OMA Roero Arneis 2017

På den siste dagen med OMA viner skal vi se på en utrolig spennende nyhet: OMA Roero Arneis 2017 har fått mye skryt etter nyhetsslippet – og det fortjener den!

Dette er også en Piemontevin, den er produsert på den spennende Arneis druen som jeg fikk litt sansen for da jeg var i Roero i April. Den er en ren Arneis og druene kommer fra eldre økologiske vinmarker, eieren og produsenten er Giovanni Rosso.
Med 13.5% alkohol er vinen både nytbar alene, men har også nok Power til å takle mange matretter.

Vinen har en frisk og kompleks aroma, en spennende og aromatisk nese med preg av eple, sitrus, litt urter, tropisk frukt og florale toner. Den er rund og fyldig på smak, ganske typeriktig, har en lett fedme og sitter godt i munnen.
Jeg noterer meg at Ole Martin Alfsen nailer det igjen, en flott vin!

Produktet er tilsendt

 

OMA Rosato 2017

OMA – dag 2! Vi ser på enda en vin fra kokken Ole Martin: OMA Rosato 2017 er ny på vinmonopolet og har samme produsent som gårsdagens rødvin!

Dette er en Piemontevin som har følgende druesammensetning: Barbera 20%, Nebbiolo 10%, og Dolcetto 70%. Den er produsert på lokale typiske druer som dere ser og er et flott matfølge. Ole Martin har en egen side med tips: http://www.omamat.no

Vinen har en frisk og lett aroma med røde bær, bringebær, kirsebær, florale toner, litt sitrus og hint av urter. Den er leskende og saftig i munnen, god smak av røde epler, røde bær, kirsebær og urter. Den sitter godt i munnen med fin struktur.

Produktet er tilsendt

Oma Barbera d’Alba 2017

Nå skal vi se på OMA`s (Ole Martin Alfsen) viner i tre dager til ende! Kokken kjent fra blant annet TVNorge har så langt ikke skuffet meg vinmessig, så jeg håper dere blir like fornøyd! Vi begynner med Oma Barbera d’Alba 2017!

Alfsen reiste til Italia når han skulle lage denne vinen, til den kjente vinprodusenten Davide Rosso som er eier av vinhuset Giovanni Rosso i Serralunga d’Alba i Barolo i Piemonte.
Grunnen til at kokken ville jobbe med druen Barbera er fordi at det er en saftig og relativt bløt drue som samtidig har en syrestruktur som gjør den perfekt til mat, noe som var veldig viktig å få frem.

Jeg syns det er veldig bra at Alfsen gjør seg flid med å lage en vin i motsetning til mange andre kjendiser som kun har gitt navnet sitt til en vin, han viser at han er dedikert til mat og vinfaget. En annen positiv ting som er verdt å nevne er at druene er høstet kun på usprøytede eldre marker.

Man får en klar kirsebær og bjørnebær aroma av vinen, noe kjøtt og urter. Vinen er silkemyk i munnen, veldig saftig med en lang fruktighet og fin avslutning. Man kjenner godt smaken av mørke bær og krydder, deilige urter i bakgrunnen.
Dette er en fantastisk Barbera, til latterlige 160,- på vinmonopolet (Den har kun økt med 10 kr på 4 år..!) er det en meget prisvennelig vin som går utrolig godt til mange ulike kjøttretter, gjerne spekemat og oster som er deilig nå i sommer.

Produktet er tilsendt

Besøk hos Agricola Marrone i La Morra.

I april var jeg på et utrolig hyggelig besøk hos et vinhus i La Morra, nemlig Agricola Marrone! Jeg har smakt og skrevet om noen av vinene deres før og det var moro å besøke de og smake mer sammen med de, ikke minst fikk jeg servert en deilig lunsj til! Man leser jo gjerne at vinhusene er familiedrevne osv. Det kunne man lett se at stemte her, jeg smakte vin med den ene datteren i huset, Serena, spiste lunsjen moren hennes hadde lagd og svigersønnen var vertskap for en annen besøkende gruppe i samme lokale.


