Vinhøna
Vin, øl, brennevin, mat og reiser.
Mar Casar, naturvinhus på Malta.
(tidligere publisert i Nvkf.no`s magasin Bulletin)
På den største av de maltesiske øyene, Malta, ligger vinhuset Mar Casar. Her møter jeg en entusiastisk vinmaker ved navn Mark Cassar en varm ettermiddag i oktober.
Vi begynner besøket med en omvisning på eiendommen, Mark lager naturvin etter biodynamisk metode og viser meg diversiteten og mangfoldet blant vinplantene sine.
Her dyrkes Chardonnay, Merlot og Petit Verdot med masser av ulike blomster og urter blant vinrankene.
Mark plukker en bukett av disse og forteller at det er disse som er hans ugressmiddel, han rister på hodet når han forteller om brorens fruktfarm som ligger 100 meter unna. Broren har brukt syntetiske ugressmidler i alle år, og for en stund siden fikk alle trærne hans en sykdom så de måtte fjernes.
Det er naturen som gjelder mener han, vi bør alle leve så naturlig som mulig, først da vil jordkloden stabilisere seg igjen. For han er av den typen, Mark, at han snakker om både store og små ting, fjernt og nært.
Han ler og røyker pipe mens vi rusler blant vinrankene og forteller både om livet sitt som kokk i Frankrike, at han muligens er litt gal, om vinmaking, natur og politikk.
Mark er født i hovedstaden Valletta, men flyttet tidlig fra Malta for å jobbe. Etter mange år i Frankrike og Sveits kom han kom tilbake i 1991 og jobbet som guide og restaurerte hus på siden. Han trivdes ikke med dette og ble veldig deprimert, etter å ha vært hjemmeværende ett år fikk han et innfall om å plante vindruer og prøve å dyrke vin i 2004.
Etter noen uker kom han på at han hadde glemt å ta medisinen sin, han var kurert og vinhuset var et faktum!
Tilbake i vinmarken plukker han plutselig opp en plante og ber meg lukte på den, jeg klarer ikke å kjenne hva det er og han ler nok en gang. «Så du røyker ikke?» spør han. Jeg svarer som sant er, at det gjør jeg ikke.
Det er cannabis, sier han og kaster planten dit den kom fra.
Mark er nemlig åpen på at han bruker det, han er en ekte, frisinnet naturmann. Vin og cannabis er som terapi å regne forteller han.
Det som er så spesielt med vinmakingen på Mar Casar er at de produserer vin på en gammel georgisk metode ved navn Qvevri.
Dette er en metode hvor man fermenterer og lagrer vinen i eggformede beholdere lagd for eksempel av leire, gjerne ute. Beholderne ligner på amforaer uten håndtak og blir gravd ned ute eller bygd ned i gulvet i vinkjellere. De kommer i forskjellige størrelser og ligger på mellom 20 – 10.000 liter, hvorav 800 liter er det mest vanlige.
Undersøkelser i Georgia har avdekket slike beholdere brukt til vin så langt tilbake som år 600 før Kristus.
I Georgia var det vanlig å putte hele drueklaser med stilk ned i beholderne, la de være i fred i 5-6 måneder før de filtrerte vinen og flasket den. På Mar Casar presser de vinen i vinpresse slik at det er kun juicen som blir brukt (noe blir fermentert med skall).
Men det er også det eneste man gjør med vinen her, resten tar naturen seg av.
Vin fra Malta har ikke hatt det beste ryktet de siste årene, til tross for tusenvis av år med vinlaging, men som med mange andre vinregioner er de nå på tur oppover. Et stort steg for vinindustrien var da Malta ble med i EU i 2004.
I 2007 fikk de sitt eget appellasjonssystem: D.O.K. Malta, D.O.K. Gozo og I.G.T. Maltese Islands.
En av utfordringene med vinproduksjonen på Malta er den ekstreme varmen og tørken om sommeren, og med 40 varmegrader og tilnærmet null regn så må man vanne.
Malta har to lokale druer; Girgentina og Ġellewża, begge phylloxera-resistante. Men man bruker mange internasjonale druer også, mest populært er Chardonnay, Syrah, Merlot og Cabernet Sauvignon.
Tilbake i vinkjelleren på Mar Casar forteller Mark om hvor viktig han tror magnetisme er for vinen hans, han bruker derfor uraffinert leire til vinbeholderne sine. Dette med at vinene hans har god magnetisme er også en grunn til at vinene hans er veldig lagringsdyktig sier han, du kan godt lagre de i 10 år, så lenge du holder temperaturen under 20 grader.
Etter en liten omvisning nede i kjelleren setter vi oss til bords i hallen på det lille vinhuset, her har de ikke innlagt strøm, men Mark mener at de klarer seg absolutt fint uten. De har et lite aggregat som får strøm av solpanel og vindkraft, det er nok til matlaging og lys.
Han finner en flaske Chardonnay, en orangevin fra 2016 (orangevin er hvitviner som er gjæret med drueskallene). Den har en spennende aroma av urter, litt tørket frukt, mineraler og nøtter. Den er tørr med god syre, tydelig tanninrik, har godt med mineraler og lette smaker av hvit steinfrukt og sitrus. En utrolig flott naturvin.
Mark disker opp med de lekreste, rustikke rettene til vinen. Han har plukket sneglene selv, bakt et helt nydelig brød, pølsen er det han som har lagd og gresskarsuppen og haren som blir servert i tomatsaus er helt nydelig.
Under måltidet forteller han om alt han har ofret for å få i gang dette vinhuset, i en periode måtte han plukke snegler å selge fordi han var så blakk. Og tid med kona og de to barna har det blitt litt for lite av.
Men nå som «ting er på stell» håper han at de forstår at han måtte følge drømmen sin.
Han serverer den andre av de tre vinene han har, dette en Merlot.
Vinen har en fruktig og fin aroma, grønne toner og mørke bær, hint av urter. Den er rund, godt balansert med god syre og struktur, sitter godt i munnen med en lang ettersmak. Meget god kvalitet.
Mens vi sitter rundt bordet stikker det flere folk innom for å kjøpe vin, han spanderer et glass vin på kjøperne og snakker i vei. Det er visst populært både å komme innom å handle, og å bestille både lunsj og middag her. Det er Mark selv som står for både viner, matlaging og god stemning.
Den siste vinen Mar Casar tilbyr per i dag er en blanding mellom Merlot og Petit Verdot. Denne har samme naturvinpreget som den rene merloten, men med litt mer grønne toner. Den er fruktig og fin både på aroma og smak, god syre og strukturert og lang ettersmak. Jeg lar meg imponere av vinene som blir lagd her, og det virker ikke som om det er første gang vinmakeren får høre det. Han er bare opptatt av å lage god vin, han driter i appellasjoner og sertifiseringer, forteller han avslutningsvis.
Det er kjent at naturvin forringes fort. Men når vi er ferdige med lunsjen og skal avslutte besøket kommer han med en flaske han syns vi skal smake på, det er den samme merloten vi fikk til maten. Forskjellen er at tanninene er mer avslepne, den er rundere og bløtere, veldig god. Den har stått åpen i 5 dager forteller Mark med et smil og glimt i øyet.
Pilsfestival i Plzen!
(tidligere utgitt på reiseliv.no)
Mange har vært på weekendtur i Praha, gjerne med det formålet om å drikke en del øl. Tsjekkia er jo viden kjent for sin pils. Men hvorfor ikke ta turen til selve Plzen by, fødestedet til nettopp pils?
Her ligger det legendariske bryggeriet Pilsner Urquell, og hvert år har de en egen Pilsner Fest som er verd å få med seg!
Mindre enn en times kjøring vest for Praha finner du Pilsen, eller Plzen som det heter på tsjekkisk. Byen kan by på mye mer enn øl, de har en 700 år lang interessant historie, og man kan blant annet besøke Europas største synagoge og den nydelige gotiske katedralen St. Bartholomew. Hvis man vil føle på den ekte historiske stemningen kan en tur i undergrunnen i byen være å anbefale, en 20 km lang labyrint av ganger og kjellere som ble påbegynt så tidlig som på 1300-tallet! Byen kan også by på mange fine parkområder, med fine utekafeer og restauranter.
Men mye handler om øl, spesielt den første helga i oktober, da er det nemlig Pilsner Fest. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt, den 4. oktober er nemlig datoen den første batchen Pilsner Urquell ble brygget!
Hele helgen er viet til å feire selve pilsen, og hele byen er med. Totalt samlet over 55.000 mennesker seg på fjorårets festival.
Det er to hovedområder på festivalen, bryggeriområdet til Urquell og bytorget. På begge stedene er det flere scener, boder, mat- og ølservering, og å komme seg mellom de forskjellige områdene er lett! Det tar ikke mange minuttene å gå om man er målrettet, «dessverre» er det mange distraksjoner på veien fra bykjernen til bryggeriet.
I et parkområde er det satt opp en bar med store puter man kan ligge henslengt i og nyte høstsola og en øl, det er musikere, forskjellige leker både for store og små, og selvfølgelig pølseboder. Det er også små «pop-up» barer med forskjellig tema, jägermeister for eksempel. Går man litt videre finner man et stort tivoli med alt som hører til, fra karuseller til sukkerspinn og popkorn. For dette er en familieevent, i Tsjekkia er barna med på ølfestival. Det føles aldri som om det er for mye folk, til tross for de store hordene med mennesker fra inn og utland som deltar på festivalen. Det er selvfølgelig kok foran scenen når Tsjekkias beste Queen-tributeband spiller, men ellers gjør gangveien mellom de to hovedområdene på festivalen at det hele tiden er flyt og det føles behagelig å ta seg en øl uten å være redd for at noen skomper borti en.
Det helles faktisk øl fra hele 173 tappekraner bare på festivalområdene, noe som gjør at køene er overraskende korte. I tillegg til mange musikalske fremføringer er det også andre kulturelle innslag, det holdes blant annet en Pilsner Urquell Master Bartender konkurranse, øltappingsskole og øltappingsshow!
Ingen tur til Plzen er komplett uten et besøk hos Tsjekkias største bryggeri Pilsner Urquell!
De har et topp moderne museum det er utrolig moro å bli ført gjennom, her er det interaktive oppgaver og videoer som gjør at man lærer både om bryggeriet og ølbrygging på en underholdende måte. Her brygges 11 millioner hektoliter øl hvert år.
Så blir man tatt med ned i kjelleren, den originale, historiske kjelleren. Og som om ikke det er nok å vandre mellom de enorme tønnene og smake på stemningen, så får man også smake på ølet! Ufiltrert, upasteurisert øl rett fra fat!
Det er flere forskjellige endinger på omvisningsturene, man kan bli med på tappekurs, bryggekurs, en time med «drikk så mye du vil» fra fat… Alt etter interesse.
Hvis man trenger å slappe av etter noen dager med pils så kan et ølspa være å anbefale, her blir man lagt opp i tradisjonelle kar, fylt med øl såklart. Og ikke vær redd: du får øl her også! Man kan også få ølmassasje.
Så gjenstår det bare å bestemme seg hvilken type øl man vil ha tappet til seg da; Hladinka (tykt skum), Snyt (mer skum enn øl), Mliko (en cm med øl, resten skum) eller Cochtan (helt uten skum).
Hvor bor du i Plzen? Sjekk dette tipset, hotell med svømmebasseng, treningssenter og god vinliste på restaurant og bar!
Signaturserie fra Jura!
I fjor høst kom en nyhet til whiskeyfantasten: Jura lanserte en ny signaturserie! Les pressemeldingen her:
Den nye serien med produkter går under navnet Signature Series, og markerer et helt nytt kapittel for Jura Distillery. En rød tråd kan trekkes fra 1995, da dagens eiere (Whyte & Mackay) kjøpte destilleriet, og frem til denne lanseringen.
Med Whyte & Mackay startet en ny æra med sterkere fokus på bruk av fat av høy kvalitet, og en tydeligere profil på produkter og markedsføringen av disse. I 1999 begynte man på et omfattende re-racking-program, hvor man systematisk overførte innholdet fra gamle fat til nye fat av bedre kvalitet.
Husstilen til Jura Distillery kan nå beskrives som lett og fruktig, med en kremaktig munnfølelse. Et hint av røyk kan hele tiden anes i bakgrunnen. Whiskyen lages i hovedsak på urøkt maltet bygg, men noe røkt maltet bygg benyttes. Dette gir et forsiktig innslag av røyk som fungerer som et krydder. På tross av nærheten til Isle of Islay, naboøya kjent for sin tunge røykwhisky, er det mer nærliggende å sammenligne Jura med whisky fra Highland-regionen.
Jura Distillery har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1810. Destilleriet ligger vakkert og noe utilgjengelig til på øya Isle of Jura utenfor vestkysten av Skottland. Øya er en del av De Indre Hebridene (skotsk-gælisk: Na h-Eileanan a-staigh). George Orwell har beskrevet øya som «an extremely un-get-atable place». Han oppholdt seg på øya en periode på 1940-tallet, og skrev boken «1984» her. På tross av, eller kanskje på grunn av, beliggenheten er det likevel over 8000 besøkende som finner veien hit hvert år. Jura har kun 200 innbyggere, én vei, én pub og ett destilleri. Destilleriet ligger i «hovedstaden» – Craighouse; en sjarmerende samling hvitmalte murhus, palmetrær og en liten havn. Jura er en vakker øy som domineres av de tre fjellene kjent som «the Paps of Jura». Her finner man også over 5000 hjort, som ofte kan ses allerede fra du stiger i land fra båten.
Først ut blant de nye produktene er Jura Journey. Den er kun lagret på bourbonfat av amerikansk kviteik (Quercus alba). En mild og søt whisky, med smak av vanilje og karamell. Veldig smooth.
De neste produkter i rekken er Jura 10 YO og Jura 12 YO. Her er amerikanske bourbonfat igjen benyttet, men begge har i tillegg fått en avslutning på fat som tidligere har inneholdt Oloroso sherry. Bruken av sherryfat gir disse whiskyene et innslag av tørket frukt, røde bær og honning. Jeg syns de er godt balansert, med fin sødme og sitter godt.
Jura Seven Wood skiller seg markant fra de øvrige produktene i serien. Nok en gang er det modning på amerikanske bourbonfat som utgjør basen, men her har man i tillegg benyttet hele seks ulike typer franske eikefat; Vosges, Bertranges, Jupilles, Allier, Tronçais og Limousin. Resultatet er en spennende whisky som kombinerer det milde og fruktige preget med krydder, sitrus, sjokolade og smak av kaffe. Dette er min favoritt, god balanse og sitter godt i munnen!
Serien avsluttes med en klassisk Jura 18 YO. Den er lagret i 18 år på amerikanske bourbonfat for så å få en avslutning på eksklusive rødvinsfat fra Bordeaux (Premier Grand Cru Classé Bordeaux). Strukturert og fin, maskulin!
Produktene er tilsendt i 5 cl vareprøver
Fredagscocktail: Kaffe-Negroni.
Annonselenker
Dette er den nye cocktalfavoritten her i huset, bitterhet fra kaffe og sødmen fra tia maria passer utmerket sammen med en vanlig negroni. Prøv det!
Her har jeg brukt like deler gin, campari, og rød vermouth som vanlig, 4 cl per cocktail. Så tilsatt 2 cl tia maria og 2 cl kaffe. Alt er ristet på is før det er helt over en stor isbit. Jeg har så gitt det hele en appelsintvist på toppen.
(Glasset er dette, jeg anbefaler også disse iskulene, da blir drinken mindre utvannet enn ved mange små isbiter)
Litt flere ingredienser enn vanlig, men det er den verd!
Restauranter verd et besøk i Plzen.
Her er et knippe restauranter verd å spise på om du er i den Tsjekkiske byen Plzen/Pilsen!
Beer Factory, en klassisk bryggeripub og restaurant «alle» turister er innom. Og det er helt riktig, her er maten god og kommer i store porsjoner, ølet variert og deilig!
Kjøtt og øl, helt perfekt for min gane!
Matmenyen er rustikk og innbydende, alt fra andelever og tartar (bilde), til ølsupper, ostetallerkner, biffer, kalv, fjærkre og «ølsnacks» som grillet camembert. En imponerende meny.
(Jeg var for øvrig innom flere ganger her, og smakte meg gjennom både pilsen, amber alen, ipa`en, trappistølet, fruktølen og hveteølet. Kan absolutt anbefales!)
Hvis du spør pent får du kanskje være med ned i kjelleren også, hvor magien skjer! Her er bryggeren hos Beer Factory, med solid bakgrunn hos Pilsner Urquell såklart. Jeg med en blodfersk pils i hånden, rett fra tanken!
U Salzmannu, Plzens eldste restaurant er også verd å få med seg. Her har de hatt fornøyde kunder siden 1637, og serverer (som da) tradisjonell tsjekkisk mat!
Tartar med spennende tilbehør over og svinespareribs under, nydelig!
Menyen var rik og tradisjonell, masse deilige kjøttretter å velge mellom. For en ekte kjøtteter som undertegnende passet det utmerket. Til maten drakk vi selvfølgelig Pilsner Urquell! «Desserten» ble dog litt utradisjonell:
Spritz-trenden har inntatt til og med småbyer i Tsjekkia, hurra!
Pivovar Groll er et bryggeri, restaurant og gjestehus i sentrum av Plzen. (Den er under restaurering til 1.3.2019) Også her fokuserer de på øl og kjøtt.
Da jeg skrev denne artikkelen innså jeg at jeg hadde spist tartar tre dager på rad… Og like godt var det, morsomt å se de forskjellige variantene.
Til hovedrett ble det en tallerken forskjellig grillkjøtt, det var meget godt! Restauranten hadde en rustikk og fin sjarme, godt øl og god mat, vi krysser fingrene for at de beholder det etter oppussing!
Min lilla favoritt om dagen!
Det begynte med at jeg kjøpte en miniflaske på Tax Free på gardermoen av denne lilla herligheten. Etter å ha smakt den gikk jeg til innkjøp av den store flasken, for denne syns jeg var god! Jeg snakker om den britiske håndverksginen Whitley Neill Rhubarb & Ginger Gin!
Halewood International Holdings PLC ble etablert i 1978 av John Halewood. I løpet av disse årene har bedriften vokst til å bli Storbritannias største uavhengige drikkevareprodusent og distributør. Men selv om dette er et stort selskap, har de også underleverandører som produserer håndverksvarer, som Whitley Neill.
Ginen er destillert i små batcher av Johnny Neill som setter sammen kompetansen av åtte generasjoner og en livslang kjærlighet til eventyr. Den er inspirert av den britiske hagen og inneholder blant annet einebær, sitronskall, appelsinskall, angelica, korianderfrø, rabarbra og ingefær.
Den har en flott aroma med florale toner, ingefær, sitrus og fine krydder. Den er rik på smak, har en godt balansert fruktsødme, med rabarbara, appelsin og koriander i god harmoni. Ingefæren gir den en varmende utgang. Sommer i et glass! Farlig god alene over en isbit og meget flott i en gin & tonic! Prøv også med ginger beer.
Matthieu Barret Petit Ours Brun 2016
Jeg smakte Matthieu Barret Petit Ours Brun 2016 (nå ute i 2017-årgang) for en stund siden, og jammen er det deilig med viner fra Sør-Rône, jeg er ikke superlei meg for at jeg skal tilbringe halve på påsken der… Men så lenge ser vi på denne bjørnevinen:
Se så blid bjørnen er.. «Kom å drikk meg!» Ok, tilbake til fakta. Matthieu Barret, vinmakeren bak denne vinen, tilhører den yngre garde i Cornas, og kommer fra en lokal vinmakerfamilie. Bestefaren var den som begynte å kjøpe opp vinmarker, og da Matthieu overtok i 2001, var eiendommen totalt på 9 hektar vinmark.
I dag har han kjøpt opp litt mer vinmark og de ligger på totalt 10 hektar, noen av vinplantene han eier er faktisk over 80 år gamle.
Matt driver miljøvennlig og er en av de første i Cornas som driver biodynamisk i vinmarkene, her brukes naturlig gjær, forsiktig ekstraksjon, lave svoveldoser, og lagring kun på brukte fat. Ingen klaring eller filtrering.
Druene til denne vinen kommer fra øst- og nordvendte vinmarker i Visan (innenfor appellasjonen Côtes du Rhône Villages Visan). Biodynamisk dyrkete vinplanter, der Matthieu Barret kjøper druene og lager vinen. Den har 13.5 % alkohol.
Vinen har en ren og klar aroma av modne mørke bær, bjørnebær, blåbær, litt krydder. Den er fruktig og fyldig på smak, lett sødme og god frukt, fin syre, lang og balansert ettersmak. Fine og tørre tanniner.
Kjøttvin, vilt, lam osv. Kan også lagres noen år!
Produktet er tilsendt
Å bo i Plzen: Parkhotel.
Da jeg var i Plzen på Pilsfestival i fjor høst bodde jeg på Parkhotel, et hotell jeg likte godt, men som antagelig er enda bedre om sommeren!
Hotellet lå nemlig veldig vakkert plassert i en park, og hadde et veldig fint bassengområde! Man kan leie både sykler og rulleskøyter for å komme seg rundt, det ligger nemlig litt utenfor sentrum, noe som egentlig ikke gjør noe. Bussen stopper rett utenfor hotellet om man ønsker å ta den.
I sommermånedene er det flere fine hager å velge mellom, man kan spise både mat og ta seg en øl ved bassenget, spise på en flott grillterrasse eller nyte en cocktail ved baren som har utendørsservering.
Treningsrommet er helt greit, jeg fikk trent rimelig bra de nettene jeg var der, men de kunne gjerne hatt litt vedlikehold.
Jeg spiste kun frokost og en lunsj på hotellet, men frokosten var god og variert og lunsjen deilig! Fin meny, både på mat og drikke (vinlista var meget bra).
Hotellet har:
- 137 single eller dobbeltrom
- 2 Familiesuiter
- 4 Businesssuiter
- 6 Juniorsuiter
- 1 Presidental Leilighet
Alle har selvfølgelig bad, tv, minibar, safe og Wifi. Jeg syns rommet mitt var stort og fint, utsikten var heller ikke verst! Jeg savnet kaffe på rommet, men kaffen i frokostrestauranten var så god at det nesten var greit!
Absolutt et hotell å bo på om du skulle ta turen til pilsbyen Plzen!
To til vilt.
I dag ser vi på to viner som passer ypperlig til viltkjøtt, det kommer sikkert til å være vinter noen måneder til, så vin til varmende gryter, biff, lam og koslige kvelder foran peis og ovn blir det mer av. Vi ser på David Reynaud Beaumont Crozes-Hermitage 2017 og Dom. les Bruyères Georges Crozes-Hermitage 2015!
Domaine Les Bruyères ble etablert i 1955 av Georges Reynaud som plantet 20 hektar vinmark i Beaumont-Monteaux (en av de sentrale kommunene i appellasjonen Crozes-Hermitage), han hadde kun et formål: selge til det lokale kooperativet. I 2002 ble det dog forandring i sysakene, 2 år etter at Georges barnebarn David Reynaud tok over.
Han satset ikke bare på kvalitet over kvantitet, han begynte også umiddelbart med økologisk og siden biodynamisk dyrking. De har i dag 14.5 hektar vinmark i C-H, i hovedsak med Syrah, i tillegg til noe Marsanne, Roussanne og Viognier. I åsene omkring Crozes, i appellasjonen Collines Rhodaniennes, har de 5,5 hektar. I tillegg kjøper de druer fra venner i Beaumont; naboparet Mathais som også dyrker økologisk.
Vinmarkene til David Reynaud Beaumont Crozes-Hermitage 2017 ligger i kommunene Beaumont-Monteux, fra familien Reynauds egen eiendom og venneparets nabomarker. Kun naturlig gjær brukt i produksjonen, 8 mnd lagring på betong, 13.5% alkohol.
