Tyskland er et spesielt vinland, det er preget av et kjølig klima og strenge lover når det gjelder alkohol. Tyskland er verdens 9. største vinproduserende land og har produsert vin i over 2000 år, for de som kjenner til den tyske ølhistorien så er munkene også viktig for vinproduksjonen.
Som i mange andre land er de to verdenskrigene ødeleggende for produksjonen av vin og etter 2. verdenskrig produseres det mest bulkvin før en revolusjon i nyere tid med mer fokus på kvalitetsvin.

Tyskland er verdens største riesling produsent etterfulgt av Australia og Frankrike, det er ingen andre land som klarer å lage den unike tyske rieslingen dog. Den er elegant, syrefylt og har mye mineraler.
De beste vinmarkene ligger langs elvene, Mosel og Rhinen spesielt, bakkene er veldig bratte og arbeidet er vanskelig.
Tradisjonelt har vinen i Tyskland blitt gjæret på store fat kalt Stück med flotte utskjærte motiver (kalt Fuder i Mosel). I nyere tid er ståltank mye brukt for å bevare fruktighet.
Chaptalisering er tillatt opp til vinene med Prädikat-status, Süssreserve (juice eller most fra vinproduksjonen) er lov å bruke på alle viner.
Kalsiumcarbonate er lov å bruke for å redusere syre.
Hvis det står weingut/gütsabfullung betyr det at den er «estate tapped», altså tappet på vingården.

Tyskland har 13 vinregioner (17 vinproduserende distrikter); Rheinhessen, Rheingau, Mosel, Pfalz, Baden, Franken, Württemberg, Nahe, Saale-Unstrut, Ahr, Sachsen, Mittelrhein og Hess. Bergstrasse.

De 13 vinregionene er delt inn i 39 bereiche og 167 grosslage.

Øverst på tronen over produksjon ligger Rheinhessen og Pfalz og totalt produseres det noe mer hvitvin enn rødvin i Tyskland. Pinot noir kalles forøvrig spätburgunder.

Litt om hver region:

Mosel:

Mosel består av bratte og tøffe vinmarker i dalene rundt Moselelven, det er så bratt at vinplantene er festet til påler! Elven reflekterer lys som tas opp av steinene i det skiferholdige jordsmonnet og gir ekstra lys og varme til vinplantene og gir bedre modning.

Dette er blant de kjøligste vinområdene i Tyskland.
Vinene her er elegante, florale, har flott syre og lite alkohol, ofte søtlige. Flaskene utmerker seg med å være grønne eller blå og høye/slanke.

Rheingau:

Rheingau ligger midt på treet når det kommer til produksjon, det består av bratte åssider på nordsiden av Rhinen, som i Mosel består jordsmonnet av Quartz og skifer. Området har kjente slott grunnlagt av munker, blant annet kjente Kloster Eberbach eid av den tyske stat.
Hele 80% av druene plantet er Riesling.
Vinene her er elegante, mineralske, fruktige og komplekse, rieslingene blir tappet på slanke brune flasker.

Nahe:

Dette området ligger mellom Mosel og Rheingau ved elven med samme navn, her lages mest riesling og vinene er fruktige og florale (Mosel), kraftige og mineralske (Rheingau).
Nahe består av c. 4000 hektar vinmark spredt over 7 vindistrikter. Som i Mosel er det mange bratte vinmarker her

Rheinhessen:

Området ligger sør for Rhinen og har lenge vært kjent for Liebfraumilch, dette er heldigvis i forandring da unge og dynamiske vinprodusenter har tatt over det som tidligere var kjent for bulkvin. Man har tidligere produsert mye Silvaner, men nå kommer andre druer mer frem.
Her er det et mildt og solrikt klima.

Pfalz:

Pfalz ligger sør for Rheinhessen mot grensen til Frankrike og har et mildt og varmt klima med mange soltimer.
Det er ulike typer jordsmonn i regionen og man produserer blant annet riesling, dornfelder, spätburgunder og müller-Thurgau, ofte kraftige steinmineralske viner.

Baden:

Dette området ligger øst for Rhinen, på grensen til Frankrike og Alsace. Her ligger Kaisersthul som er det varmeste området i Tyskland og her er det mye sol.
Det lages kraftige spätburgundere, müller-thurgau og andre pinot-varianter og det domineres av kooperativer.

Franken:

I Franken, som ligger nord-øst, er det kontinentalt klima og flaskespesialiteten her er Bockbeutel. Det produseres müller-thurgay, Silvaner og litt riesling.
Hvis man har god nese kan man kjenne en streif av kamfer på vinene fra her.

Ahr:

Dette er en av de få regionene som produseres hovedsakelig rødt, især pinot noir/spätburgunder. Den ligger langt nord og er ett av de nordligste rødvinsproduserende områdene i verden.
Også her er det bratte skråninger og skiferjord som «fanger» solstrålene.

