Jeg ble invitert til den Italienske ambassaden for en tid tilbake på en smaking av naturlige viner fra Italia (les mer om Vinatur), det er sjelden jeg har mulighet i og med at jeg bor 5 timer unna Oslo men denne gangen passet det å takke ja. Tenkte jeg skulle dele hva jeg syns om deltagernes viner med dere, kanskje dukker noen av de opp på vinmonopolet? (Jeg så noen kjente navn på invitasjonslisten, hvis noen av dere har noen innsigelser/tilleggsopplysninger eller egne meninger om vinene så kom gjerne med de i kommentarfeltet)

Det var representanter fra 7 ulike områder i Italia, Lombardia, Piemonte, Veneto, Toscana, Emilia Romagna, Umbria og Abruzzo. Jeg trodde på forhånd at Veneto kom til å være det området jeg likte mest viner, men det både skuffet og overrasket meg positivt, det var stort sprang mellom de ulike aktørene fra området. Jeg vil skrive litt om de jeg syns utmerket seg positivt for min gane.

Podere Casaccia.

Her møtte jeg en mann som virkelig brant for vinene sine, han var ivrig og genuint interessert i å høre hva jeg syntes om vinene han hadde med fra den biodynamiske vingården i Toscana. Jeg legger merke til at vinene er veldig lyse, han forteller at han bruker mye mer luft i produksjonen av vinene enn det som er vanlig, det gjør de mer holdbare sier han. Han er fasinert av gamle druetyper og liker og forske på de, han bruker også kun treverk i den tradisjonelle produksjonen.

Overall syns jeg han hadde gjennomgående gode viner, den som utmerket seg var Chianti DOCG Riserva, den var meget bra. Skogsbær, kirsebær, plomme og litt sjokolade er vel det jeg satt med aroma og smaksmessig. En vin jeg kunne tenke meg å ta med hjem å smake i mer kontrollerte omgivelser og kanskje lagd en kraftig kjøttrett til… Han hadde også en fantastisk dessertvin!

Cinque Campi.

En vingård fra Emilia Romagna, nærmere bestemt litt vest for Bologna. Dette var vel produsenten jeg syns hadde mest spennende produkter, de produserer en del viner som er frizzante (noe musserende). Vinene de hadde var spesielle, jeg klarte liksom ikke å bestemme meg for om jeg likte de eller ikke, de minte litt om belgisk øl. De smakte rent, naturlig og rett fra grasrota. Det er viner jeg kunne tenke meg å smake mer på for å finne ut om det er noe for meg. Om det er noe for Ola Nordmann enda? Litt usikker.

Tenuta Terraviva.

Her smaker jeg en del hvite viner som glir litt ubermerket over i hverandre, ikke at de ikke er gode, men de står ikke ut fra mengden. Bortsett fra en: Solobianco, den eneste blandingsvinen. 40% trebbiano, 40% Chardonnay og 20 % malvasia. Denne er spesiell, den er både fruktig med aroma av banan og fersk frukt som gir søtlige assosiasjoner og samtidig meget elegant og velbalansert i smaken. Dette kunne være en hit i sommer!

Casè.

Her smaker jeg en hvitvin som er fantastisk god, den har litt moscato i seg men er ikke en for søt vin, veldig balansert og spesiell vin! De har også en 2012 rødvin som er nydelig.

Carlo Tanganelli.

Her møter jeg mannen (bestefaren) jeg har lyst til å bli med hjem til Italia, han inviterer meg faktisk til vingården «so you can relax and really taste and understand the wine» i Toscana, ja takk! Han er en utrolig hyggelig eldre herremann som har med seg noe jeg antar er barnebarnet til å hjelpe seg. Han forteller med stor entusiasme om den familiedrevne vingården i Toscana, historier om kona, barnebarna og dyrene på gården.

Når jeg spør hva som inspirerte de til de søte etikettene så begynner han på ny å fortelle om fuglene på gården og de tilhørende navnene på vinene. Hadde jeg vært importør hadde jeg valgt han før jeg hadde smakt vinene, maken til søt mann har jeg sjelden møtt. Heldigvis er vinene hans gode også, de er lettdrikkelige og silkemyke! Spesielt er det Antraso som utmerker seg til å være en meget god vin.

Davide Spillare.

Dette er hipsteren blant produsentene, dette er vinverdenens hippe øl-mikrobrygger. Han kan dessverre ikke så mye engelsk og min italiensk begrenser seg til å kunne bestille meg vin på restaurant og spørre hvordan det går, men han får frem det viktigste. Jeg leser senere at han allerede som 16 åring ble engasjert i naturlig vinmaking, imponerende! Vinene hans er gode, han har Bianco rugioli, giaroni rosso og racrei dolce, jeg syns alle tre har høy kvalitet, selv om kanskje sistnevnte var best.

Castello di Stefanago.

Den musserende vinen hans er veldig god, jeg står fortsatt og tenker på hvor god den er når jeg får smake den musserende rosèvinen, den er enda bedre! Dette er en vin jeg kunne tenke meg en kasse med til sommeren. Jeg får smake en hvitvin som også er meget bra og en vin med samme druer som er høstet en måned senere, den er prima! Dette var en god produsent, mange gode viner med høy kvalitet.

Cà Lustra

Her smaker jeg alle i et relativt raskt tempo, det er litt kø og klokken tikker mot stengetid. Produsenten har veldig gode viner overall, de har også flere søte viner som smaker flytende gull: Marzemino passito og Fior d’Arancio Passito.

 

Kan man synse om at det blir «in» med søtere viner fremover? Da håper jeg at disse to blir å se på vinmonopolet.

Cascina Roera.

Også fra den eneste representanten fra Piemonte er det mange bra viner, Le Aie Piemonte Chardonnay utmerker seg spesielt som en god vin.

Piccolo Bacco dei quaroni.

 En av to produsenter fra Lombardia, hvorav begge utmerker seg positivt! Gjennomgående flott viner, Pinot Nero Charmat og Pinot Nero er de to jeg liker best. Også her blir jeg invitert til vingårdsbesøk, det spørs om man må ta seg en Italia rundreise i sommer, det er mange viner jeg kunne tenke meg å smakt mer av.

Man burde kanskje sette krav om at produsentene enten har nettside på engelsk eller brosjyrer på engelsk, det er litt mye å ta inn muntlig på en gang.

Jeg syns arrangementet var bra, informative vinprodusenter, oversiktlig kart og hyggelige mennesker. Om jeg skulle satt fingeren på noe så kunne man kanskje lagt opp bordene litt annerledes å man slapp å skompe seg frem for å spytte og måtte vokte vinglasset som en hauk så man ikke sølte. Men det er en bagatell. Jeg gleder meg til neste gang!