Vinen har en innbydende aroma av mørke bær, skogsbær, bjørnebær, pepper, krydder, florale hint. Den er saftig og frisk på smak med god frukt, fin syre og en lang og lett krydret ettersmak.
Dom. les Bruyères Georges Crozes-Hermitage 2015 kommer fra samme vinmarker som lillebror over, den er dog lagret på annet vis: 50% på fat, 50% på betong i 12 måneder.
Vinen har en kompleks nese av modne mørke bær, skogsbær, krydder, pepper, hint av lakris. Den er fyldig med god fruktkonsentrasjon, fin syre, gode tanniner og en lang og god ettersmak som sitter lenge.
To flotte viner til vintermaten fra Rhône!
Produktene er tilsendt
To ypperlige New Zealendere .
I november i fjor så vi på to flotte viner fra Vinultra, en pinot noir og en Sauvignon Blanc. Det skal vi i dag også, men denne gangen skal vi enda et hakk opp i kvalitet! Vinultra Little Beauty Sauvignon Blanc og Vinultra Little Beauty Black Edition Pinot Noir:
Firmaet Vinultra ble etablert i 2002 av Fleur McCree og Mark Duns. De har Eveline Fraser, tidligere sjefsvinmaker hos Cloudy Bay, på laget til å produsere vin. De har flere «underhus» som produserer vin og har raskt blitt ett av Marlborough Valleys mest kjente vinfirma.
Little Beauty skal gjenspeile kjærligheten innbyggerne har til sitt lille land, så kjent for sin spektakulære natur. Det er 5 viner i linjen: Sauvignon Blanc, Riesling, Pinot Gris, Gewurztraminer og Pinot Noir, men kun de to vi ser på i dag som har tatt turen til Norge. De har til gjengjeld vunnet flere gjeve priser.
Vinultra Little Beauty Sauvignon Blanc er modnet 12 måneder på franske fat, før 12 måneder på flaske før salg. 13.5% alkohol.
Vinen har en frisk og fruktig aroma, fine sitrustoner, stikkelsbær, hint av gress, litt urter. Den er rik og kompleks på smak, fin og balansert fruktighet, flott syre og sitter godt og lenge i munnen. En prakt-Sauvignon!
Vinultra Little Beauty Black Edition Pinot Noir har hatt samme lagring som vinen over, 14% alkohol.
Vinen har en kompleks og fin nese, deilige og innbydende bærtoner, urter, hint av kakako og hint av fat. Den er kompleks og rik også på smak, rund og smidig med balansert frukt, fin syre, lang og krydret ettersmak. Ypperlig. Tåler noen år i kjelleren også.
Hvis du vil starte året med noe av det ypperste av vin fra New Zealand, så starter du her. Husk at andre viner kan bli litt nedtur etterpå, men det er det verd!
Produktene er tilsendt
Dom. Arnoux Savigny-Lès-Beaune Les Pimentiers 2015
Vinen fra det familiedrevne vinhuset Arnoux & Fils med røtter tilbake til 1717, Dom. Arnoux Savigny-Lès-Beaune Les Pimentiers 2015, blir årets første Burgund!
Fra 1717 til 1936 hadde familien 24 hektar vinmark, eiendommen fikk forfaderen Pierre Bovis av den lokale markisen som ga bort jordområder med vinplanter til lojale undersåtter. Bovis og etterkommerne produserte vindruer og vin som ble så kjent at de i `36 måtte ekspandere til de totale 40 hektarene de har i dag.
Filosofien er enkelt: respekt for tradisjon og arv. Vinhuset har gått i arv fra far til sønn i flere hundre år, og slik ser også fremtiden ut, suksessen ser ikke ut til å ta slutt med det første.
Dagens vin er en pinot noir fra Burgund, underdistriktet er Savigny-les-Beaune. Et område som har ganske høy pris på vinmonopolet, og flaskene koster fra 250 kroner. Så om en syns at prisen på vinen vi ser på er noe høy, så må det jo sammenlignes med lignende viner, ikke bulkviner fra Spania til 100 kr flasken.
