Portvin.

I dag roer vi ned og koser oss, den siste dagen i året bør nytes og settes som standard for det neste året. Fyll glasset med portvin og kos deg med historien bak denne nydelige drikken:

Portvin, Vinho do Porto eller bare Port, blir produsert i Duro-regionen nord i Portugal, det er en såkalt sterkvin eller hetvin og det vil si at den er «forsterket».

The Douro demarcated wine region - Portugal

Det er over 80 godkjente druer man kan bruke i produksjonen av portvin, de mest vanlige er Touriga Nacional, Tinta Barroca, Touriga Francesca, Tinta Roriz og Tinta Cão.
Den blir tilsatt druebrennevin (77%) under gjæringsprosessen når svakvinen har ca. 6-7% alkoholstyrke for å avbryte gjæringsprosessen og dette gjør at alkoholprosenten økes uten at alt druesukkeret gjæres bort og du sitter igjen med en sterk vin med mye restsødme.
Vanlig alkoholstyrke på portvin er 16-20%.
Så modnes sterkvinen på fat, gjerne i lengre tid da portvin er en av vinene som er mest lagringsdyktig og det er derfor man ofte ser gamle typer.

Sterkvin har vært populært i uminnelige tider og man kan rekke tilbake produksjonen til Romertiden og antageligvis lenger.
Det er flere faktorer som gjør at sterkvin har vært så populært; den er lagringsdyktig, den inneholder mye kalorier (brukt som næringstilskudd) og man blir fortere full enn svakere viner, øl osv.
I Douro er dalene trange og bratte, vinene produsert her ble fraktet nedover Douro-elven og endte opp i byen Porto, herav navnet Portvin.
Spesielt interessert i dette søtlige, sterke produktet var spesielt England, men på grunn av Spanias kolonisering av Portugal (1580-1640) eksporterte de ikke særlig en periode, men da de ble fri fra Spania tok Portugal og England igjen opp sitt tradisjonelle bånd.
I tillegg til britenes interesse for portvin fikk de også enda større grunn til å engasjere seg i portugisisk vin da de innførte en handelsboikott mot Frankrike i 1678 og mistet sin hovedleverandør av vin.

Etter et jordskjelv som raserer mye landområder og dreper 30-40.000 mennesker gjenoppbygger portugiserne områdene sine med nye regler, blant annet opprettes Douro Vinkompani som fastsetter priser spesielt britene ikke er fornøyd med og etablerer Dourodalen som en beskyttet og vernet region, de får en egen appellasjon i 1756 noe som gjør de den 3. eldste vernede og definerte vinregionen i verden etter Tokaj og Chianti.
Det produseres lignende sterkvin rundt om i verden, blant annet Australia, Sør-Afrika, Argentina osv. men det er kun vin fra Portugal som har lov til å ha «Port» på flasken.

porto-vintage-port

Det finnes ulike typer portvin:

  • White Port er produsert på grønne druer og finnes både i tørre og søte varianter, dette er en type som de siste årene har sett en stor oppsving i popularitet i Norge.
  • Ruby Port er den yngste typen av portvin, den lagres kun 6 mnd – 2 år på store fat, ofte av simplere druer enn andre portvinstyper
  • Tawny  er en Ruby som har vært lagret mange år på mindre fat og er ofte en blanding av mange forskjellige årganger, 10, 20, 30 og 40 år gammel er de vanlige. Årene er kun et gjennomsnitt og henviser mer til stil enn årgang.
  • Colheita er en «årgangs-tawny», en tawny fra et spesielt godt år. Denne er lagret minst 7 år på fat.
  • Single Quinta Vintage er en årgangsportvin fra en enkelt vingård, disse lages gjerne som en LBV.
  • Late Bottled Vintage er en drikkeklar portvin, den har blitt lagret lenge på fat og er fra en enkelt årgang.
  • Vintage er en portvin fra en enkelt årgang som er lagret kort tid på fat, denne modnes videre på flaske og er svært populær og putte i kjelleren. Kun de beste årene kan få tildelt Vintage.
  • «Crusted» er en betegnelse på portvin med bunnfall mens betegnelser som «Reserve» og «Finest» egentlig ikke sier så mye om kvaliteten til portvinen.

De beste og mest konsistente portvinsprodusentene over tid er: Churchill, Dow, Fonseca, Graham, Niepoort, Noval, Taylor og Warre.

idshot_540x540

En god portvin som er å finne i basisutvalget er Graham’s Late Bottled Vintage 2011.
Den er lagret 4-5 år på fat og er drikkeklar nå.

Den har en sval aroma av mørke bær, tørket frukt, vanilje, sjokolade og et behagelig hint av urter. Den er rund og behagelig i munnen, rik og velbalansert.
Den er sødmefull og kan godt nytes alene men takler både ost og mørk sjokolade godt.
Hvis du ikke har prøvd den magiske kombinasjonen portvin og pepperkaker med blåmuggost i julen vil jeg anbefale å bruke pepperkakerestene til det!

img_7083

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: