Vinhøna
Vin, øl, brennevin, mat og reiser.
Terroir og typeriktighet.
I dag skal vi se litt på begrepet «Terroir» og typeriktighet, med så mange tusen lesere i måneden som jeg har nå så håper jeg at ikke alle er vineksperter? Jeg håper og tror at mange er her inne for å lære noe. Derfor ser vi på dette franske begrepet, og hva jeg mener med at en vin er typeriktig når jeg skriver om en vin.
Order terroir kommer av «terre», jord/land. Det er som nevnt et fransk uttrykk som blir brukt mye innen vin og andre landbruksprodukter. Det baserer seg på at ulike forhold i jord og klima gir ulik vin.
Hvorfor smaker en Pinot Noir fra Burgund annerledes enn en Pinot Noir fra California? Jo, den har vokst opp to helt forskjellige steder. Man kan sammenligne det med at en brasilianer er naturlig flinkere med danserytmer i forhold til en nordmann som er god på ski. Det ligger i naturen.
Men man trenger ikke så store geografiske avstander som ulike kontinent for skjønne dette med terroir, hvis vi går til Burgund vil vi forstå hvorfor. Bitte små jordlapper med vinplanter kun meter fra hverandre kan ha forskjellig smaksinntrykk og kvalitet. Jordstype, vind, vannløpet i jorda, soltimer, hvor mye skråning/flatmark på vinmarken… Alt spiller inn på det vi kaller terroir.
Man kan såklart argumentere med at vinmakerne har fokus på at vinene skal smake Burgund, Veneto, Priorat osv. og produserer vinen på en viss måte. Men vinprodusenten kan ikke produsere noe han/hun ikke har, så en god andel terroir må også komme fra planten og druen selv. Vin fra langt sør i et land vil smake annerledes enn fra helt nord.
Hva mener jeg når jeg skriver at en vin er typeriktig? Jo, det er når for eksempel en Tysk Riesling fremviser toner av eple og sitrus, har den syren en Riesling har. Hadde den vært Australsk hadde den kanskje hatt mer gummipreg (kommer også i eldre Tyske viner). At en Sauvignon Blanc fremviser gresstoner, lukt av solbærblader og kanskje litt kattepiss. At en Gewurztraminer lukter oldemor (blomsterparfyme). Jordbærene i en Pinot Noir eller pepperen i en Syrah.
Jeg mener at vinen er typeriktig når den er gjenkjennbar, det er en positiv egenskap som ikke nødvendigvis henspiller til verken pris eller kvalitet, men som sier noe om at man får det man skal ha.
Spørsmål? Still de! Legg gjerne igjen en kommentar med ditt syn på terroir.
Marius Rosé by Michel Chapoutier 2018
Dere er ikke lei av rosèvin enda håper jeg? «En god vin er en vin du har lyst å smake igjen» sa oldefar Marius til Michel Chapoutier.. Dette har inspirert vinmakeren til å lage en hel serie med Mariusviner, inkludert denne: Marius Rosé by Michel Chapoutier 2018!
Vi så jo på 2017-årgangen, og den falt i smak, så jeg var spent da jeg skulle smake 18!
En ting som er unikt med vinene til Chapoutier er at alle har blindeskrift!
Denne vinen kom med testutvalget i fjor, og heldigvis hørte dere på meg å kjøpte inn såpass mange at den nå ligger i bestillingsutvalget, supert!
Vinen er produsert på 60% grenache og 40% cinsault fra regionen Languedoc-Roussillon, den har 12.5% alkohol.
Vinen har en deilig og bærpreget aroma, hvit steinfrukt, litt urter og jordlige toner. Den har meget god frukt, god konsentrasjon og har en god balanse. Røde bær på smak, lett sødme og litt floral, lang og tørr utgang.
Her får man mye vin for pengene, deilig til rosa kjøtt (kylling, laks etc.), salater og sjømat.
Produktet er tilsendt
Yellowglen Pink
Yellowglen Pink er en australsk musserende vin, vi må ikke glemme at det produseres musserende vin også i den Nye Verden når vi leter etter boblende alternativer som passer godt til jentefesten, sommerfest osv.
Yellowglen er en av de mest kjente produsentene av musserende vin i Australia, de fokuserer på morsomme, ukompliserte og lettdrikkelige viner.
Den er produsert på Chardonnay 78%, Pinot Noir 20% og Shiraz 2% og har en veldig snill pris, det er sjelden man kommer under 100-lappen på vinmonopolet lenger.
Vinen har en aromatisk og innbydende aroma av røde bær og blomster, smaken følger nesen og er preget av sødmefulle røde bær. Den har en fin mousse og er veldig lett å like, fin til desserter med røde bær og som aperitiff om en er glad i det søte.
Produktet er tilsendt
Hva er det med Il Mimo? .:oppdatert 2019:.
På vinmonopolet kunne vi 5. mai 2016 lese;
«Il Mimo kan kun kjøpes i butikk.
Rosévinen Il Mimo lanseres som del av nyhetsslippet fredag 6. mai. Alle Vinmonopol i kategori 2-7 vil ha vinen i hyllene, men den vil ikke kunne reserveres eller kjøpes i nettbutikken.
Du kan kjøpe Il Mimo 75 cl (varenummer 511401) i alle våre butikker fra åpning fredag 6. mai. Antallet flasker i hver enkelt butikk er fordelt ut fra tidligere rosévinsalg. Det er ikke mulig å reservere varen på forhånd, eller å kjøpe denne i vår nettbutikk.»
Jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av noe innen vinverdenen, noe som var så viktig at vinmonopolet måtte gi spesialbeskjed på nettsidene sine… Etter litt undersøkelser skjønte jeg at det var snakk om en Italiensk rosèvin som de siste årene har blitt revet bort, nærmest en kultvin som markerer vår og representerer kvalitetsrosèvin på sitt beste.
Vel, jeg kjøpte inn en flaske for å se om det virkelig var grunn til å gå mann av huse for denne vinen.
Vinen er produsert 100% på druen nebbiolo og kommer fra en liten familiebedrift i Nord-Italia, de har en liten produksjon i forhold til mange andre større vinhus og herav ikke ubegrenset med Il Mimo.
Dette skrev jeg i 2016: Vinen har en kompleks og innbydende aroma av jordbær, moreller, krydder og sitrus. Smaken har et stort bærpreg, mange lag, er meget rund og behagelig og har en halvlang ettersmak. Dette er så absolutt en kvalitetsvin.
Men er den verd å løpe til vinmonopolet å hamstre kassevis av? Etter min mening nei, som sagt er den veldig god men ikke lagd av flytende gull. Kanskje er ikke 2015 årgangen like god som tidligere årganger? Ikke vet jeg. Jeg smakte en spansk rosèvin dagen etter som kostet 50 kroner mindre, som var minst like god.
Hva så med Il Mimo 2018? Den ble som vanlig utsolgt fort som rakkeren, og jeg orket ikke tenke mer over det før jeg så at den sto på mitt lokale vinmonopol, ukesvis etter at mer urbane pol var tømt. Jeg sukket og grep med meg en flaske.
Nesen var avdempet i starten, og jeg forbannet meg over at jeg ikke hadde brukt 178 kroner på noe annet. Litt røde bær, urter, hint av florale toner var det jeg fant på nesen. Men i munnen, da tror jeg pupillene mine utvidet seg en del! Den var god og konsentrert, fruktig og godt balansert, fin syre, god fylde og litt fedme, sitter godt og lenge. Den smakte utrolig bra, og var absolutt verd 178 kroner! Bra årgang! Jeg er allerede spent på neste årgang.
Ch. des Adouzes Faugères Le tigre
Ch. des Adouzes Faugères Le tigre er rimelig ny på polet, og selv om en ikke skal la seg farge av etikett og design må jeg si at jeg liker det. Til og med på korken har de fått med en flott pusekatt. Vi ser på denne vinen fra Languedoc i Frankrike!
20km nord for Pézenas ligger Chateau des Adouzes med sine 41 hektar vinmark. Det er søskenparetJeanne og Olivier Coste som eier vinhuset, de kjøpte det i 2018. Familien har lang bakgrunn med vinmaking, blant annet Domaine Montrose, og sammen med faren bestemte de seg for å prøve seg på et eget vinhus. De har en imponerende stor andel gamle vinplanter, mesteparten av Grenache, Cinsault og Carignandruene deres er over 70 år gamle! De har i tillegg Syrah og Mourvedre, og alt ligger i den lite kjente (for oss her i nord) Faugères appellasjonen.
Lokalt er Faugères kjent for sine gode rødviner, det er den eneste appellasjonen i Languedoc med samme jordsmonn over hele, nemlig skifer!
Tigeren de har valgt som logo skal symbolisere styrke og eleganse, egenskaper de ønsker å vise frem i vinene sine.
Vinen har følgende druesammensetning: Syrah 30%, Carignan 35%, Grenache 35%, den har vært lagret 12 måneder på flaske.
Den har en mørk og innbydende nese, krydret rød frukt, litt rustikk, krydder, pepper. Den har ung frukt, god syre og struktur, tørr og lang utgang. Godt balansert kjøttvin, syre og tanniner som takler for eksempel en digg entrecote!
Produktet er tilsendt
Dom. de Cantarelle Triplette Côtes de Provence 2018
I dag ser vi på en utrolig flott rosèvin fra Provence; Dom. de Cantarelle Triplette Côtes de Provence 2018 kommer også i BiB og det er sjelden jeg har hatt så lyst på en «tre litring» av en rosè…
Vinen kommer fra Domaine de Cantarelle og produsenten Elodie Dieudonne. De har 130 hektar med vinmark og Elodie Dieudonne, den kvinnelige eieren står på både ute i marken og nede i kjelleren. Hun har 15 års erfaring i vinbransjen og har stått frem og utmerket seg i en mannsdominert bransje.
Vinen er produsert på Grenache 30%, Cinsault 30% og Syrah 40% og har 12% alkohol.
Vinen har en frisk og fruktig aroma, god konsentrasjon, aromatisk med blomstertoner og rød frukt.
Den er saftig og fyldig med god frukt, lett sødme, urter og en tørr og lang utgang.
Et skikkelig godt eksempel på en god rosè fra Provence med en god pris! God alene, men passer godt til fisk, sjømat, salater og lyst kjøtt.
Denne vinen kommer i basisutvalget senere i år.
Produktet er tilsendt
La Mesma Gavi 2017
La Mesma Gavi 2017 er en italiensk nykommer fra Gavi i Piemonte, perfekt til sommerens matretter.
Vinhuset drives av tre søstre, Paola, Francesca og Anna. Alle med forskjellige yrkesmessige bakgrunner, alle med en pasjon for Gavi. De er økologisk sertifisert og har en visjon om å produsere naturlig og god vin fra den beste frukten de kan produsere naturlig.
Vinen er produsert på druen cortese, den har ligget 8 måneder på bunnfall og har 12.5 % alkohol.
Vinen er veldig aromatisk, intens nese av moden hvit steinfrukt, pære, florale toner, sitrus og frisk frukt. Den er syredrevet med fin grønn frukt, mineraler, lett sødme, frisk og lang utgang.
Lett å drikke, matvennlig men også fin alene.
Produktet er tilsendt
Sommelier Mona Haugen-Kind
Jeg skriver også for:
