Category Archives: Vinmesser og smakinger

Champagne vs. Engelske bobler med Steven Spurrier.

(Tidligere publisert på nvkf.no av meg)

Champagne vs. Engelske bobler med Steven Spurrier.

På Sommelierens dag som ble avholdt den 1. oktober 2017 på Gamle Museet i Oslo var det invitert en spesiell gjest, selveste Decanter’s Man of the Year 2017; Steven Spurrier.
Spurrier er verdenskjent fra det berømte ”Judgement of Paris” i 1976 hvor en blindsmaking av viner fra Frankrike (les: Bordeaux og Burgund) og California ble bedømt av et fransk dommerpanel.
Resultatet gikk inn i historiebøkene på vegne av mange frustrerte franskmenn.

Steven hadde tatt turen for å blindsmake Champagne vs. Engelske bobler med et knippe utvalgte fra Norsk vinkelnerforening, selv om han «var drittlei av blindsmakinger» som han startet showet med å si.
Det er lett å skjønne, det har snart gått 40 år siden den legendariske smakingen i Paris og det er vin han har drevet med siden, ikke sjelden blir han spurt om å stille opp på blindsmakinger…
Han snakker litt om både Champagne og musserende viner fra England og flere ganger etter at han er ferdig med det han egentlig skal si kommer han med humoristiske anekdoter.
Det produseres ca. 5 millioner flasker britisk musserende vin per i dag, Steven regner med at det tallet dobles innen 5 år.
Det er tydelig at han er en mann med humor som ikke bare brenner for faget, men også har en god dose selvironi, både på vegne av seg selv og vinen.

Vi får servert 10 viner blindt, Spurrier smaker også blindt, og vi går gjennom vinene og deres aroma og smaksbilde etter at alle er smakt.
Vi får 4 Brut, 4 Blanc de Blancs og 2 Rosè.

  1. Bride Valley Brut Reserve 2014, 350 kr (GB).
    Her noterer jeg meg at jeg tror den er britisk, den er fruktig, har gode bobler og høy syre. Kremet og fin konsistens, meget god kvalitet.
  2. Laherte Brut Tradition, 339 kr (F).
    En litt spesiell musserende med urtepreg, tørr og balansert, god syre og fylde.
  3. Veuve Clicquot, Brut, 420 kr (F).
    Dette må være en klassisk champagne skriver jeg i notatene, det stemmer. Fint autolysepreg, ren frukt og et elegant preg.
  4. Ridgeview Cavendish Brut 2014, 330 kr (GB)
    Litt anonym aroma, god og kremet konsistens, balansert men ørlitt kjedelig. Her tipper jeg britisk da jeg føler at kvaliteten ikke helt strekker til, det er riktig.
  5. Gusbourne Blanc de Blanc 2013, 470 kr (GB).
    Også denne har en litt anonym aroma, lett fruktig og syrefrisk. Lang ettersmak.
  6. Lallier Blanc de Blancs Grand Cru, 420 kr (F).
    Spesiell aroma, tydelige mineraler og litt eplesiderpreg. Fruktig, god syre, nøttepreg.
  7. Agrapart Minéral Blanc de Blancs Grand Cru Extra Brut 2009, 625 kr (F).
    Aroma med mye mineraler, kjølig frukt og epler. Tørr, konsentrert frukt, lang og mineralsk.
  8. Nyetimber Blanc de Blancs 2009, 530 kr (GB).
    Litt kjølig aroma med epler og sitrus, tipper britisk. Frisk og balansert, godt autolysepreg.
  9. Hattingley Valley Rosé 2013, 390 kr (GB).
    Urtepreg på nesen, kjølig rød frukt og mineraler. Jeg tenker britisk. Balansert og tørr, frisk syre.
  10. Billecart-Salmon Brut Rosé, 635 kr (F).
    Godt bærpreg og autolyse på nesen, må være en god rosèchampagne. Meget godt balansert vin, frukt og syre sitter bra.

Vi får beskjed om å rangere de 5 beste vinene, Spurrier gjør det samme. For min del blir det denne rekkefølgen: 3-2-6-1-8-10.
Når Steven får resultatene ler han litt, han har 7-8-6-10-1, han hadde ikke regnet med at 8`er var den britiske vinen.
Overall blir resultatet slik når alle stemmene er talt: 2-8-3-7-6.
Det vil si at champagnen Laherte Brut Tradition kommer på førsteplass mens britiske Nyetimber Blanc de Blancs 2009 faktisk kommer på 2. plass. De 3 siste er champagne, det vil kanskje si at britisk musserende ikke helt når toppen. Enda.
Men det kan ikke være veldig lenge igjen før champagne har en meget sterk konkurrent å hamle opp med.

Advertisements

Chianti master class med MW Mai Tjemsland.

Mandag den 18. september var det duket for Simply Italian Great Wines på Gamle Museet, her var 12 italienske produsenter fra hele Italia representert.
Årets foredragsholder var Master of Wine Mai Tjemsland som holdt master class med temaet Chianti.

En liten samling mennesker samler seg spente i foredragsrommet når klokken slår 12.00 og får presentert 7 ulike viner hver, før vi skal smake får vi dog en fin presentasjon av Chiantiområdet.
Mai snakker engasjert både om historien til området, de ulike jordsmonnene vi skal skille mellom senere og litt om hvordan ulikt vær preger årgangene.
Forskjellig jordsmonn har forskjellig drenering, noe som har en del å si for vinplantene.
Det er i hovedsak tre jordsmonn å skille mellom i Chianti; Galestro som består av porøs stein, Alberese (limestone/kalkstein) som i hovedsak består av marine skjelett fragmenter som koraller og Clay-Sand (leire-sand).

Tjemsland har valgt 7 viner som er klassifisert som Chianti Classico Annata i motsetning til de to klassifiseringene over (Riserva og Gran Selezione) da det er de som er mest aktuelle på det norske markedet prismessig.
Chianti Classico Annata har et lagringskrav på 12 måneder på fat og 12% alkohol, Chianti Classico Riserva må lagres 24 måneder på fat med 12.5% alkohol og Chianti Classico Gran Selezione må lagres i hele 30 måneder og ha minst 13% alkohol.

Den første vinen vi smaker er Chianti Classico Meleto 2015 som kommer fra Gaiole in Chianti, et område som ligger Sør-Øst i regionen og har mye leire-sand og noe limestone.
Den har klassisk, lett chiantiaroma, rød frukt, florale toner og hint av fat.
Lett og frisk på smak, mye syre, runde tanniner og fin struktur.

Chianti Classico Capotondo 2015 kommer fra Radda in Chianti, litt lenger nord enn vin nr. 1 og jordsmonnet her har mer sand og mer stein (Galestro).
Denne vinen har kraftigere aroma, mer utviklet og fine toner av mørk frukt.
Smaken følger lukten med mer utviklet og kraftig frukt, en rik og saftig Chianti.

Chianti Classico Terre di Prenzano 2015 kommer fra Greve in Chianti, et område ganske langt nord. Her er jordsmonnet moderat med alle tre typer jord.
Aromaen er rik og innbydende, har konsentrert aroma av syrlige kirsebær og florale toner.
Her i Greve kjenner man at vinen er mer konsentrert enn vinene fra de mer sørlige områdene, den er kraftigere, rikere og mer konsentrert.
Krydret og strukturert vin med godt lagringspotensiale.

Chianti Classico L`Aura 2015 kommer fra Castellina in Chianti, Sør-Vest i regionen. Her er det mye sand og mye leire i jordsmonnet.
Vinen har en elegant og delikat aroma, lette toner av røde bær og hint av krydder.
Den er rund og myk i munnen med snille tanniner og en tørr ettersmak med kakaopulvertoner.
En snill og lett Chianti med preg av at det er mye sand i jordsmonnet.

