Gigi Rosso.

«If Barolo could speak, it would tell the story of Gigi Rosso» sies det. Jeg besøkte vingården i vår og fikk møte et dedikert barnebarn, forelsket i vin men bekymret for sin syke bestefar Gigi. Jeg bodde også på Cantina Gigi Rosso, i en helt nydelig villa med utsikt over vinmarker så langt øye kunne se.

Vinhuset Gigi Rosso startet slik mange andre har begynt, en mann – en dedikasjon til vin. Men det er ikke alle som lyktes like bra som Gigi! Han vokste opp i vinmarkene, «vinmarkene er mitt hjerte og sjel» har han uttalt. Han har blitt kalt ønolog, vinekspert, pioner… Selv sier han at det eneste han gjør er å lytte når naturen snakker.
Han begynte med vinmaking på 70-tallet og plantet vinmarker på de beste plottene i Barolo. Det tok ikke lang tid før populariteten til Baroloene hans og senere Barbaresco tok av som en gressbrann!
Gigi har til nå fortsatt å jobbe for fullt i vingården, sammen med sønnene Maurizio og Claudio. Det kommer meg for øre under besøket at Gigi nå dessverre har dårlig helse og det påvirker tydelig de som jobber der, men det virker som at vinhuset er i gode hender hos andre og tredje generasjon.

Jeg blir møtt i døren av en gjestfri Andreas, Gigi Rossos barnebarn, på vinhuset som ligger fint plassert i Castiglione Falletto, Barolo. Jeg får en eksklusiv kjellertur, og en svipptur innom det lille museet de har gjemt nede i dypet.

Jeg får også øye på to interessante årganger jeg samler på, men får lattermild men bestemt beskjed om at dette er museumsgjenstander når jeg spør pent om de er til salgs. Museumsgjenstander som de smaker på i blant. Men ikke selger.

Det er morsomt å se de gamle gjenstandene blandet med nye, her står ståltanker meter fra eldgamle vinpresser.

Ikke minst enorme Botti!

Hit kan man booke både smakinger med kjelleromvisning samt spesielle eventer, fester, utdrikkingslag osv. forteller Andreas.

Jeg lar meg imponere av både møbler og viner i smakerommet! Hit går jeg, Andreas og en kollega for å smake på litt forskjellig vin.

Det er utrolig hyggelig å smake viner i en slik uformell setting sammen med to yngre karer, vi snakker om alt og ingenting i tillegg til vinen og jeg blir imponert over hvor jordnære og hvor lett de tar på å lage så god vin. For ja, de lager helt fantastisk vin.
Deres Roero Arneis er utrolig god, jeg har sjelden smakt et så rundt og fint balansert eksemplar. Gigi Rosso er visstnok en stor fan dolcetto, og dolcettoen deres er utrolig god også, så det skjønner jeg godt!
Og selv om standard barberaen deres er god, så er enkeltvinmarksvinen Barbera Vecchia del Cavallo 2013 uten tvil en av de beste barberaene jeg har smakt.


Vinen jeg prøver å kjøpe med meg hjem, Barolo Trecomuni 2013, er også superb. Kan absolutt lagres lenge, men er knallgod nå også. Den lagde Gigi basert på et gammelt rykte om at den beste baroloen blir lagd om man blander druer fra tre ulike steder (2 års vinifikasjon hver for seg så ett år sammen). Og den ble da ganske bra! Grunnen til at jeg ikke fikk kjøpe med meg en hjem er fordi de ville gi meg to i gave, italiensk gavmildhet på sitt aller beste!
(De produserer også to viner eksklusivt for Norge ved navn Kompis og Lady Saga)

Etter smakingen kjørte gutta meg til denne 3 soveroms villaen. Et helt fantastisk hus jeg må ta med familien tilbake til en gang. Denne kan bookes her. Stor uteplass, grill, to garasjer, fullt kjøkken, to bad, stue, for ikke å snakke om den nydelige utsikten… Jeg fikk til og med testet en aldri så liten nødsituasjon da jeg klarte mesterstykket å låse meg ute, etter en telefonsamtale med Andreas kom den hyggelige naboen som bor 1 minutt unna å låste meg inn igjen.

Jeg nøt et lite glass vin og skiftet klær før jeg ble hentet igjen og tatt med på middag, gutta tok meg med på Ristorante L`argaj i den lille byen Castiglione Falletto som ligger bare noen minutt unna med bil. Men det kommer i et eget innlegg.

Det var så hyggelig å våkne til soloppgangen og kaffe om morgenen i Villaen, utsikten var på sitt aller beste og jeg nøt flere kopper kaffe før jeg fikk på meg joggeskoene! Legg merke til stilen på kjøkkenet (her har jeg spritet opp bildet med mosaikkfilter), skikkelig romantisk landstil.

Jeg trenger å ha litt alenetid på slike intensive presseturer, så morgentiden er gull verd for meg. Kaffe i ensomhet, litt fotografering, en trimtur og kanskje litt trening… Denne morgenen satte jeg nesa mot Castiglione Falletto som ligger ca. 20 minutters gange unna huset, det er en av 11 landsbyer i Baroloområdet, de er for øvrig på UNESCOs verdensarvliste.
Typisk Italia så er ingenting åpent så tidlig, kun en liten kafè hvor gjenger av sosiale pensjonister inntar sin første kaffeshot om morgenen. Det som er noe å se har ikke åpningstid uansett, her er det slottet og utsikten som teller.

Hit får man absolutt lyst til å reise tilbake å utforske mer.

Har du vært i Barolo? I såfall hvilken av landsbyene har du besøkt? Kom gjerne med tips!

Reise gjort i samarbeid med I Vini del Piemonte

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: