Kategoriarkiv: Vinmesser og smakinger

Smaking med Tommasi, 2017.

Tidligere publisert i magasinet Bulletin av meg.

Den 23. november hadde Pierangelo Tommasi nok en gang tatt turen til Oslo, slik noen av medlemmene i Tommasifamilien gjør hvert år.
En av anledningene til at Tommasi kommer til Norge årlig er for å lansere nye viner og årganger, slik han gjorde denne torsdagen på Champagneria.
Jeg tok også en prat med Øyvind Berg, daglig leder i Interbrands om hva Tommasi betyr for Norge og smakte selvfølgelig vinene Pierangelo hadde tatt med fra Italia.

Tommasifamilien har drevet med vin siden 1902 da Giacomo Battista Tommasi kjøpte en vingård i Valpolicella Classico og har siden skapt et suksessfullt selskap basert på tre grunnholdninger: åpenhet for forandringer, respekt for naturen og kvalitet. Gjennom fire generasjoner har Tommasifamilien arbeidet seg opp til å bli det kjente vinhuset de er i dag, de har direkte kontakt med vinmakingen i alle ledd på alle 550 hektar vinmark fordelt over 5 eiendommer i Puglia, Veneto, Toscana og Lombardia.

Podere Casisano ligger som man skjønner av navnet i Montalcino, Toscana, og består av 53 hektar hvorav 22 hektar vinmark. Eiendommen er et lenge etterlengtet prosjekt hvor Tommasi ønsket å produsere det beste Montalcino kan by på av vin i union med århundre gamle tradisjoner, dette er de stolte over å ha fått til. Gården følger retningslinjene for organisk vinmaking og passer i følge Pierangelo perfekt inn i Tommasi sin portefølje.

Paternoster er Tommasifamiliens nyeste ervervelse, en vingård med historie tilbake til starten av 1900-tallet. Vingården er ca 20 hektar og ligger i Barile, Basilicata. Sertifisert organisk.
Her satser de på druene aglianico, moscato og fiano slik de tidligere eierne har gjort i generasjoner, og det er Aglianico del Vulture D.O.C som er den mest kjente appellasjonen.

Øyvind Berg er som nevnt daglig leder i importørfirmaet som importerer Tommasi, han var tilstede på den sjarmerende baren denne dagen for å forsikre seg om at alt gikk som smurt.
Jeg spurte han om hva Tommasi betyr for Norge og han kunne fortelle at Norden og Nord-Amerika faktisk utgjør de største markedene for eksport fra Tommasi.
Salget i Norge tilsvarer ½ flaske vin fra Tommasi pr innbygger over 18 år – og tar vi med salget fra svenskehandel og tax-free – så er det nærmere 1/1 flaske pr innbygger.

Det er er noe å tenke på, jeg lurte derfor på hva det er som gjør at Tommasi er så populært.
«Etter min oppfatning er det flere årsaker til det. De har en smaksprofil som er lett og like av «folk flest». En vin fra Tommasi smaker alltid godt, og folket kjenner seg trygge i sitt valg – uansett hvilket produkt det måtte være. Kvaliteten er jevn år etter år og flasker og etiketter gjenspeiler kvalitet og historie.» forteller Berg.
Og det kan jeg si meg enig i, man vet hva man får når man kjøper en flaske Tommasi. Viner fra Nord-Italia har jo vært veldig «in» i Norge i mange år nå, men det virker litt som om populariteten til de klassiske vinene som for eksempel Amarone og Ripasso har gitt seg litt, hva tenker importøren om det?Ingen tvil om at italiensk vin har opplevd en fantastisk vekst i Norge de siste 10 årene, hvorav Veneto nok har opplevd den største veksten og legger ubeskjedent til at Tommasi’s suksess må få mye av æren for det. Nå opplever Italia og Veneto noe nedgang og enkelte av produktene fra Tommasi følger også den trenden. Tommasi er markedsleder innen Ripasso og Amarone og det er gledelig å se at deres produkter befester sin posisjon på toppen – og til og med viser en pen økning. Kjærlighet til vin fra Tommasi sitter hardt i den norske folkesjelen og jeg er sikker på at den vedvarer.» forteller han. Han forteller også at de kommer til å fortsette å lansere nye Tommasiprodukter hvert år også fremover for å holde interessen for merkevaren vedlike, det blir viktigere og viktigere med kvalitet og prestisje og det kommer derfor flere produkter innen det høyere prissjiktet i tiden som kommer.

Pierangelo tar oss godt i mot denne torsdagen hvor det rusker og river i trærne ute. Inne på Champagneria er det ekte italiensk varme og engasjement.
Vi får en fin innsikt i alle vingårdene til Tommasi, spesielt de tre Pierangelo har tatt med viner fra. De kaller disse tre vingårdene «Triology of Emotions» og de er ekstremt stolt over de 3 ikoniske vinene de produserer der. Disse vinene har 100% Tommasi Family Estates DNA sier Pierangelo og er tydelig personlig engasjert.
Han er også engasjert i dette med miljøvennlig vinmaking, dette har Tommasi drevet med lenge, selv om de ikke nødvendigvis har sertifiseringer å vise frem for alle gårdene og vinmarkene.
På spørsmål om lagring av amarone og når de er på sitt beste sier han at de fleste er på sitt beste når de er rundt 9-10 år, men dette avhenger av produsent, årgang og lagring.

Vinene vi smaker:

Tommasi Amarone Classico 2013 er ung med en veldig fin fruktighet. God preg av mørke bær, kirsebær, tørket frukt og krydder både på aroma og smak. En lett og balansert amarone som sitter godt, tørre tanniner i en lang utgang. Dette er en årgang med meget stort potensiale.

Tommasi Amarone Classico 2010 har en flott utviklet nese, her finner man god fylde, konsentrert fruktighet, tørket frukt, florale toner, krydder og en lang og elegant utgang. Et godt eksempel på en amarone som har fått tid til å vise sitt potensiale.

Tommasi Amarone Classico Ca’Florian 2010 og 2007 kommer begge fra enkeltvinmarken Ca`Florian og har fått 1 av 4 lagringsår på fransk eik (Amarone Classico har kun de 3 årene på slavonsk eik).
Ca’Florian 2010 har en innbydende aroma av mørke bær, godt utviklet, med lett parfymerte toner og krydder. Kompleks både på aroma og smak, fin sødme og toner av tørket frukt og god fylde.

Ca’Florian 2007 er et kroneksempel på en god amarone i en god årgang. Kompleks aroma av mørke bær, tørket frukt, vanilje og sjokolade. Den er fyldig, godt utviklet på smak med konsentrerte toner av tørket frukt, vanilje og modne bær. Lang og elegant utgang.

Casisano Brunello di Montalcino 2012 har en aroma av mørke bær, krydder, godt fruktpreg og hint av fat. Den fremstår godt balansert på smak, kraftig frukt, integrerte tanniner og en tørr utgang. Trenger litt tid i kjelleren, men viser godt potensiale.

Casisano Brunello di Montalcino 2010 Ligner på 2012-årgangen, men viser tydelig hva den har å tjene på litt lagring. Godt utviklede toner av moden frukt, teblader, og krydder. Den er kraftig og viser tydelig lagringspotensiale med gode tanniner og struktur.

Casisano Colombaiolo Brunello di Montalcino Riserva 2011 er en enkeltvinmarksvin, colombaiolo betyr «lille due» og er en 1.8 hektar stor vinmark. Den har en stor og kompleks aroma, deilig preg av mørke bær, krydder og et fint fatpreg. Den er silkemyk og fyldig i munnen, en flott utviklet vin med godt integrerte tanniner og en lang ettersmak.
Denne kommer det kun 60 flasker av til Norge og minst halvparten er til horeca.

Paternoster Don Anselmo Aglianico 2013 og 2010 er av vintypene fra Basilikata som blir kalt «barolo of the south».
Don Anselmo Aglianico 2013 har en aroma av mørke bær, florale toner, krydder og hint av fat. Den har god fruktighet på smak, noe grønner toner og stramme tannier. Meget godt lagringspoteniale.