Chianti Classico Quercia al Poggio 2015 blir produsert i Barberino Val d`Elsa, midt-Vest i området. Her er det enda mer sand enn vinen over, dette gir en mer elegant og delikat vin forklarer Mai, det kjenner vi også på smaken.
Den har et fint preg av mørke bær og lette kryddertoner på nesen, har en rund og fin smak med tørr utgang. Balansert og saftig.

Chianti Classico Fontalpino 2015 kommer fra vinmarker helt sør i Chianti og nesten halvparten av jordsmonnet består av sand.
Her kjenner man en mer moden Chiantistil, dette er på grunn av den sørlige plasseringen.
Fin og fruktig aroma av modne mørke bær, plommer og florale hint.
Rund og rik smak med moden frukt, integrert fat og tørr utgang.
God Chianti.

Chianti Classico Il Molino di Grace 2015 kommer også fra den nordlige regionen Greve, her er det mer limestone enn i de andre områdene og det gir en mer konsentrert og kraftig vin som vi også så hos Chianti Classico Terre di Prenzano 2015 fra samme område.
Konsentrert aroma av røde bær, noe fat og krydder.
Strukturert i munnen med rik frukt og lang og tørr ettersmak.

Det var utrolig lærerikt å få presentert vinene fra de ulike områdene i Chiantiområdet med jordsmonn og klima, terroir har definitivt mye å si.
Kun Chianti Classico Meleto 2015, Chianti Classico Quercia al Poggio 2015 og Chianti Classico Terre di Prenzano 2015 er tilgjengelige på Vinmonopolet.

Spansk vinsmaking.

I forbindelse med min sommeliereksamen i desember så har vi litt forskjellige smakinger her hjemme for tiden, vi hadde blant annet en spansk vinsmaking som var ganske interessant med disse vinene:

Marqués de Nombrevilla Old Vines Garnacha 2016 (Calatauyd, Aragon)
Marqués de Cáceres Crianza 2012 (Rioja)
Celeste 2014 (Ribera del Duero, Castilla y Leon)
Gran Feudo Reserva 2011 (Navarra)
Sol i Terra 2008 (Priorat, Catalonia)
Bod. Barahonda Carro Monastrell Viñas Viejas 2013 (Yecla, Murcia)

Som dere seg har jeg satt sammen vidt forskjellige årganger og 6 ulike vinområder i Spania, jeg dekanterte alle sammen og vi smakte de helt blindt. (Alle er kjøpt selv)

Marqués de Nombrevilla Old Vines Garnacha 2016 utmerker seg med at den er så ung, den tipper vi riktig på. Den har unge og friske skogsbær, fint krydderpreg og litt parfymert og floral. Godt kjøp til 109 kr, finnes også på BiB.

Marqués de Cáceres Crianza 2012 håper vi jo at vi skal smake lett blindt, riojastilen er jo ofte lett å kjenne igjen. Jeg skulle nok tatt en reserva, for denne hadde lite fatpreg. Lett og slank crianza, friske bær og noe krydderpreg.

Celeste 2014 utmerker seg kvalitetsmessig og scorer høyt på alle punkt, den har moden mørk frukt, godt krydderpreg og en fyldig og deilig smak. Vi klarer ikke å tippe hvilken vin det er men at det er en av de to dyreste, det stemmer.

Gran Feudo Reserva 2011 utmerker seg ikke på første runde, men når den har fått litt luft imponerer den (etter vi avslører hvilken vin det er). Godt bærpreg, litt urter, rund og god på smak med integrert fat. Meget godt kjøp.

Sol i Terra 2008 håpet jeg egentlig skulle utmerke seg mer da vinstilen skal være relativt kraftig, men den får høy score og vi mistenker at det er denne. Utviklet og moden vin, krydret og flott.

Bod. Barahonda Carro Monastrell Viñas Viejas 2013 får også relativt høy score og ligger oppe med de som koster 50 kr mer, meget godt kjøp. Balansert bærpreg, godt krydret og fint fatpreg.

En moro liten smaking av forskjellige viner fra Spania der altså, kan absolutt anbefales. Jeg kjøpte ikke de dyreste vinene, men noen lå såklart litt høyere på pris enn andre.
Det er en øvelse i seg selv å smake viner med forskjellig pris i tillegg til områder, druer og årganger.

 

Den store billig-IPA testen, høst 2017.

Jeg har testet noen av de billigste IPA`ene på vinmonopolet, høsten 2017 (før septemberslippet), sammen med min mann (Ølbrygger i Waage nanobryggeri).
Her er ølene i testen:

Lervig Lucky Jack Extra Hard IPA
7 Fjell Gateway Addictive IPA
Amundsen Ink & Dagger Modern Day IPA
BrewDog Punk IPA
Amundsen Bryggeri Oceans IPA
Stone Brewing Stone IPA
Lofotpils Nordlands IPA
E. C. Dahls Bolt IPA

Brewdog Punk IPA, alle IPA`referansers mor måtte selvfølgelig være med.

Vi gjorde det på den måten at vi satte hver vår poengsum på en skala uten å dele det med hverandre, så regnet vi ut resultatet etterpå.

Vi syns alle har en ganske lik stil, de er ganske kommersielle og litt kjedelige for drevne IPA drikkere.
Mange er litt forsiktige på bitterheten, det skjønner vi såklart hvis det IPA for såkalt nybegynnere. Vi blir positivt overrasket over hvor godt Brewdog IPA klarer seg, en god gammel traver som fortsatt holder koken!
Bolt IPA skiller seg litt ut på den negative siden med å mangle en del av IPA preget, den har et mørkt, brent karamellpreg. En god øl – men ikke en god IPA.
Det er alikevel noen som skiller seg ut positivt:

Modern Day IPA (34,-) og Nordlands IPA (50,-) ender på delt førsteplass, her ville vi valgt Modern Day IPA hvis vi skulle drukket flere IPA`er på rad, den er utrolig god og har en fantastisk billig pris. Skulle vi derimot ha nytt en enkelt IPA en kveld ville vi valgt Lofotpils IPA, den har 8% alkohol mot Modern Day IPA`s 6.5% og har herav litt mer tyngde.

Her er resultatlisten:

  1. Lofotpils Nordlands IPA
  2. Amundsen Ink & Dagger Modern Day IPA
  3. BrewDog Punk IPA
  4. 7 Fjell Gateway Addictive IPA
  5. Lervig Lucky Jack Extra Hard IPA
  6. Amundsen Bryggeri Oceans IPA
  7. Stone Brewing Stone IPA
  8. E. C. Dahls Bolt IPA

Hele testen kostet ca. 350 kroner for to personer, det er ikke så mye for et par timer med smaking og hygge. Anbefaler å kjøre slike smakinger hjemme om du har lyst til å utforske ulike ølstiler!

Hva skal man drikke til bacon?

Da vi var på Spis & drikk festivalen sist uke kastet vi oss på et kurs med Christopher Sjuve, Hva skal man drikke til bacon?, basert på boken Alt blir bedre med bacon.
Temaet passet jo oss utmerket som er ihuga fans av både bacon, kjøtt generelt samt godt drikke.

Det var ikke mange som hadde summet seg nok på de 30 minuttene festivalen hadde vært åpen til å komme seg på kurs, så det ble intimt og rikelig med råvarer på oss 12 som hadde møtt opp.
Sjuve tok i mot oss med godt humør, humor og begynte med høytlesning om hvordan vi mennesker hadde domestisert griser.

Det første vi får smake på er et belgisk surøl, vi får også en fin gjennomgang på hvordan surøl lages mens vi smaker.

Vi smaker også selvfølgelig bacon til drikkene vi får, de to neste er en flott Von Winning Riesling og en italiensk Lambrusco.

De to vinene imponerer også til baconet, selv om ølet nok er det som imponerer mest i forhold til smakskombinasjon.

