Gardasjøen dateres faktisk til 1500-tallet.
Regelverket krever at minst 90 prosent av vinen må være laget på den lokale druen Turbiana og en genetisk undersøkelse har vist at druen stammer fra Verdicchio-druen.
Mikroklimaet rundt druerankene påvirkes av kjølige vinder fra Gardasjøen og Alpene, noesom bidrar til frisk og livlig syre i vinen. Det mineralrike jordsmonnet, som består av leire fraistiden, gir også en mineralsk dimensjon på vinen.
Druene til denne vinen kommer fra sørsiden av Gardasjøen og er flaggskipet til Tommasi når det kommer til hvitvin. Den har 12.5% alkohol og 5 gram sukker.
Vinen har en rik og innbydende aroma av gul frukt, modne epler og deilige florale toner, hint av tropisk frukt. Den er bløt og fruktig på smak, meget rund i kantene med sødmefull frukt, lett tørr utgang med friskt preg.
En veldig positiv drue/vinpremiere for min del, dette er en vin jeg kunne tenke meg å smake mer av. Deilig alene og italiensk antipasti som jeg smakte den til. Passer også til fisk, sjømat og lyst kjøtt.

Produktet er tilsendt

En liten øl-oase i Bangkok.

Annonselenker

Bangkok er en spennende by jeg har besøkt flere ganger, ikke over lengre tid dessverre, kun en natt eller to på starten eller slutten av et Thailandopphold.
Tenkte jeg skulle tipse dere om en liten øl-oase vi besøkte sist, nemlig Mikkeller Bangkok!

Etter noen uker med Chang og Singha er det utrolig deilig å sette seg på en skikkelig ølpub igjen å drikke både IPA, surøl og stout.

Her har de både bar, flaskebutikk (supert å kjøpe med seg) og restaurant, ikke minst en overraskende rolig uteplass med puter og romantiske lysgirlander.

Ikke ligger det etter «hovedgaten» og ikke er det billig til å være Thailand (vi nordmenn er jo vant til  betale for craftbeer uansett), men jeg kan absolutt anbefale det likevel. En deilig start/avslutning på ferien.

Masse utvalg, både på tap og flaske.

(Jeg bruker alltid Skyscanner til å finne flyreiser)

Bottega Pink Gold

Vi har sett på flere av bottegaflaskene før, men forrige måned fikk jeg den hyggelige beskjeden om at Bottega Pink Gold (20 cl) har solgt så mye at den kommer inn på basis! Den supre lille flasken å ta med på tur kommer til å finnes på de fleste pol!

Bottega ble etablert i 1977 av Aldo Bottega som arvet fra sin bestefar.
Det store gårdshuset til Bottega fra nittende århundre er omgitt av 10 hektar med vinmarker. I tilegg har Bottega vingårder i bl.a. i
Valpolicella og Montalcino, for å kontrollere direkte produksjonen av Amarone og Brunello. I 2011 åpnet de Alexander glassblåse fabrikk i
det historiske området i Pianzano. Her blir de kunstneriske flaskene produsert etter en gammel tradisjon.
Miniflaskene til Bottega selges også på Gardermoen, her ser dere hva jeg hadde som gulrot for å komme meg opp bakkene til slottet i Bernkastel i Tyskland i mai…
 20 cl er en super turstørrelse, med denne i sekken blir enhver ryggsekktur glamorøs!

Bottega Pink Gold er produsert på pinot noir og får den fine fargen sin av 24 timers kontakt med drueskallet før pressing.
Selv om lukten sitter noe lenger ned i glasset enn sin søster i gull så kjenner man også her innbydende toner av blomster og bær.
Vinen er veldig behagelig i munnen og har en god mousse samt balansert sødme/syre. Jeg kjenner hint av jord, markjordbær, blomster og litt rips. Deilig alene men også til tapas/antipasto.

Produktet er tilsendt