Don Anselmo Aglianico 2010 har en utviklet aroma av mørke bær, lett parfymert med florale hint, nøtter og fat. En maskulin og strukturert vin som fremviser god frukt og en tørr ettersmak. En god vin som kan lagres videre eller nytes med kjøtt.

Tommasi imponerer som vanlig, og fortsetter å være ett av mine absolutt favoritt vinhus.

Reklamer

Champagne vs. Engelske bobler med Steven Spurrier.

(Tidligere publisert på nvkf.no av meg)

Champagne vs. Engelske bobler med Steven Spurrier.

På Sommelierens dag som ble avholdt den 1. oktober 2017 på Gamle Museet i Oslo var det invitert en spesiell gjest, selveste Decanter’s Man of the Year 2017; Steven Spurrier.
Spurrier er verdenskjent fra det berømte ”Judgement of Paris” i 1976 hvor en blindsmaking av viner fra Frankrike (les: Bordeaux og Burgund) og California ble bedømt av et fransk dommerpanel.
Resultatet gikk inn i historiebøkene på vegne av mange frustrerte franskmenn.

Steven hadde tatt turen for å blindsmake Champagne vs. Engelske bobler med et knippe utvalgte fra Norsk vinkelnerforening, selv om han «var drittlei av blindsmakinger» som han startet showet med å si.
Det er lett å skjønne, det har snart gått 40 år siden den legendariske smakingen i Paris og det er vin han har drevet med siden, ikke sjelden blir han spurt om å stille opp på blindsmakinger…
Han snakker litt om både Champagne og musserende viner fra England og flere ganger etter at han er ferdig med det han egentlig skal si kommer han med humoristiske anekdoter.
Det produseres ca. 5 millioner flasker britisk musserende vin per i dag, Steven regner med at det tallet dobles innen 5 år.
Det er tydelig at han er en mann med humor som ikke bare brenner for faget, men også har en god dose selvironi, både på vegne av seg selv og vinen.

Vi får servert 10 viner blindt, Spurrier smaker også blindt, og vi går gjennom vinene og deres aroma og smaksbilde etter at alle er smakt.
Vi får 4 Brut, 4 Blanc de Blancs og 2 Rosè.

  1. Bride Valley Brut Reserve 2014, 350 kr (GB).
    Her noterer jeg meg at jeg tror den er britisk, den er fruktig, har gode bobler og høy syre. Kremet og fin konsistens, meget god kvalitet.
  2. Laherte Brut Tradition, 339 kr (F).
    En litt spesiell musserende med urtepreg, tørr og balansert, god syre og fylde.
  3. Veuve Clicquot, Brut, 420 kr (F).
    Dette må være en klassisk champagne skriver jeg i notatene, det stemmer. Fint autolysepreg, ren frukt og et elegant preg.
  4. Ridgeview Cavendish Brut 2014, 330 kr (GB)
    Litt anonym aroma, god og kremet konsistens, balansert men ørlitt kjedelig. Her tipper jeg britisk da jeg føler at kvaliteten ikke helt strekker til, det er riktig.
  5. Gusbourne Blanc de Blanc 2013, 470 kr (GB).
    Også denne har en litt anonym aroma, lett fruktig og syrefrisk. Lang ettersmak.
  6. Lallier Blanc de Blancs Grand Cru, 420 kr (F).
    Spesiell aroma, tydelige mineraler og litt eplesiderpreg. Fruktig, god syre, nøttepreg.
  7. Agrapart Minéral Blanc de Blancs Grand Cru Extra Brut 2009, 625 kr (F).
    Aroma med mye mineraler, kjølig frukt og epler. Tørr, konsentrert frukt, lang og mineralsk.
  8. Nyetimber Blanc de Blancs 2009, 530 kr (GB).
    Litt kjølig aroma med epler og sitrus, tipper britisk. Frisk og balansert, godt autolysepreg.
  9. Hattingley Valley Rosé 2013, 390 kr (GB).
    Urtepreg på nesen, kjølig rød frukt og mineraler. Jeg tenker britisk. Balansert og tørr, frisk syre.
  10. Billecart-Salmon Brut Rosé, 635 kr (F).
    Godt bærpreg og autolyse på nesen, må være en god rosèchampagne. Meget godt balansert vin, frukt og syre sitter bra.