Det var hyggelige 45 minutter med kokken, vi fikk høre mer om hvor bacon kom fra og gode tips både til mat og drikke.
Vi kjøpte selvfølgelig boken hans – den er egentlig en selvfølge i hvert baconelskende hus samt stakk innom på vinmonopolet etter Duchesse de Bourgogne dagen etterpå.

Ølet har en innbydende og frisk aroma av malt, sitrus, hint av søtlig karamell. Den er syrlig men rund, frisk, litt sødmefull malt i god balanse. Et utrolig flott øl alene, meget godt til bacon!

Vi slo opp boken til Sjuve og begynte på den første oppskriften, Egg og bacon på en splitter ny måte, vi håper å få prøvd de fleste! En flott søndagsbrunsj!

Spis & Drikk 2017.

Sist helg, 3. og 4. mars var det duket for den første Spis & Drikk festivalen i Oslo Spektrum, festivalen ble arrangert i samarbeid med Vin- og brennevinleverandørenes forening og hadde høykvalitetsutstillere av alle slag.
Jeg sjekket stemningen fra 15-21.00 på fredag.

img_8025

Klokken var ikke mange minuttene over 3 da køen til inngang 1 i Spektrum var demotiverende lang, det gikk heldigvis fort å komme inn, å få byttet billetten mot smakskortet tok noe lengre tid og flere uttrykte her sin irritasjon.
Smakskortet var for øvrig var en veldig smart løsning på betalingssystemet, du fikk ett kort med en QR-kode som hver utstiller scannet i betaling for drikkevarer, hen kunne også se hvor mange du hadde igjen. Kortet kunne du fylle på igjen etter ønske.

img_8026

Området var stort og oversiktlig og alle utstillerne hadde gjort en god jobb med sine stands.

img_8030

Man kunne smake alt fra alkoholfri ingefærøl til årgangschampagne, spesielle whiskyer og barolo, Nespresso gikk rundt å serverte deilig kaffe til de som sto i kø til i komme inn på masterclasses.

img_8031

Vi tok det første kurset til Christopher Sjuve, Hva skal man drikke til bacon, inspirert av boken hans om nettopp bacon.

collage

Det var utrolig hyggelig, jeg skal skrive et eget innlegg om dette kurset hvor dere skal få (min) konklusjon på hva som passet best.

img_8082

Interbrands skilte seg ut med den kule røde bilen sin, fylt med italienske godsaker!

img_8086

Det var mange yngre ansatte som drev de forskjellige standene, noe som er forståelig da det var veldig høyt tempo, men jeg kunne også skimte flere «gamle travere» som den engasjerte ridder av 1. klasse; Halvor Heuch hos Arcus og den alltid kunnskapsrike Cathinca Dege hos Palmer.

img_8083

På standen til Gaiagruppen var det lett å bruke p(o)enger, de hadde tatt med seg mengder av champagne, portvin og rom for å nevne noe, produktdirektør Lars G. Rein-Helliesen fortalte gjerne inngående om de forskjellige produktene.

img_8061

Det jeg gledet meg mest til var Masterclass med Giuseppe Vaira fra Baroloprodusenten G.D. Vajra, det var det mange andre som gjorde også og kurset var helt fullt og mange måtte snu i døra, vi fikk heldigvis de to siste plassene.

img_8065

Vinene vi fikk smake og foredraget var utrolig bra, jeg skal komme tilbake med et eget innlegg både om vinhus og viner etter hvert.

img_8054

Det var også to champagnekurs i 5-tiden, der var det allerede fullt så vi nøyde oss med å smake litt forskjellig fra ulike stander i lokalet til det var tid for whiskysmaking.

img_8084

Himkok, den utrolig kule baren i Storgata, var også representert med deilige cocktails.

img_8039

Det var utrolig mye snadder i matdelen også; alt fra skikkelige pretzels, indisk curry, spekemat fra Tind, Anne på landet, crepes og vafler.

img_8077

Vi avsluttet besøket med whiskysmaking hvor vi lærte hva flavour-led whisky var.

img_8087

Alt i alt en flott festival, jeg skulle ønske jeg hadde hatt anledning til å gå på lørdag også, det var utrolig mye spennende å få med seg!

