Reiseliv: Romania, del 4.

Vi var kommet til den siste dagen i Romania og startet som vanlig tidlig med oppmøte ved bussen etter en god frokost. Vi hadde sovet på Exclusive Hotel, et ganske flott lite hotell nær sentrum, som vanlig uten treningsrom. Jeg var glad jeg hadde med meg joggesko og treningsstrikker!

Vi fikk som vanlig se masse flott landskap på turen videre mot Horezu. I den lille landsbyen er de kjent for sine håndtverksevner, spesielt keramikk. Den ligger på UNESCO`s World Heritage liste.

Her besøkte vi en som lagde nydelig keramikk, det var utrolig moro å se hvor flink han var!

Mye av keramikken hans fikk bein å gå på før vi dro videre til festningsbygningene i Horezu som også er UNESCO-listet.

Lunsj tok vi på flotte Maldar Mansion som var et helt nydelig kompleks med restaurant og svømmebasseng, det vitnet ikke mye om de fattigslige omgivelsene.

Maten vi spiste her var den beste på hele turen. Lokale oster osv. til forrett, deilig suppe, nydelig svin til hovedrett og en fantastisk kanelsnurraktig dessert. Også her tok vi et spleiselag på vin.

Er du i området så anbefales til Maldar på lunsj/middag på det sterkeste!

Etter dette bar det til hotellet på middag, her ble det mye tull med bytte av hotell et par ganger og flere av oss ble såpass slitne at jeg glemte hvert fall å skrive ned hotellets navn. Det var hvert fall flott, med både deilig mat OG treningsrom! Vi hygget oss siste kvelden og flere av oss ble sittende og smake vin (kjøpt selv) utover kvelden.

Konklusjon: Romania er et superspennende land, så mange hyggelige folk, spennende bygninger, historie osv. å oppleve. Jeg har lovd min mann å ta han med på tur til Bucuresti i første omgang, så håper jeg vi får sett mer av byene vi besøkte på denne turen etter hvert.
Selve turopplegget kunne nok vært litt mer gjennomtenkt, det ble litt lite tid til utforsking. Men for en spennende tur! Vi smakte også mye god vin, jeg skulle ønske det hadde blitt et vingårdsbesøk, men det får bli en annen gang.

Og i morgen, da skal du få artikkelen du har ventet på: Rumensk vin tilgjengelig i Norge, og der er det mange godsaker! Takk for at du har fulgt meg på reisen.

Tur i samarbeid med Visit Romania.

Reklamer

Mammutsalgtips!

Inneholder annonselenker

Tenkte jeg skulle tipse om noen bøker på Mammutsalget om du ikke allerede har plukket de opp! Jeg handler på Adlibris da jeg syns de har best priser, godt utvalg (jeg kjøper en del sære bøker) og gratis frakt om du registrerer deg som student. Husk at salget er over den 24.2!

Vin av Marnie Old kjøpte jeg faktisk i utlandet for et par år siden, en bra bok om vin for både nybegynnere og viderekommende!

Ølbrygging fra hånd til munn har blitt mye brukt her i huset (mannen er ølbrygger), veldig praktisk for deg som tenker på å brygge selv.

Denne boken om samme tema, Brygg ditt eget øl, er også å anbefale.

Øl og Mat er en superpraktisk bok for å lære litt om øl og mat i kombinasjon, kjempemange gode tips i den. Jeg har hatt den siden den kom og den er flittig brukt!

Og det var vel det som var igjen på årets Mammutsalg som har med øl og vin å gjøre, selv fikk jeg rasket med meg flere vinbøker som nå er utsolgt.

 

 

 

 

Reiseliv: Romania, del 3.

Vi starter dag 3 tidlig, vi skal nemlig ut på den ekte landsbygda! Etter ca. en time i bussen med nydelig utsikt kjører vi av den asfalterte hovedveien, her må det kjøres sakte på hompete grusvei blant griser, sauer, hester og kyr. Vi har kommet til byen Viscri.