Vi får beskjed om å rangere de 5 beste vinene, Spurrier gjør det samme. For min del blir det denne rekkefølgen: 3-2-6-1-8-10.
Når Steven får resultatene ler han litt, han har 7-8-6-10-1, han hadde ikke regnet med at 8`er var den britiske vinen.
Overall blir resultatet slik når alle stemmene er talt: 2-8-3-7-6.
Det vil si at champagnen Laherte Brut Tradition kommer på førsteplass mens britiske Nyetimber Blanc de Blancs 2009 faktisk kommer på 2. plass. De 3 siste er champagne, det vil kanskje si at britisk musserende ikke helt når toppen. Enda.
Men det kan ikke være veldig lenge igjen før champagne har en meget sterk konkurrent å hamle opp med.

Chianti master class med MW Mai Tjemsland.

Mandag den 18. september var det duket for Simply Italian Great Wines på Gamle Museet, her var 12 italienske produsenter fra hele Italia representert.
Årets foredragsholder var Master of Wine Mai Tjemsland som holdt master class med temaet Chianti.

En liten samling mennesker samler seg spente i foredragsrommet når klokken slår 12.00 og får presentert 7 ulike viner hver, før vi skal smake får vi dog en fin presentasjon av Chiantiområdet.
Mai snakker engasjert både om historien til området, de ulike jordsmonnene vi skal skille mellom senere og litt om hvordan ulikt vær preger årgangene.
Forskjellig jordsmonn har forskjellig drenering, noe som har en del å si for vinplantene.
Det er i hovedsak tre jordsmonn å skille mellom i Chianti; Galestro som består av porøs stein, Alberese (limestone/kalkstein) som i hovedsak består av marine skjelett fragmenter som koraller og Clay-Sand (leire-sand).

Tjemsland har valgt 7 viner som er klassifisert som Chianti Classico Annata i motsetning til de to klassifiseringene over (Riserva og Gran Selezione) da det er de som er mest aktuelle på det norske markedet prismessig.
Chianti Classico Annata har et lagringskrav på 12 måneder på fat og 12% alkohol, Chianti Classico Riserva må lagres 24 måneder på fat med 12.5% alkohol og Chianti Classico Gran Selezione må lagres i hele 30 måneder og ha minst 13% alkohol.

Den første vinen vi smaker er Chianti Classico Meleto 2015 som kommer fra Gaiole in Chianti, et område som ligger Sør-Øst i regionen og har mye leire-sand og noe limestone.
Den har klassisk, lett chiantiaroma, rød frukt, florale toner og hint av fat.
Lett og frisk på smak, mye syre, runde tanniner og fin struktur.

Chianti Classico Capotondo 2015 kommer fra Radda in Chianti, litt lenger nord enn vin nr. 1 og jordsmonnet her har mer sand og mer stein (Galestro).
Denne vinen har kraftigere aroma, mer utviklet og fine toner av mørk frukt.
Smaken følger lukten med mer utviklet og kraftig frukt, en rik og saftig Chianti.

Chianti Classico Terre di Prenzano 2015 kommer fra Greve in Chianti, et område ganske langt nord. Her er jordsmonnet moderat med alle tre typer jord.
Aromaen er rik og innbydende, har konsentrert aroma av syrlige kirsebær og florale toner.
Her i Greve kjenner man at vinen er mer konsentrert enn vinene fra de mer sørlige områdene, den er kraftigere, rikere og mer konsentrert.
Krydret og strukturert vin med godt lagringspotensiale.

Chianti Classico L`Aura 2015 kommer fra Castellina in Chianti, Sør-Vest i regionen. Her er det mye sand og mye leire i jordsmonnet.
Vinen har en elegant og delikat aroma, lette toner av røde bær og hint av krydder.
Den er rund og myk i munnen med snille tanniner og en tørr ettersmak med kakaopulvertoner.
En snill og lett Chianti med preg av at det er mye sand i jordsmonnet.