Jeg vil trekke litt for måten køene ble håndtert på, de mest populære kursene og masterclassene var smekkfulle og det ble nesten håndgemeng og mye knuffing for å få plass. Dette bør det komme et bedre system på.
På det siste kurset ble det også ganske mange irriterte mennesker da kurset før var veldig forsinket og det ble lenge å stå i kø, sånn skjer, men kan gjøres bedre i henhold til informasjon.

Amaronefamiliene.

Den 12. oktober var det duket for et unikt event i Norge, alle medlemmene i Amaronefamiliene skulle komme til Oslo og vise frem det beste de hadde, inkludert noen godbiter som ikke lenger er tilgjengelig på det norske markedet. Smakingen skulle skje på Gamle Museet i Oslo i flotte lokaler etter en presentasjon av dette samarbeidet som de har kalt Famiglie Dell`Amarone D`Arte startet i 2009 av Sandro Boscaini fra Masi.

Dørene åpnet klokken 12.00 for presse og horeca og kl. 13.00, når man hadde rukket å gått seg en runde å sett litt på hva de forskjellige vinhusene hadde med seg, var det duket for presentasjon.

img_6410

Det var selveste Marilisa Allegrini som sto for starten av presentasjonen, hun fortalte litt om hvorfor Allegrini, Masi, Tommasi, Zenato, Rizzardi, Tedeschi, Venturini, Torre d`Orti, Begali, Brigaldara, Speri, Musella og Tenuta Sant Antonio, 13 kvalitetsprodusenter fra Veneto, hadde startet dette samarbeidet.

Hovedgrunnen til et slikt samarbeid var å bringe «det gode ord» om amarone rundt i verden, ikke bare hvilken som helst amarone men amaronetyper av eksepsjonell kvalitet.

Overproduksjon truer vintypen amarone som stammer helt tilbake til romertiden, det har blitt et så populært navn å ha på etiketten at mange produserer dårlige amaroner som bare såvidt består de offisielle kvalitetskravene bare for å få solgt de.

Dette gjør selvfølgelig noe både med prisen men også ryktet til amarone, det er nettopp det produsentene som startet Famiglie Dell`Amarone D`Arte vil gjøre noe med.

Alle produsentene i Amaronefamiliene har solide vinmakingstradisjoner i Valpolicella, vinene skal produseres i de beste markene, med det beste utstyret, den største presisjonen og høyest kvalitet på fatene de skal lagres på.

L’Amarone d’Arte, som vinene kalles, skal ikke bare være en representant for Veneto og Valpolicella men også hele Italia, folk skal forstå at den har en høyere pris enn andre amaroner for en grunn.Amaronefamiliene skal vokte tradisjonene for amaronelagingen i Valpolicella og fortelle hele verden hvor fantastisk denne vinen kan være om den lages på riktig måte.

De har derfor tatt på seg den strengeste typen av kvalitetssikring i alle ledd av vinmakingen sin og det gir dem retten til å ha den karakteristiske «A»`en på flaskene sine som et gjenkjennelig kvalitetstegn.

img_6430

Reglene de har pålagt vinene sine innad i gruppen (i tillegg til de vanlige for amarone) er:

  • Minimum 15% alkohol.
  • Minst 30 gram tørrekstrakt per liter.
  • Minst 30 måneders lagring fra 1. desember året druene er høstet.
  • Muligheten til å deklassifisere vinen om den ikke er god nok.

Gruppen forteller at de er åpne for nye medlemmer som deler de samme prinsippene som dem, de var 10 da de startet og har tatt inn 3 familier de siste årene.De vil ikke promotere bare en type amarone, derfor har de mange ulike amaroner fra både moderne og tradisjonelle vinmakere, de vil vise at amarone kan ha ulik stil.

Gruppen reiser nå verden rundt for å introdusere seg selv om vinene sine.

img_6391

Jeg tenker ikke å kjede dere med 2 timers lesing med alle detaljer fra smakingen, jeg var der i veldig mange timer for å få mest ut av eventen, men jeg vil trekke frem enkelte ting.