På tysk heter byen Weisskirch, grunnen kommer dere til å se lenger ned. Men først får vi servert tradisjonell pai og hjemmelagd saft på landsbyens bed&breakfast, her er det overraskende mange utenlandske turister.

Viscri, som ligger ca. 8 mil nordvest for Brasov, har faktisk blitt en populær turistdestinasjon og styresmaktene har i flere år rustet opp den fattige landsbyen. De har blitt kjent for blant annet sokkemaking og fargerike hus.

Sokkemakingen er faktisk en stor inntekt til landsbyboerne, og det oppfordres turistene til å kjøpe – og fine er de!

Det stedet er mest kjent for er den hvite kirken, det er en såkalt forsterket kirke, altså en kirke man søkte tilflukt i under angrep. Den ble bygd  på 1400-tallet og senere forsterket på 1500-tallet og ligger på UNESCO`s World Heritage list.

Et imponerende byggverk. Her har de et eget tårn hvor hver familie lagret en del mat (især bacon), det blir kalt smult-tårnet.

Selveste Prins Charles av Wales har et eget hus i denne landsbyen, og med de andre tingene å se så er Viscri absolutt verd en visitt.
Vær forberedt på å se en del fattigdom i dette området, vi så alt for tynnkledde barn etter veiene, falleferdige hus, gamle koner som bar vann… Men det er slik det er, og det har ikke vi nordmenn vondt av å se.

Vi satte så de kalde nesene våre i bussen og dro videre til byen Sighisoara! Dette er en spennende by, her kan du hoppe av Budapest-Bucuresti toget å ta noen timers sightseeing! Byen ligger på UNESCO`s World Heritage list.

Denne byen er kjent for sine høye spir og ikke minst for å være fødebyen til Vlad the Impaler / Dracula. Da var det passende å spise lunsj på restauranten i hvis hus man påstår han ble født…

Maten var tradisjonell og helt grei. Det er alltid moro å smake lokal kusine. Det kostet 5 euro ekstra å gå opp i andre etasje å se rommene til Vlad, det var ikke verd det, litt for «turistete».

Kirken jeg postet bilde av lenger opp var dog absolutt verd et besøk og vi var så heldige å få en humoristisk guide! (Her er det nødvendig å gå 177 bratte steg for å komme opp, men det er det verd)

Her fikk vi både se kirken og ta en tur ned i kjelleren og se på kryptene, en første for alle i gruppen. Utrolig ekkel (men moro) stemning blant kistene som var i forskjellig grad av dekomposisjon.

Husk å få med deg det fine klokketårnet i byen!

Vel fremme i Sibiu var det rett på middag, tradisjonell kyllinggryte og nasjonaldesserten som består av en fantastisk donut med rømmefyll og bær. Jeg vil nevne at de ansatte på restaurant Frieda var utrolig dårlige i engelsk og det var vanskelig å bestille seg drikke, det hadde ikke vært lett uten rumensk guide.

Vi fikk ikke sett noe særlig av Sibiu da det var mørkt da vi kom frem, og vi skulle dra igjen tidlig om morgenen. Det syns jeg var utrolig synd. I følge reisehåndboka jeg hadde med var det masse interessant å se, men man får komme tilbake på egen hånd ved et senere tidspunkt.

I neste post kommer den siste dagen i Romania, og etter det skal dere få en utfyllende artikkel om rumensk vin (tilgjengelig i Norge)!

Tur i samarbeid med Visit Romania.

Reiseliv: Romania, del 2.

Dag nr. 2 i Romania hoppet vi i bussen og satte snuten mot fjellene og byen Brasov. Dette var den store dagen for sightseeing!

Vi stoppet innom Peles og Pelisorslottene i Sinaia, det var intet mindre en fantastisk, selv om Peles var vinterstengt og vi kun fikk sett eksteriøret.

Begge slottene er bygd på sent 1800-tall i tysk renessansestil. I Pelisor fikk vi ta en rundtur inne i det fantastiske bygget og så blant annet rommet som er bygd i 24 karats gull.