Chianti Classico Quercia al Poggio 2015 blir produsert i Barberino Val d`Elsa, midt-Vest i området. Her er det enda mer sand enn vinen over, dette gir en mer elegant og delikat vin forklarer Mai, det kjenner vi også på smaken.
Den har et fint preg av mørke bær og lette kryddertoner på nesen, har en rund og fin smak med tørr utgang. Balansert og saftig.

Chianti Classico Fontalpino 2015 kommer fra vinmarker helt sør i Chianti og nesten halvparten av jordsmonnet består av sand.
Her kjenner man en mer moden Chiantistil, dette er på grunn av den sørlige plasseringen.
Fin og fruktig aroma av modne mørke bær, plommer og florale hint.
Rund og rik smak med moden frukt, integrert fat og tørr utgang.
God Chianti.

Chianti Classico Il Molino di Grace 2015 kommer også fra den nordlige regionen Greve, her er det mer limestone enn i de andre områdene og det gir en mer konsentrert og kraftig vin som vi også så hos Chianti Classico Terre di Prenzano 2015 fra samme område.
Konsentrert aroma av røde bær, noe fat og krydder.
Strukturert i munnen med rik frukt og lang og tørr ettersmak.

Det var utrolig lærerikt å få presentert vinene fra de ulike områdene i Chiantiområdet med jordsmonn og klima, terroir har definitivt mye å si.
Kun Chianti Classico Meleto 2015, Chianti Classico Quercia al Poggio 2015 og Chianti Classico Terre di Prenzano 2015 er tilgjengelige på Vinmonopolet.

Spansk vinsmaking.

I forbindelse med min sommeliereksamen i desember så har vi litt forskjellige smakinger her hjemme for tiden, vi hadde blant annet en spansk vinsmaking som var ganske interessant med disse vinene:

Marqués de Nombrevilla Old Vines Garnacha 2016 (Calatauyd, Aragon)
Marqués de Cáceres Crianza 2012 (Rioja)
Celeste 2014 (Ribera del Duero, Castilla y Leon)
Gran Feudo Reserva 2011 (Navarra)
Sol i Terra 2008 (Priorat, Catalonia)
Bod. Barahonda Carro Monastrell Viñas Viejas 2013 (Yecla, Murcia)

Som dere seg har jeg satt sammen vidt forskjellige årganger og 6 ulike vinområder i Spania, jeg dekanterte alle sammen og vi smakte de helt blindt. (Alle er kjøpt selv)

Marqués de Nombrevilla Old Vines Garnacha 2016 utmerker seg med at den er så ung, den tipper vi riktig på. Den har unge og friske skogsbær, fint krydderpreg og litt parfymert og floral. Godt kjøp til 109 kr, finnes også på BiB.

Marqués de Cáceres Crianza 2012 håper vi jo at vi skal smake lett blindt, riojastilen er jo ofte lett å kjenne igjen. Jeg skulle nok tatt en reserva, for denne hadde lite fatpreg. Lett og slank crianza, friske bær og noe krydderpreg.

Celeste 2014 utmerker seg kvalitetsmessig og scorer høyt på alle punkt, den har moden mørk frukt, godt krydderpreg og en fyldig og deilig smak. Vi klarer ikke å tippe hvilken vin det er men at det er en av de to dyreste, det stemmer.

Gran Feudo Reserva 2011 utmerker seg ikke på første runde, men når den har fått litt luft imponerer den (etter vi avslører hvilken vin det er). Godt bærpreg, litt urter, rund og god på smak med integrert fat. Meget godt kjøp.

Sol i Terra 2008 håpet jeg egentlig skulle utmerke seg mer da vinstilen skal være relativt kraftig, men den får høy score og vi mistenker at det er denne. Utviklet og moden vin, krydret og flott.

Bod. Barahonda Carro Monastrell Viñas Viejas 2013 får også relativt høy score og ligger oppe med de som koster 50 kr mer, meget godt kjøp. Balansert bærpreg, godt krydret og fint fatpreg.

En moro liten smaking av forskjellige viner fra Spania der altså, kan absolutt anbefales. Jeg kjøpte ikke de dyreste vinene, men noen lå såklart litt høyere på pris enn andre.
Det er en øvelse i seg selv å smake viner med forskjellig pris i tillegg til områder, druer og årganger.

 

Den store billig-IPA testen, høst 2017.

Jeg har testet noen av de billigste IPA`ene på vinmonopolet, høsten 2017 (før septemberslippet), sammen med min mann (Ølbrygger i Waage nanobryggeri).
Her er ølene i testen:

Lervig Lucky Jack Extra Hard IPA
7 Fjell Gateway Addictive IPA
Amundsen Ink & Dagger Modern Day IPA
BrewDog Punk IPA
Amundsen Bryggeri Oceans IPA
Stone Brewing Stone IPA
Lofotpils Nordlands IPA
E. C. Dahls Bolt IPA

Brewdog Punk IPA, alle IPA`referansers mor måtte selvfølgelig være med.

Vi gjorde det på den måten at vi satte hver vår poengsum på en skala uten å dele det med hverandre, så regnet vi ut resultatet etterpå.

Vi syns alle har en ganske lik stil, de er ganske kommersielle og litt kjedelige for drevne IPA drikkere.
Mange er litt forsiktige på bitterheten, det skjønner vi såklart hvis det IPA for såkalt nybegynnere. Vi blir positivt overrasket over hvor godt Brewdog IPA klarer seg, en god gammel traver som fortsatt holder koken!
Bolt IPA skiller seg litt ut på den negative siden med å mangle en del av IPA preget, den har et mørkt, brent karamellpreg. En god øl – men ikke en god IPA.
Det er alikevel noen som skiller seg ut positivt:

Modern Day IPA (34,-) og Nordlands IPA (50,-) ender på delt førsteplass, her ville vi valgt Modern Day IPA hvis vi skulle drukket flere IPA`er på rad, den er utrolig god og har en fantastisk billig pris. Skulle vi derimot ha nytt en enkelt IPA en kveld ville vi valgt Lofotpils IPA, den har 8% alkohol mot Modern Day IPA`s 6.5% og har herav litt mer tyngde.

Her er resultatlisten:

  1. Lofotpils Nordlands IPA
  2. Amundsen Ink & Dagger Modern Day IPA
  3. BrewDog Punk IPA
  4. 7 Fjell Gateway Addictive IPA
  5. Lervig Lucky Jack Extra Hard IPA
  6. Amundsen Bryggeri Oceans IPA
  7. Stone Brewing Stone IPA
  8. E. C. Dahls Bolt IPA

Hele testen kostet ca. 350 kroner for to personer, det er ikke så mye for et par timer med smaking og hygge. Anbefaler å kjøre slike smakinger hjemme om du har lyst til å utforske ulike ølstiler!

Hva skal man drikke til bacon?

Da vi var på Spis & drikk festivalen sist uke kastet vi oss på et kurs med Christopher Sjuve, Hva skal man drikke til bacon?, basert på boken Alt blir bedre med bacon.
Temaet passet jo oss utmerket som er ihuga fans av både bacon, kjøtt generelt samt godt drikke.

Det var ikke mange som hadde summet seg nok på de 30 minuttene festivalen hadde vært åpen til å komme seg på kurs, så det ble intimt og rikelig med råvarer på oss 12 som hadde møtt opp.
Sjuve tok i mot oss med godt humør, humor og begynte med høytlesning om hvordan vi mennesker hadde domestisert griser.

Det første vi får smake på er et belgisk surøl, vi får også en fin gjennomgang på hvordan surøl lages mens vi smaker.

Vi smaker også selvfølgelig bacon til drikkene vi får, de to neste er en flott Von Winning Riesling og en italiensk Lambrusco.

De to vinene imponerer også til baconet, selv om ølet nok er det som imponerer mest i forhold til smakskombinasjon.

Det var hyggelige 45 minutter med kokken, vi fikk høre mer om hvor bacon kom fra og gode tips både til mat og drikke.
Vi kjøpte selvfølgelig boken hans – den er egentlig en selvfølge i hvert baconelskende hus samt stakk innom på vinmonopolet etter Duchesse de Bourgogne dagen etterpå.

Ølet har en innbydende og frisk aroma av malt, sitrus, hint av søtlig karamell. Den er syrlig men rund, frisk, litt sødmefull malt i god balanse. Et utrolig flott øl alene, meget godt til bacon!