Serena Marrone går gjennom vinene vi skal smake.

Vinhusets historie begynte med Pietro Marrone, født i 1887, han jobbet på familiens vingård og gjorde noe som var revolusjonerende på den tiden: han satset på kvalitet over kvantitet. Dette var spesielt på denne tiden hvor man både brukte vin som næringsmiddel i en viss grad samt økonomien ikke var spesielt bra.
Sønnen Carlo, født i 1924, begynte også å jobbe på familievingården i farens fotspor. Men andre verdenskrig gjorde at han og søsknene hans måtte holde seg unna bransjen i flere år. Etter hvert kunne de igjen satse på vinproduksjon, og de jobbet hardt for å forbedre vinkvaliteten nok en gang. En av de nye vinene de kreerte, «Pichemej», er en vin som fortsatt eksisterer, den skal vi se nærmere på. Neste generasjon, Carlos sønn Gian Piero Marrone født i 1955, satset også på familievingården.
Hans store interesse var å plante hvite lokale druer, i tillegg til de «vanlige» røde (Nebbiolo, Barbera og Dolcetto). Og det er det fortsatt. Per i dag produserer de de hvite druene Favorita, Arneis, Chardonnay, Viognier, Sauvigon Blanc og Moscato d`Asti.
Gian er fortsatt tilstede i kulissene, selv om det nå er fjerde generasjon, de tre søstrene Serena, Denise og Valentina som driver det etter hvert så kjente vinhuset i Annunziata.

Jeg var så heldig at jeg fikk komme innom Marronefamilien, få høre hele historien, smake både på de «vanlige» godsakene samt noen spennende prosjekter i den store kjelleren.

Marrone satser mye på turisme og ønsker mennesker fra både fjern og nær velkomne. De har en såkalt åpen kjeller og tar i mot folk både på tradisjonelle besøk med en rundtur i kjelleren, besøk på den panoramiske terrassen på taket og vinsmaking, Vitikulturell tur i vinmarken, og kokkekurs! De har også arrangementer som bryllup osv.
De fungerer også som restaurant og serverer både lunsj og middag med fantastisk utsikt. De har også et moro konsept med at du bestemmer maten, mens de bestemmer hvilken vin du skal ha til. Jeg kan absolutt anbefale Lunsjpakken deres med lunsj og smaking av 7 viner, jeg forlot hvert fall vinhuset både mett og fornøyd.

Serena Marrone tok seg god tid til å snakke om vin, mat og alt som ellers kunne snakkes om denne fine aprildagen. Det føltes nesten som en lunsj med en venninne, ekte italiensk hjertevarme.
Lunsjen var absolutt nydelig med både kjente klassikere som vitello tonnato og antipasti til spennende ostefat og deilig sjokoladedessert!

Og vinene da såklart, de skuffet heller ikke. Jeg syns alltid det er en fordel å ha litt mat til flere av disse Piemontevinene, mange av de er skikkelig matviner og fortjener et matchende følge når man skal bedømme de. Tanninene i mange av rødvinene skriker ofte etter mat med litt fett når en smaker de alene.


Av de jeg smakte er disse tilgjengelige på vinmonopolet:

Marrone Barbera Sofia 2016 er jo en gammel klassiker for min del, en vin jeg har fulgt i flere årganger. Moro var det likevel å smake den med Sofias mor! Vinen har en ren og klar aroma av friske røde bær, god fruktighet, litt vegetale baktoner. Smaken er umiddelbar og tydelig, preget av røde bær, urter og krydder.
En klassisk Barbera med typisk saftighet, god frukt og lett fylde.

Marrone Passione Langhe 2015 (produsert på 60% Barbera og 40% Nebbiolo) er oppkalt etter vinhusets «passion» for å lage klokkerene og flotte viner. Vinen har en parfymert aroma, den ligger høyt i glasset og man kjenner klare florale toner og godt fruktpreg. Den har også komplekse toner av bringebær, jordbær og urter.
Smaken følger nesen med en nydelig dyp og kompleks smak av mørke bær, tørket frukt og krydder, lang ettersmak.
En favoritt når det kommer til Langhe.

Marrone Carlot Barbera d´Alba 2011 er oppkalt etter bestefar Carlot og navnet på gårdshuset i Madonna di Como omgitt av vinmarker på ca. 30 år. Denne har et mer utviklet preg enn Barberaen som er oppkalt etter den yngre Sofia. Den har et behagelig fatpreg på nesen, litt tørket frukt og krydder. Deilig og balansert på smak med god frukt, integrerte tanniner og en lang og god ettersmak med vanilje.
Et prakteksemplar av en Barbera!

Marrone Pichemej Barolo 2013, dette er bestefars unike Barolo. Pichemej betyr noe sånt som «mer en bedre» på den lokale dialekten. Og det er den også! Den har en innbydende og lett utviklet nese med mørke bær, tørket frukt, litt florale toner og krydder På smak er den rund, godt balansert, har god fylde og en lang ettersmak. En vin som er vidunderlig drikkbar nå, men som også kan lagres i 20 år.

Marrone Solaris Moscato d´Asti 2016 er en dessertvin på 5%. Den har en deilig aroma av hvit steinfrukt, florale toner og fersken. Den er frisk og fruktig på smak, har god sødme og en balanserende syre.
Denne er deilig til alskens desserter og perfekt nå på sommeren.

Men jeg smakte såklart flere viner enn de som er tilgjengelige i Norge, og flere av de håper jeg at importøren vurderer å ta inn. Jeg syns blant annet at Chardonnayen deres bør komme tilbake til det norske markedet, det var en utrolig flott og balansert vin. Vinen basert på druen Favorita var heller ikke dum, en spesiell og strukturert hvitvin som passet godt til mat. I disse Arneisdager er deres Arneis Tre Fie («Tre søstre») noe som kunne slått an.  Barbarescoen deres holdt også god kvalitet og er absolutt noe jeg kunne kjøpt på vinmonopolet.

Turen ble gjort i samarbeid med I Vini del Piemonte

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2015

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2015 fikk stor oppmerksomhet da den kom i mars i år, og da 2016-årgangen kom forsvant den like fort fra polet. Jeg var heldig nok til å få tak i en 2015-årgang på mitt lokale vinmonopol! Dette fordi den faktisk ble lansert i Basiskategorien! Og selv om jeg nok kunne ønske meg (økonomi til) en hel kasse, så får det klare seg med at man har fått smake på en og kanskje får tak i en til til kjelleren.

Hva er det som gjør denne vinen så fantastisk deilig at den høster lovord alle steder? Er det druene fra de 65 år gamle vinstokkene som vokser der oppe i Alsace, Frankrike? Har Master of Wine Olivier Humbrecht, som er manager for eiendommen, magiske hender? Er det erfaringen familiene Zind og Humbrecht har siden 1620?
Kanskje en kombinasjon.

Det var i 1959 at de to familiene Zind og Humbrecht slo seg sammen, da hadde vinproduksjonen gått i arv fra far til sønn siden 1620 hos Humbrecht.
Zind-Humbrecht har ca. 40 hektar vinmark fordelt på mange forskjellige plotter i området. I tillegg til riesling produserer de også blant annet Muscat, Pinot Gris, Chardonnay og Gewurstraminer. Dette gjør at vinhuset har et bredt utvalg viner fra forskjellig jordsmonn.
Vinmarkene deres har vært økologiske og biodynamiske siden 1997 og dessverre så slet de litt med kvaliteten de første årene. I 2010 løsnet det og de begynte å produsere fremragende årganger og hevet seg raskt til å bli en av de beste produsentene i Alsace.

Tips til nybegynneren: visste du at Brand er navnet på Gran Cru vinmarken druene til denne vinen kommer fra?