Så dro vi til Cantacuzinoslottet (bygd 1909-11) for lunsj, her fikk vi servert en nydelig treretters.

Deilig mat som inkluderte blant annet avokadosuppe. Vi fikk ikke vin til maten, noe som gikk igjen store deler av turen, dette ble dessverre til skuffelse for mange vininteresserte i gruppen.

Vi fikk så en omvisning i boligen som hørte til slottet, det var som de slottene vi hadde sett tidligere: helt fantastisk.

Mye var italienskinspirert, dette er italiensk mosaikk, de hadde også venetianske glassvinduer, en trapp i Carraramarmor og huser utstillinger av Picasso og Dalì.

En klar, litt kald og vakker dag i Romania. Så hastet vi videre gjennom landsbygda til noe vi hadde gledet oss mye til, Bran Castle! Slottet ligger i den lille landsbyen ved samme navn, ca. 28 km. sørvest for Brasov.

Vi ankom noe senere enn vi skulle og rakk akkurat å slippe inn (dog etter at guiden vår måtte diskutere litt), det gjorde ingenting, for lyset var helt magisk.

Vi gikk rundt i slottet og tittet enkeltvis, moro men fort overstått. Hvis du vil lese mer om historien til slottet og om Dracula faktisk bodde her kan du lese mer her.

Jeg gikk etter hvert ned til gavebutikken nedenfor slottet og ventet på de andre, og tok meg en kopp varm vin. Den kom til min store glede uten sukker!

Så handlet vi litt i landsbyen før vi dro til Brasov, byen vi skulle overnatte i.

Vi hadde blitt booket inn på Hotel Belvedere, et hotell som nok har vært flott en gang i tiden men som nå dessverre var litt slitt. Det må nevnes at det var under renovasjon, det forsvarer dog ikke en arrogant resepsjonist som mente at jeg ikke trengte dusjforhenget som manglet på rommet mitt (og ja – badet ble oversvømt). Heller ikke her var det treningsrom, det lå også et godt stykke utenfor sentrum. Frokosten var egentlig høydepunktet, mye å velge i, hvert fall om man kom tidlig.

Etter en god middag med tradisjonelle pølser med tilbehør (samt spleiselag på noen gode vinflasker) ble noen av oss med på en liten tur i sentrum.

På bildet under ser du «The Black Church», angivelig den største gotiske kirken mellom Wien og Istanbul. Den ble sort etter en brann på 1600-tallet og fikk navnet etter det.

Ingen tvil om at jeg vil tilbake til Brasov, jeg kunne tenke meg å utforske den lille byen mer. Vi fikk dessverre litt lite tid her, og når hotellet ikke lå ved sentrum fikk man ikke utforsket selv heller. Men, ta turen: masse flotte bygninger og ting å se. Anbefaler en titt på bymuren hvor innbyggerne forsvarte seg mot tyrkerne på 1500-tallet.

Morgenen etter dro vi videre til Sibiu og Sighisoara, følg med i morgen!

Tur i samarbeid med Visit Romania.

Reiseliv: Romania, del 1.

I november ble jeg i samarbeid med Visit Romania invitert til Romania, tenkte jeg skulle dele en del av det flotte jeg opplevde her. Og komme med tips til hva dere bør se og hvor dere kan bo / evt. ikke.

Vi ankom Bucuresti sent på kvelden og ble innlosjert på et lite hotell ved navn Amzei Hotell. Et lite boutiqehotell med 22 rom i et stille område i sentrum.
Rommene var store og fine og alle hadde badekar, som «treningsnarkoman» savnet jeg såklart et treningsrom, men ellers var det et greit hotell i en historisk bygning fra 1912. Prisene ligger på 700-800 kroner per natt, og da får du store rom i forhold til det man pleier i en storby! Ellers ligger prisene på 4* hotell på 450-1500 kroner i hovedstaden, her får man mye for pengene.

Vi spiste så middag ute på restaurant La Mama og fikk sett litt på prisene, de var utrolig billige. En øl kostet under 20 kroner og for det dobbelte fikk du en flott vin. Prisen på maten var også upåklagelig. Mye spennende kjøtt og oster for min del.

Etter en enkel frokost morgenen etter dro vi til Muzeul Satului (Village Museum), dette er et utendørsmuseum etablert i 1936. Det ligger rett ved Triumfbuen og en flott innsjø.
Her ligger rundt 300 bygninger fra hele Romania, alt fra en kirke fra Dragomiresti, Maramures til trehus og nedgravde hus med grønnsakshager på taket.

Et utrolig flott museum å rusle rundt i, ta med piknikkurv å nyt i parken eller benytt en av kaféene slik vi gjorde til å ta en øl i sola. Hele området her er kjempevakkert og idyllisk.

Så tok vi turen til Palatul Primaverii, Spring Palace. Dette herskapshuset ble bygd i 1960 og var hjemmet til Romanias diktator fra 1967 til 1989. For oss som ikke kjenner historien så godt så var det kanskje ikke det mest interessante besøket (jeg hadde lest meg opp i grove trekk), men det var moro å se hvordan en diktator levde på denne ganske nyere tiden. Det var ikke spart på en ting når det kom til interiør.

Etter dette dro jeg til rommet mens de andre dro til lunsj, en migrene gjorde at jeg trengte en time på øyet. Jeg tok så en liten privat sightseeing og ruslet litt rundt i byen.
Jeg ble veldig overrasket over hvor rent og pent det var alle steder, det kunne like så godt vært i Stockholm. Jeg tok så turen opp til triumfbuen, den ble bygd i 1878 og satt sammen i 1922 for å feire at Romania kjempet på vinnersiden under den første verdenskrig.
Den ble først lagd i tre, men så erstattet i stein i 1936.

Jeg gikk litt nordover og støtte på turistfellen Hard Rock Cafè, sulten som jeg var stakk jeg innom.
Den var lik alle andre jeg har vært innom men med mer sympatiske priser, en stor mai tai, en stor salat og et glass vin kom på skarve 170 norske kroner, noe som er dyrt til å være Romania.
Da jeg bestilte meg vin ble jeg blindtestet av kelneren på riesling og Sauvignon Blanc, til kelnerens fornøyelse tok jeg den lett. Han ble ikke så imponert da jeg sa at jeg snart var ferdig med sommelierstudiet.
Alt i alt hyggelige kelnere med masse humor, god mat og deilige drinker, ta turen innom hvis du går forbi (rett ved Village Museum).

Som en skikkelig ølhund måtte jeg innom på Mikkeller, er alltid innom hos den danske ølbaren og Brew Dog der de finnes når jeg er ute å reiser. Den ligger 10-15 minutters gåing fra Triumfbuen i sørgående retning mot sentrum.
De hadde som vanlig godt utvalg og fint lokale.


Her tok jeg noen øl før jeg bestilte en über til hotellet for å møte de andre. Betalte for øvrig 110 kroner for 4 øl der, de som er bevandret i håndtverksølverdenen vet at det er rimelig billig.
Taxitjenesten fungerte veldig godt i Bucuresti, på tur hjem var jeg heldig å fikk en sjåfør som la velvillig ut om byen og landet sitt, det er alltid moro å få litt insideinformasjon av de lokale!

Vel fremme på hotellet dro vi ut på en gourmetrestaurant og fikk servert utrolig lekker mat, i Romania er det vanlig med tapaslignende retter, altså mange småretter. Noe jeg er en personlig fan av.
Vi storkoste oss og fikk meget god vin til.

I konklusjon vil jeg si at Bucuresti absolutt er et anbefalt reisemål, jeg fikk ikke sett så veldig mye så jeg regner med at det blir en tur tilbake innen noen få år. Skal komme med en mer utfyllende rapport da.
Byen virket hvertfall spennende, trygg, billig og interessant.