Jeg vil begynne med å nevne Allegrini (les mine poster om Allegrini her), dette var mitt første møte med legendariske Marilisa Allegrini og jeg må innrømme at jeg bli litt starstruck. Allegrini amarone (2008) var den første amaronen jeg drakk og virkelig falt for, derfor har jeg alltid sett opp til det vinhuset og ønsket meg en tur dit på besøk. Det var derfor hyggelig å møte Marilisa og snakke med henne, hun var utrolig hyggelig og tok seg god tid til å gå gjennom alle vinene hun hadde med. De var selvfølgelig ikke noe annet enn nydelige, alle sammen.

img_6403

For en sommelier-student var det veldig moro å få se hvor ulikt jordsmonn de hadde, hun hadde med to krukker med prøver av bakken hvor vinplantene vokste og det var utrolig gøy å se forskjellen!

Marilisa viste også frem bilder av eiendommene deres og ønskte meg varmt velkommen til det fantastiske overnattingsstedet deres hvor hun personlig har valgt ut alt fra marmoren på badet til tapet og gardiner, jeg regner med at det blir med det første!

img_6401

img_6402

Jeg svingte selvfølgelig innom Masi, dessverre var ikke Sandro Boscaini der, jeg hadde håpet å ta en liten prat med han siden jeg møtte han i fjor da Masi lanserte et samarbeid med Snøhetta, men jeg tok heller en liten prat og smaking med de hyggelige damene som sto der. Masi har selvfølgelig gjennomgående deilige viner som jeg har smakt mange av tidligere og det er ikke uten grunn de er verdenskjent.

img_6419

Jeg hadde en lang samtale og gjennomgang av vinene til Zenato med Alberto Zenato, der var det noen rakkere jeg ikke hadde kjent før. Hvitvinen Lugana for eksempel var en liten øyenåpner, utrolig flott vin i likhet med amaronen. Vi snakket en del om vinen Ripassa og dette med lagring av viner fra Veneto, han hadde med seg eksempler på viner som er tilgjengelig på vinmonopolet nå og de samme vinene som han hadde lagret noen år. Jeg vil si det så enkelt som – lagre vinen din! Han hadde en visjon om å nå ut til folk om at de må være flinkere til å lagre ripasso, amarone osv. da de utvikler seg utrolig godt i en god kjeller, jeg trengte ikke overbevisning da jeg allerede hadde erfart det med Ripassa 2009 i mai i år.

img_6420

Jeg var selvfølgelig også innom hos Pierangelo Tommasi (som jeg også møtte til lunsj og smaking i august), hyggelig som alltid med nydelige viner! Også han hadde litt tanker rundt dette med å få folk til å lage vinene deres, «vinene blir født på vinmarken, vokser opp i fatene men det er når de ligger på flasken at de virkelig blir voksne og får stelt seg, det er som å komme ut av dusjen å sminke seg og ha på riktige klær, jo bedre tid til å stelle deg jo bedre blir du».

img_6398

Jeg var som sagt innom hos alle produsentene, det sier seg selv at smaksløkene blir litt slitne etter hvert men jeg må si jeg er imponert over den gjennomgående kvaliteten til alle familiene.

img_6440

Jeg gleder meg til å stifte nærmere bekjentskaper med miljøbevisste Musella, moderne og engasjerte Speri og alle de andre produsentene jeg snakket med. Heldigvis har vi mye høst og vinter her i Norge, masse tid til å smake mye forskjellig kraftige viner fra Amaronefamiliene, det skal hvert fall jeg! Se etter «A»`en dere også neste gang det skal handles vin fra Veneto, husk også dette med lagring da dere, kjøp to om du skal drikke en i dag og legg den andre i kjelleren noen år!

img_6408

Må bare vise frem denne fantastiske osten også, visste dere at parmesan passer utmerket til både ripasso og amarone? Now you know.