Vinen har en fruktig, kompleks og innbydende nese, preg av moden frukt, sitrus, voks og honning, litt florale toner og hint av nøtter. I munnen er den fyldig og rik med moden frukt, perfekt balansert med god syre og en lang og tørr ettersmak. Sitter utrolig godt i munnen.
Jeg skjønner hvorfor det sies at dette er den beste vinen i basis, den er utrolig nydelig og en av de beste yngre rieslingene jeg har smakt. Kan lett lagres i 10 år.

Umani Ronchi Terre di Chieti Pecorino Vellodoro 2015

I dag skal vi se på en vin fra et vinhus vi har sett på flere viner fra i sommer, Umani Ronchi Terre di Chieti Pecorino Vellodoro 2015 er et prakteksemplar fra Umani Ronchi!

(Tast gjerne inn Umani Ronchi i søkebaren for å lese mer om vinhuset og flere av vinene deres —->)

Når en hører «pecorino» tenker mange kanskje ost, men det er faktisk navnet på en drue også («sauens drue»!) Og denne vinen er produsert kun på den druen, og har vært lagret 4 måneder på bunnfall før flasking. Vinen er et prosjekt for å gjenopplive denne lokale druen, som nesten var helt utryddet før noen vinmakere tok ansvar å begynte å kultivere den igjen til tross for at den er noe vanskelig å håndtere. Vinen har 12.5% alkohol.
Ironisk nok så passer denne pecorinoen til ost, småretter (antipasti), samt sjømat, lyse kjøttretter og grønnsaker.

Vinen har en spennende aroma av moden gul frukt, tropiske toner, sitrus og hint av mineraler i bakgrunnen. Den er fyldig og fruktig på smak, også her fint utviklet og moden frukt, den sitter godt i munnen med balanserende syre og lang ettersmak.
En utrolig flott vin og et hyggelig nytt bekjentskap med en lokal drue fra Abruzzo! Anbefales!

Produktet er tilsendt

Vanlig Akvavit + to sommerakevitt tips.

Akevitt er i vinden som aldri før og utvalget av norske akevitter på polet er større enn noen gang. Akevittkulturen er ulik på tvers av Norden, og nå kommer en nyhet – nå skal nordmenn introduseres for svenske tradisjoner. Vanlig Akvavit er en klassisk krydret svensk snaps til en rimelig pris og jeg satte stor pris på følgende pressemelding.

Vanlig Akvavit er en mild akevitt-type som fungerer som en god introduksjon til deg som ønsker å utforske den svenske snapskulturen. Det er Arcus, Norges største produsent av brennevin, som står bak denne akevitten i klassisk svensk stil. Den fyldige smaken av citrus, fennikel og karve er perfekt tilpasset nordiske sommerretter som sild, sjøkreps, reker og gravlaks.

Vanlig Akvavit baserer seg på de populære og verdsatte smakene man finner i svensk akevitt, men med en moderne tvist. Den smaker som en tradisjonell svensk snapstype, med subtile toner av karve og fennikel –  en smak som mange nordmenn liker. Den rene og ukompliserte smaken gjenspeiles av flaskens minimalistiske nordiske design, sier Alexandra Wacthmeister hos Arcus.

Akevitt har lange tradisjoner i hele Norden, men med lokale forskjeller. Felles for akevitt er at det er en beskyttet tittel, og den som lages i Norden må være basert på nøytral jordbruksetanol og smaksatt med enten karve eller dill. Norsk akevitt skiller seg fra svensk og dansk ved at den er laget på poteter, smaksatt med karve og lagret på eikefat. Den klassiske svenske akevitten er som regel basert på hvetekorn og smaksatt med fennikel i tillegg til karve og/eller dill. I motsetning til norsk fatmodnet akevitt som helst skal serveres romtemperert, nytes Vanlig Akvavit best avkjølt.

Midtsommer er svenskenes største og mest tradisjonsrike høytid, der akevitten har en naturlig plass ved bordet. Det svenske «sildebordet» er en tradisjon som stammer fra 1500-tallets brennevinsbord. I tiden før motorisert transport var det gjerne slik at gjestene ikke alltid kom til samme tid. En liten matbit med ost og sild og diverse tilbehør, i tillegg til brennevin, sørget for god stemning før middagen ble servert. Brennevinet som fantes på denne tiden var av ganske lav kvalitet og ble krydret delvis for å skjule den dårlige smaken, men også av medisinske årsaker. I dag krydrer man akevitten fordi det er godt, og fordi det passer så bra til den nordiske maten.