Følg med på neste del, da drar vi på landsbygda og besøker Dracula!

Dom. Montrose Rosé 2017

I dag ser vi på Dom. Montrose Rosé 2017 en flott rosèvin som kommer i mange størrelser, blant annet 37.5 cl! Noen ganger er det greit med småflasker, kanskje en er alene, bare vil ha hvert sitt glass til maten…

Dette er altså en rosèvin fra Domaine Montrose, lokalisert i Côtes de Thongue, Languedoc-Roussillon, i Sør-Frankrike.
Domane Montrose som kjennetegnes av de tre firfirslene i logoen har røtter helt tilbake til 1701 og navnet kommer av området vinhuset ligger på; Mont, fjell, Rose, roser. Fjell (vulkan) med roser, rosene er egentlig de rosa blomstene på mandeltreene som vokser rundt fjellet.

Vinen er produsert på 65% grenache, 25% cabernet Sauvignon og 10% syrah, terroiret er som sagt vulkansk og druene er høstet om natten for at de skal bevare sin friskhet.

Vinen har en frisk og lett aroma av røde bær, litt skogsbær, urter og blomster. Den har en behagelig friskhet i munnen, fruktig med preg av røde bær, lang ettersmak med hint av urter.
En skikkelig vårvin som passer til salater, fisk, kylling og svin samt selvfølgelig alene, det nærmer seg jo også påske fort og denne er fin i tursekken!

Produktet er tilsendt

Kimerud og Altia inngår samarbeid.

Den 15. januar kunne vi lese at det kjente destilleriet Kimerud har inngått et samarbeid med selskapet Altia Norge som vil representere de i tiden fremover.
De har følgende produkter på markedet: Kimerud Gin, Kimerud Wild Grade Gin og Håvaldsen Triple Cask Aquavit som alle har mottatt internasjonale utmerkelser, samt likøren Kimerud Raspberry Elixir.
I tillegg lanseres nå (mars) Kimerud Hillside Aged Gin som er lagret på blant annet gamle sherryfat og franske eikefat som har inneholdt Håvaldsen akevitt.

Ståle Johnsen i Kimerud begynte med urtebrennevin på hobbybasis i 2007, da han og familien kjøpte den idylliske Kimerud går i Lier i 2013 bygde han et destilleri og hobbyen ble levebrød. Svigerfaren til Ståle jobbet med urtebrennevin i mange år og har uten tvil vært til stor inspirasjon for han, i 2014 prøvde han seg på å produsere gin.
Den har senere mottatt flere internasjonale utmerkelser og har inspirert til å produsere flere produkter som akevitt og bringebærlikør.
De fleste produktene produsert på Kimerud gård er økologiske, og en del av urtene er såkalte urplanter som ble brukt som mat og medisin i vikingtiden.

Gründeren tok selv kontakt med Altia angående samarbeid, «grunnen er at de har et kjent navn i bransjen og har distribusjon gjennom både Vinmonopolet og et landsdekkende salgsapparat for Horeca» sier Ståle.
Han fortsetter: «Altia er store i Norden og siden vi satser mye internasjonalt kan det være muligheter på sikt til å starte opp i flere land.
Jeg fikk også et veldig godt førsteinntrykk etter vårt første møte, noe som bare ble forsterket etterhvert som jeg traff flere i Altia-teamet. Det ser ut til å være ett godt miljø med mange hyggelige mennesker og jeg gleder meg til å starte samarbeidet.»
«Vi er glade for at Kimerud har valgt Altia som en samarbeidspartner for videre vekst», sier Administrerende direktør i Altia, Frode Hellmann. «Ståle Johnsen i Kimerud har gjort en formidabel jobb så langt og vi synes det er verdifullt å kunne bidra til at en lokal produsent får større distribusjon og et erfarent team i ryggen. Produktene er et spennende tilskudd til vår portefølje og passer godt inn i vår strategi som blant annet omhandler nordisk innovasjon og drikkevarer med premium kvalitet.»

Jeg stiller Ståle noen spørsmål om fremtiden, hva ser de for seg fremover? Han svarer at de har som mål å bli et verdenskjent brennevinsmerke, et Norskt innovativt kvalitetsmerke.
«Vi er mest fornøyde med å vunnet gullmedaljer i 3 kontinenter for vår gin og samtidig sølvmedalje for vår akevitt sammen med store kjente norske merker som Linjeakevitt og Gammel Opland i samme konkurranse. Og at dette også blir bekreftet med at vi nå kommer inn i mange land i Europa, og også andre kontinenter hvor alle gir oss veldig gode tilbakemeldinger på at vi har en særegen smak med høy kvalitet.» svarer Ståle da jeg spør hva de er fornøyd med å oppnå så langt.
Hva er egentlig forskjellen på det norske og det utenlandske markedet spør jeg gründeren: «Markedet i Norge er veldig godt hvis du er inne på Vinmonopolet hvis ikke er det vanskelig, men vi har et veldig fint økende salg gjennom Vinmonopolet siden produktene blir mer og mer kjente. Men med alkoholreklameforbudet i Norge tar det lenger tid enn i mange andre land. Vi er og inne i mange av de beste barene og hotellene på Østlandet og ser frem til at Altia Norge skal hjelpe oss å spre kunnskapen om våre produkter over hele landet.»

Kimerud Wild Grade Gin 2017 er en spennende gin på 47%, den er tilsatt mindre vann enn Kimerud Gin på 40% (kun for horeca) og er derfor sterkere og mer smakfull. Den er destillert 5 ganger og kun tilsatt fjellvann etter destillasjon. Den er også tilsatt hele 22 forskjellige urter inkludert einebær, koriander ingefær, mint, angelica, valnøtter, appelsin- og sitrusskall. Hvis du smaker elle lukter et hint av sjø er det fordi de også bruker rosenrot de plukker på bergene ved Atlanterhavet.
Den har vunnet mange priser de siste årene inkludert flere gullmedaljer så sent som i fjor.

Den har en innbydende og fin aroma, milde og komplekse kryddertoner, godt preg av jord, einebær og sitrus. Rund og balansert smak med de samme tonene som på nesen, sitter godt.
Et utrolig godt eksempel på at norsk gin kan hevde seg internasjonalt.

 

Håvaldsen Aquavit er ikke som alle andre akevitter. Den har for det første blitt produsert som gin, for det andre har den som Norges første blitt lagret på tre ulike fat (sherry, madeira og franske) i til sammen 9 måneder. Den er dedikert til destillatørens bestefar, Herold Håvaldsen, som var en gruvearbeider som under andre verdenskrig begynte å jobbe på skip og ble tatt som krigsfange.
Den vant sølvmedalje i ISC (Internatioal Spirit Competition) i fjor.

Akevitten har en mild og fin aroma, deilige toner av fat, sitrus, appelsinskall og karve. Den har et klassisk fatlagret akevittpreg, men det lille ekstra i form av kompleksitet og meget god lengde. Rund og balansert.

Kimerud Raspberry Elixir er en fruktlikør på 18%, den er lagd på økologiske kvalitetsbringebær og urter fra Kimerudgården. Bruksområdet er alene, til cocktailer (gjerne sammen med Kimerud gin) og på desserter som for eksempel vaniljeis.

Den har en frisk og sødmefull aroma, godt preg av bringebær og et delikat hint av urter. Den er medium fyldig, søt og sitter godt i munnen.

Jeg kombinerte bringebærlikøren med Kimerud gin og tonic, det ga en spennende tvist på den klassiske cocktailen!

Jeg måtte også prøve negronioppskriften jeg fant på nettsidene til Kimerud, den falt i smak! Anbefaler å ta en titt på alle de andre fine oppskriftene deres også, det dukker nok opp flere her også.

Produktet er tilsendt