Vi slo opp boken til Sjuve og begynte på den første oppskriften, Egg og bacon på en splitter ny måte, vi håper å få prøvd de fleste! En flott søndagsbrunsj!

Spis & Drikk 2017.

Sist helg, 3. og 4. mars var det duket for den første Spis & Drikk festivalen i Oslo Spektrum, festivalen ble arrangert i samarbeid med Vin- og brennevinleverandørenes forening og hadde høykvalitetsutstillere av alle slag.
Jeg sjekket stemningen fra 15-21.00 på fredag.

img_8025

Klokken var ikke mange minuttene over 3 da køen til inngang 1 i Spektrum var demotiverende lang, det gikk heldigvis fort å komme inn, å få byttet billetten mot smakskortet tok noe lengre tid og flere uttrykte her sin irritasjon.
Smakskortet var for øvrig var en veldig smart løsning på betalingssystemet, du fikk ett kort med en QR-kode som hver utstiller scannet i betaling for drikkevarer, hen kunne også se hvor mange du hadde igjen. Kortet kunne du fylle på igjen etter ønske.

img_8026

Området var stort og oversiktlig og alle utstillerne hadde gjort en god jobb med sine stands.

img_8030

Man kunne smake alt fra alkoholfri ingefærøl til årgangschampagne, spesielle whiskyer og barolo, Nespresso gikk rundt å serverte deilig kaffe til de som sto i kø til i komme inn på masterclasses.

img_8031

Vi tok det første kurset til Christopher Sjuve, Hva skal man drikke til bacon, inspirert av boken hans om nettopp bacon.

collage

Det var utrolig hyggelig, jeg skal skrive et eget innlegg om dette kurset hvor dere skal få (min) konklusjon på hva som passet best.

img_8082

Interbrands skilte seg ut med den kule røde bilen sin, fylt med italienske godsaker!

img_8086

Det var mange yngre ansatte som drev de forskjellige standene, noe som er forståelig da det var veldig høyt tempo, men jeg kunne også skimte flere «gamle travere» som den engasjerte ridder av 1. klasse; Halvor Heuch hos Arcus og den alltid kunnskapsrike Cathinca Dege hos Palmer.

img_8083

På standen til Gaiagruppen var det lett å bruke p(o)enger, de hadde tatt med seg mengder av champagne, portvin og rom for å nevne noe, produktdirektør Lars G. Rein-Helliesen fortalte gjerne inngående om de forskjellige produktene.

img_8061

Det jeg gledet meg mest til var Masterclass med Giuseppe Vaira fra Baroloprodusenten G.D. Vajra, det var det mange andre som gjorde også og kurset var helt fullt og mange måtte snu i døra, vi fikk heldigvis de to siste plassene.

img_8065

Vinene vi fikk smake og foredraget var utrolig bra, jeg skal komme tilbake med et eget innlegg både om vinhus og viner etter hvert.

img_8054

Det var også to champagnekurs i 5-tiden, der var det allerede fullt så vi nøyde oss med å smake litt forskjellig fra ulike stander i lokalet til det var tid for whiskysmaking.

img_8084

Himkok, den utrolig kule baren i Storgata, var også representert med deilige cocktails.

img_8039

Det var utrolig mye snadder i matdelen også; alt fra skikkelige pretzels, indisk curry, spekemat fra Tind, Anne på landet, crepes og vafler.

img_8077

Vi avsluttet besøket med whiskysmaking hvor vi lærte hva flavour-led whisky var.

img_8087

Alt i alt en flott festival, jeg skulle ønske jeg hadde hatt anledning til å gå på lørdag også, det var utrolig mye spennende å få med seg!

Jeg vil trekke litt for måten køene ble håndtert på, de mest populære kursene og masterclassene var smekkfulle og det ble nesten håndgemeng og mye knuffing for å få plass. Dette bør det komme et bedre system på.
På det siste kurset ble det også ganske mange irriterte mennesker da kurset før var veldig forsinket og det ble lenge å stå i kø, sånn skjer, men kan gjøres bedre i henhold til informasjon.