Personlig syns jeg den svenske akevitten er god, den er mild og passer til det den skal. Men den er også super å bruke i cocktails, for eksempel Akevitt Sour:

Du trenger:

  • 4 cl akevitt
  • 3 cl sitronjuice
  • 3 cl sukkerlake
  • 2 cl eggehvite
  • 2 dasher bitter

Rist alt uten is først (hold fast på shakeren!), så rister du med is før du heller over en stor isbit i et glass.
Følg med for flere oppskrifter med den uvanlig gode vanlige akevitten.

Jeg har også to tips til sommerakevitter; Lysholm No 52 og Løitens Sommer Aquavit!

Lysholm No 52 er en ulagret akevitt som er spesielt komponert for å fungere godt i cocktails og drinker. Lysholm No 52 er frisk og kompleks, og har en sitruspreget duft og smak. Den er laget med 11 forskjellige botaniske elementer, inkludert karve fra Inderøy, sjerneanis, koriander, ingefær og pomerans. Deilig også å sitte å nippe til en norsk sommerkveld.
Løiten Sommer er perfekt til sommeren. Det er en smaksrik akevitt med et rikt krydderbilde. Med sin fremtredende smak av vanilje, som gir en sødmerik smak, uten å være søt, passer denne akevitten til lette retter vi gjerne spiser om sommeren. Kan drikkes bar og kan brukes i cocktails.

Da håper jeg dere har fått en del «akevitt-inspo» til i sommer, og at dere nyter den korte sommeren vår til det fulle!

Produktene er tilsendt

Baron Due Leoni Rosé 2017

Vi har sett både på røde og hvite bokser, eller BiB`er om du vil, til sommeren. Jeg syns vi skal ta med en rosa også: Baron Due Leoni Rosé 2017! Den er nemlig ute med ny årgang og nytt og lekkert design!

Druene brukt til denne rosèvinen er Negroamaro, den kommer fra sør-Italia og nærmere bestemt Puglia – Italias hæl. Amaro betyr «bitter» på Italiensk og Negro betyr «sort», Negroamaro er en mørk drue som gir kraftige viner med et rustikk preg.
Som du kanskje vet blir rosèvin produsert på den måten at drueskallet (som har fargen og bitterheten) ikke ligger så lenge med mosten (det som er inni druen) slik at den bare får litt av fargen og blir rosa i motsetning til rødvin.
På dagens vin har druene blitt maserert (skallkontakt) i 12 timer og det gir en vin med en nydelig lakserosa farge!

Vinen har en flott aroma av rød frukt, røde bær med florale toner. Den er bløt og behagelig på smak, fruktig og saftig med fin syre. Noe mer crisp en den forrige årgangen, fortsatt leskende og deilig!

Fordelen med å velge en rosèvin er at den passer til utrolig mye forskjellig mat i motsetning til mange rød- og hvitviner, spesielt nå om sommeren hvor man ofte spiser lettere mat enn de andre sesongene. Ikke minst er det fint å kunne fylle en karaffel med hyggelig rosa innhold når det kommer venninner på besøk!
Passer godt til salat, grønnsaker, lyst kjøtt, fisk og sjømat og selvfølgelig alene.

Produktet er tilsendt

Ristorante l`Argaj i Castiglione Falletto.

Denne nydelige restauranten, Ristorante l`Argaj, i Castiglione Falletto fortjener en egen artikkel. To gutter, den ene barnebarnet til den kjente vinmakeren Gigi Rosso, tok meg med hit på middag da jeg hadde besøkt vinhuset i april. Den ligger 20-25 minutters gåavstand til utleievillaen til Gigi Rosso, om noen har planlagt å ligge der (noe som abefales)!

Tidligere på dagen hadde vi valgt ut en vinflaske vi skulle dele under middagen, (Gigi Rossos Barolo Arione Riserva Dell`Ulivo 2011) det kan være greit å huske på at mange restauranter i utlandet har en policy hvor du kan ta med deg vin selv, enten gratis eller mot en liten fee.
Etter en hyggelig mottagelse på l`Argaj måtte så klart Baroloen vi hadde med luftes så vi begynte aftenen med en flott musserende vin på restauranten.

Restauranten er liten, intim og hyggelig. Rustikk på en moderne og sjarmerende måte. Vinlisten er lang og imponerende, både billige og dyre viner og alt i mellom.

All maten vi blir servert er aldeles nydelig, det er enkel mat og lokale råvarer fremført på henrivende vis!

Mens vi satt å spiste forrettene våre så vi på solnedgangen gjennom panoramavinduene. Restauranten har også en kjempefin uteplass om sommeren jeg ser for meg det kan være nydelig å sitte på.

Min hovedrett bestod av foie gras. Og gjett om det var nydelig til Baroloen vi drakk. Jeg husker smaken enda.

Ikke bare er maten utrolig smakfull og god, den er også veldig rimelig priset til å ha så høy kvalitet. Et besøk her kan anbefales på det sterkeste!

Dette er for øvrig vinen vi tok med til restauranten, absolutt nydelig.

Gigi Rosso.

«If Barolo could speak, it would tell the story of Gigi Rosso» sies det. Jeg besøkte vingården i vår og fikk møte et dedikert barnebarn, forelsket i vin men bekymret for sin syke bestefar Gigi. Jeg bodde også på Cantina Gigi Rosso, i en helt nydelig villa med utsikt over vinmarker så langt øye kunne se.

Vinhuset Gigi Rosso startet slik mange andre har begynt, en mann – en dedikasjon til vin. Men det er ikke alle som lyktes like bra som Gigi! Han vokste opp i vinmarkene, «vinmarkene er mitt hjerte og sjel» har han uttalt. Han har blitt kalt ønolog, vinekspert, pioner… Selv sier han at det eneste han gjør er å lytte når naturen snakker.
Han begynte med vinmaking på 70-tallet og plantet vinmarker på de beste plottene i Barolo. Det tok ikke lang tid før populariteten til Baroloene hans og senere Barbaresco tok av som en gressbrann!
Gigi har til nå fortsatt å jobbe for fullt i vingården, sammen med sønnene Maurizio og Claudio. Det kommer meg for øre under besøket at Gigi nå dessverre har dårlig helse og det påvirker tydelig de som jobber der, men det virker som at vinhuset er i gode hender hos andre og tredje generasjon.

Jeg blir møtt i døren av en gjestfri Andreas, Gigi Rossos barnebarn, på vinhuset som ligger fint plassert i Castiglione Falletto, Barolo. Jeg får en eksklusiv kjellertur, og en svipptur innom det lille museet de har gjemt nede i dypet.

Jeg får også øye på to interessante årganger jeg samler på, men får lattermild men bestemt beskjed om at dette er museumsgjenstander når jeg spør pent om de er til salgs. Museumsgjenstander som de smaker på i blant. Men ikke selger.

Det er morsomt å se de gamle gjenstandene blandet med nye, her står ståltanker meter fra eldgamle vinpresser.

Ikke minst enorme Botti!

Hit kan man booke både smakinger med kjelleromvisning samt spesielle eventer, fester, utdrikkingslag osv. forteller Andreas.

Jeg lar meg imponere av både møbler og viner i smakerommet! Hit går jeg, Andreas og en kollega for å smake på litt forskjellig vin.

Det er utrolig hyggelig å smake viner i en slik uformell setting sammen med to yngre karer, vi snakker om alt og ingenting i tillegg til vinen og jeg blir imponert over hvor jordnære og hvor lett de tar på å lage så god vin. For ja, de lager helt fantastisk vin.
Deres Roero Arneis er utrolig god, jeg har sjelden smakt et så rundt og fint balansert eksemplar. Gigi Rosso er visstnok en stor fan dolcetto, og dolcettoen deres er utrolig god også, så det skjønner jeg godt!
Og selv om standard barberaen deres er god, så er enkeltvinmarksvinen Barbera Vecchia del Cavallo 2013 uten tvil en av de beste barberaene jeg har smakt.


Vinen jeg prøver å kjøpe med meg hjem, Barolo Trecomuni 2013, er også superb. Kan absolutt lagres lenge, men er knallgod nå også. Den lagde Gigi basert på et gammelt rykte om at den beste baroloen blir lagd om man blander druer fra tre ulike steder (2 års vinifikasjon hver for seg så ett år sammen). Og den ble da ganske bra! Grunnen til at jeg ikke fikk kjøpe med meg en hjem er fordi de ville gi meg to i gave, italiensk gavmildhet på sitt aller beste!
(De produserer også to viner eksklusivt for Norge ved navn Kompis og Lady Saga)

Etter smakingen kjørte gutta meg til denne 3 soveroms villaen. Et helt fantastisk hus jeg må ta med familien tilbake til en gang. Denne kan bookes her. Stor uteplass, grill, to garasjer, fullt kjøkken, to bad, stue, for ikke å snakke om den nydelige utsikten… Jeg fikk til og med testet en aldri så liten nødsituasjon da jeg klarte mesterstykket å låse meg ute, etter en telefonsamtale med Andreas kom den hyggelige naboen som bor 1 minutt unna å låste meg inn igjen.

Jeg nøt et lite glass vin og skiftet klær før jeg ble hentet igjen og tatt med på middag, gutta tok meg med på Ristorante L`argaj i den lille byen Castiglione Falletto som ligger bare noen minutt unna med bil. Men det kommer i et eget innlegg.

Det var så hyggelig å våkne til soloppgangen og kaffe om morgenen i Villaen, utsikten var på sitt aller beste og jeg nøt flere kopper kaffe før jeg fikk på meg joggeskoene! Legg merke til stilen på kjøkkenet (her har jeg spritet opp bildet med mosaikkfilter), skikkelig romantisk landstil.

Jeg trenger å ha litt alenetid på slike intensive presseturer, så morgentiden er gull verd for meg. Kaffe i ensomhet, litt fotografering, en trimtur og kanskje litt trening… Denne morgenen satte jeg nesa mot Castiglione Falletto som ligger ca. 20 minutters gange unna huset, det er en av 11 landsbyer i Baroloområdet, de er for øvrig på UNESCOs verdensarvliste.
Typisk Italia så er ingenting åpent så tidlig, kun en liten kafè hvor gjenger av sosiale pensjonister inntar sin første kaffeshot om morgenen. Det som er noe å se har ikke åpningstid uansett, her er det slottet og utsikten som teller.

Hit får man absolutt lyst til å reise tilbake å utforske mer.

Har du vært i Barolo? I såfall hvilken av landsbyene har du besøkt? Kom gjerne med tips!

Reise gjort i samarbeid med I Vini del Piemonte

 

Cocktailverksted: Bourbon!

I dag skal vi ha cocktailverksted dere, og temaet er Bourbon! Nærmere bestemt har jeg brukt det kjente Kentuckyanske brennevinsproduktet Buffalo Trace! Les mer om Buffalo Trace Destillery i artikkelen jeg la ut i går.

La oss begynne med en klassiker når det kommer til Bourbon:

Når en skal lage en cocktail kan det være greit å lese seg opp på oppskriften og finne frem alt før en begynner, så en slipper å lete / finne frem ting midt i prosessen.
Mint Julep:

  • Ønsket mengde Bourbon (4-6 cl per pers)
  • Noen mintblader
  • Sukkersirup (kok opp 1:1 mengde vann:sukker/sukrin)
  • Knust is (f.eks. isbiter i en blender)

Først har du mintbladene i glasset du skal bruke, mos de (bruk hva som helst), tilsett sukkersirup og fyll 2/3 av glasset med is. Så heller du over Bourbonen før du har mer is så det fyller glasset. Voilà!

En forfriskende og deilig sommercocktail! Det samme er denne Bjørnebær Bourbon-smashen:

  • Bourbon (4-6 cl per pers)
  • 5-6 bjørnebær
  • Sukkersirup etter eget ønske om sødme
  • Sitronjuice etter ønske
  • Mintblader
  • Knust is

Du bygger denne cocktailen på samme måte som Mint Julep. Først knuser man mintblader og bjørnebær i glasset, tilsetter sukkersirup, fyller på 2/3 med is, så Bourbon og resten av isen. Hvis du er skikkelig eksperimentell topper du drinken med et hveteøl!

Så enda en vitaminbombe, i form av granateplefrø! De smasher du sammen med ønsket mengde sukkersirup, en skvis sitron og Bourbon.

Etter risting med is og siling får du denne forførende rosa-lilla saken uten navn. Uten navn – men den tar igjen maksimalt på smak!

Syns du det blir litt slitsom og avansert med siling, mosing, knust is, bygging av cocktail osv.? Prøv denne; Whiskey Smash inspirert av den legendariske bartenderen Dale DeGroff:

Kutt en halv sitron i båter, mos med ønsket mengde sukkersirup, ha i en isbit og topp med deilig Bourbon. Enkelt og utrolig deilig!

Buffalo Trace Bourbon

I dag vil jeg vise dere en utrolig flott Bourbon; Buffalo Trace fra Buffalo Trace Destillery! Verdens mest prisbelønte destilleri har nemlig sin signaturbourbon tilgjengelig på vinmonopolet slik at vi kan smake på disse edle dråpene fra Amerika!

Det som er 100% bekreftet er at Buffalo Trace, tidligere Old Fire Copper Distillery (O.F.C.) og George T. Stagg Distillery, har produsert kvalitetsbourbon ved Kentuckyelven kontinuerlig i over 200 år, ikke en liten bragd, selv om de også hevder å være det aller eldste destilleriet, noe som ikke er bekreftet. (De var ett av fire destillerier som fikk fortsette produksjonen under forbudstiden da det måtte være noe whiskeyproduksjon til «medisinbruk»)
Det eldste huset på eiendommen er fra 1792 og destilleriet ble startet opp en gang før 1773 av Hancock Lee. Det første moderne destilleriet ble først oppført her i 1857. Anlegget ble i 2001 ført opp på listen til National Register of Historic Places.
De mange lagrene på eiendommen huset 340.000 fat med Buffalo Trace-elementer på ulike stadier i modningsprosessen. Deriblant også verdens minste fatlager, som kun inneholder ett fat av gangen.
De satser også på håndarbeid, over halvparten av arbeidet gjøres fortsatt manuelt og fokuset på kvalitet over kvantitet har vært avgjørende for destilleriets suksess.

Ikke bare har destilleriet fått mange priser, selve Buffalo Trace Bourbonen har også blitt anerkjent internasjonalt og blitt en slags kultdrikk, blant annet har den blitt kåret som en av verdens beste Whiskyer i Jim Murry`s Whiskey Bible (I norske Aperitif har den scoret 90p). Designet på flasken er inspirert av pionerne som dro over slettene med bøflene, en slags hedring av både menneskers og dyrs vandring (trace).

Buffalo Trace er lagret i midtlaget i lagringsrommet og er lagret akkurat lenge nok til å få den perfekte balansen mellom fat og råvare. Den er produsert på en tradisjonell Rye resept på mais, rug og bygg og er produsert på en ‘small batch’ med 25-30 utvalgte fat.
Den har en spennende nese med god balanse mellom det sødmefulle og krydder, tørket frukt, vanilje og fat samt en god fruktighet. Den er fyldig og godt balansert, perfekt balanse mellom sødme fra fat, bra tørrhet og en lang og god ettersmak.
Absolutt en Bourbon man kan nyte lenge i glasset alene.
Men absolutt en bourbon som er utrolig deilig i cocktails også…. Følg med når jeg tar med Buffalo Trace på cocktailverksted i morgen!

Produktet er tilsendt