Mittelrhein:

Kjent for å lage god riesling blant de bratte og terrasserte vinmarkene. Arbeidet her er vanskelig og man har i stor grad overlevd på turisme, up and coming vinregion.

Würtenberg:

Her skiller de seg ut med at de har mer røde eller hvite druer, nemlig Trollinger. Det har tidligere vært et kvantitetsstyrt område men de siste årene har man blitt mer kvalitetsbevisst.

Saale Unstrut:

Up and coming vinregion, her domineres det av müller-Thurgau.

Sachsen:

Både Saale Unstrut og Sachsen lever godt på turisme og vinmaking er for mange en bigeskjeft. Her er det mest müller-Thurgau.

Hess. Bergstrasse:

Dette vinområdet skulle egentlig tilsluttes Rheingau etter andre verdenskrig, men vindyrkerne i området satte seg i mot. Ca. halvparten av druene herfra er riesling og nesten alt leveres til det største Kooperativet i Heppenheim.

Vinlovgivingen i Tyskland ( Før 2011 – under endring) er basert på modenhet av druer, altså sukkerinnholdet i druene ved innhøstning. Dette måles i Oechsle (mostvekt), jo høyere tetthet i forhold til vann, jo høyere sukkerinnhold.
Denne lovgivningen brukes kun i Tyskland, Østerrike og Luxemburg.
Vinene er delt i 8 kategorier (Sortert etter den beste);

1. TBA (Trocken beerenauslese)
2. BA (Beerenauslese)
3. Auslese
4. Spätlese
5. Kabinett
6. QbA / Qualitätswein
7. Deutscher Landwein
8. Deutscher Wein

1-5 går under QmP / Qualitätswein mit Prädikat (kvalitetsvin +) og dette er viner som må komme fra et Bereich (kommune) innen de 13 kvalitetsregionene (de 2-3 øverste er Eiswein, dessertvin).
Nr. 6, QbA / Qualitätswein mit bestimmter Anbaugebiete, er den største kategorien, dette er vin fra en av Tysklands 13 kvalitetsregioner, de bruker ofte chaptalisering, tilsetting av sukker (ikke tillatt i kategori 1-5).
7 og 8 blir nesten ikke brukt på grunn av meget begrenset produksjon.

Grosslage betyr et område med flere kvalitetsvinmarker mens Einzellage er det samme som Cru/enkeltvinmark.

Litt om de ulike Prädikatene:

Kabinett er lette og fruktige viner som kan være tørre (trocken), halvtørre (halbtrocken) og søte (skrives ikke). Fra 8-12% med høy syre.

Spätlese har mer fylde, konsentrasjon og alkohol enn Kabinett, vinen lages av sent innhøstede druer.

Auslese høstes fra spesielt utvalgte sent modne drueKLASER, dette er halvsøte til søte viner. Her finner man noe botrytis, viner med utpreget edelråte-karakter kalles Goldkapsel.

(Feinherb er en litt søtere vin med opp til 30 gram restsukker men som egentlig ligger litt utenfor kategorien.)

Beerenauslese er søte dessertviner, ofte angrepet av botrytis. Druene plukkes individuelt.

Eiswein er lagd av druer som har vært frosne, de plukkes etter den første frostnatta (-7) og er aromatiske og rike viner som er vanskelige å produsere.

Trockenbeerauslese er meget sjeldne og kostbare viner produsert på druer som er angrepet av botrytis og tørket, veldig konsentrert og rik.

Husk at de ulike prädikatene ikke nødvendigvis er et mål for hvor mye sukker det er i vinen da produsenten kan velge hvor mye av sukkeret hen vil gjære ut.

Viner merket AP (Amtliche Prüfungsnummer) har vært gjennom en test og blitt godkjent som en kvalitetsvin og en god representant for sin type, alle QmP og QbA viner må gjennom denne testen.

VDP er et forbund startet i 1910, i dag har det cirka 200 medlemmer som går for å være de beste vinprodusentene i Tyskland.

Erstes Gewächs er begrepet (gran cru) produsentene ville bruke om vinene sine i Rheingau, dette fikk de innlemmet i vinlovgivingen i området. (Disse vinene har logoen + et 1. tall)
Andre ville også ha gran cru type begrep, Grosse Gewächs og Erste Lage ble foreslått i andre regioner, det blir brukt men ikke tatt opp i vinlovgivningen.
Dette er tørre viner som representerer vinmarkene, det er begrenset avkastning og lovregulert når de kan slippes på markedet.

I 2012 lagde VDP en ny klassifisering:

VDP Grosse Lage (Grand Cru), VDP Erste Lage (Premier Cru), VDP Ortswein (Village), VDP Gutswein (Regional).