Vinen har en delikat nese med en fin pinotkarakter, jordbær, bringebær, lette krydder, hint av jordsmonn og hint av fat. Den er fyldig og rund på smak, god syre, fin fruktighet med florlette tanniner, sitter godt og lenge i munnen. Deilig til kalv, vilt og lette kjøttretter nå, men lagres også supergodt i hvert fall 8 år!
Produktet er tilsendt
Vinsmaking med K.H. Schneider.
(tidligere publisert på nvkf.no)
I juli var jeg på studietur i Nahe, Tyskland, og etter en spesiell morgen på kurbad med barfotgåing sammen med vinmaker Andi Shcneider var det tid for vinsmaking.
Andi Schneider tok over vinhuset K.H. Schneider og lagde sin første årgang i 2007, og har etter det fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det regnes nå som en av topp 10 vinprodusenter fra Nahe og er i følge Gault Millau Weinguide Germany 2018 en av topprodusentene i Tyskland.
Det familiedrevne vinhuset kultiverer 14.5 hektar vinmark, hovedsakelig riesling, i Bad Sobernheim og Schlossböckelheim. Vinmarkene deres ligger i Domberg, Marbach og Felsenberg, og det er på grunn av dette vinhuset at vinmarken Sobernheimer Marbach har steget i rankene. De er i dag tre generasjoner som jobber sammen i vinhuset og de har en bred linje med viner, fra tørre til søte.
Siden Andi har gått i lære på New Zealand har de også pinot noir og Sauvignon Blanc i porteføljen sin, de var faktisk noen av de aller første som plantet disse druene i Nahe.
Alle vinene nevnt under er tilgjengelige i Norge, utenom pinot noir.
K.H. Schneider Domberg Riesling Spätlese 2015 kommer fra enkeltvinmarken Domberg, den er villgjæret og modnet 6 måneder. Vinen har en innbydende og kompleks aroma av gul frukt, elegante sitrustoner og hvit steinfrukt. Den er kompleks også på smak, rund og velbalansert, god syre og en lang og god ettersmak. Absolutt verd prisen.
K.H. Schneider Schlossböckelheim Vulkanstein Riesling trocken 2015 kommer fra ulike vinmarker i Schlossböckelheim, vulkansk jordsmonn, villgjæret på gamle fat. Den har en frisk og fruktig aroma, eple, sitrus, litt røyk, flint og våt stein. Den er kompleks på smak, rund og godt balansert, elegant mineralpreg. God kvalitet.
K.H. Schneider Sobernheimer Marbach Riesling Auslese 2015 kommer fra den spennende Marbach vinmarken, sent innhøstede druer. Vinen har en deilig aroma av tropisk frukt, modne gule epler, sitrus og honning. Den er meget god sødmebalansert, fin syre god og fersk frukt og en lang ettersmak. En utrolig flott auslese.
K.H. Schneider Marbach Riesling Spätlese 2015 kommer fra samme vinmark som auslesen over, med litt mindre sukker. Den er noe lukket på aroma, trenger kanskje luft eller litt lenger tid på flaska. Men viser gode frukttoner, sitrus, aprikos og fersken. Den er godt balansert på smak, konsentrert frukt og relativt lang ettersmak.
K.H. Schneider Sobernheim Savignon Blanc Trocken 2015 også fra Marbach. Vinen har en druetypisk nese med gres, stikkelsbær, grønn paprika, sitrus og nesle. Den er rund og har moden frukt på smak, godt konsentrert og balansert, lang ettersmak. En utrolig god Sauvignon Blanc.
K.H. Schneider Marbach Pinot Noir 2015 er den eneste røde vi smaker, men for en vin! Den er preget av røde bær, krydder og mineraler på nesen. I munnen er den rund med en fin bærsødme, god syre, elegante bærtoner og et hint av fat. En deilig pinot noir jeg håper vi får se i Norge.
Sommelier Mona Haugen-Kind
Jeg skriver også for Reiseliv:
