Økologisk / biodynamisk.

Jeg må ærlig innrømme at jeg tidligere ikke har vært så interessert i verken økologisk mat/drikke og biodynamiske gårder, jeg har hatt mer fokus på næringsstoffene, men i det siste månedene har jeg både lest-  og «sett» meg opp på dette, og det er helt klart viktig at vi tar noen riktige valg hvis vi skal fortsette å ha en god og bærekraftig matproduksjon i fremtiden, ikke minst for å unngå å få for mye gift i kroppen.

En av tingene som virkelig gjorde inntrykk på meg nå nylig var på programmet «Matagentene» på tv2 hvor de sjekket bananer og om sprøytemidlene brukt under produksjonen gikk gjennom skallet og til fruktkjøttet, det gjorde de. I Sverige har de også undersøkt dette nylig og resultatene har gjort at salget av økologiske bananer har eksplodert, i Norge har bananer med Fairtrade merket økt med 40 %. Jeg har kjøpt vanlige bananer i alle år, hvorfor ikke? Skallet er jo så tykt… Så feil kan man ta.

banan_banner

Dette med at mange mennesker reagerer på tilsetningsstoffer seg jeg ofte i jobben min som Kostholdsveileder, mange blir mye bedre av å kutte ut så mye kunstig tilsatte stoffer som mulig. Ett eksempel kan dere lese om her, Lise Trondrud Aanes som led hardt av Fibromyalgi fikk en helt annen livskvalitet da hun begynte på ett Paleokosthold hvor all unaturlig mat kuttes ut.

oekologiskLogo

Den norske logoen for økologisk mat.

På matmerk.no har de 7 grunner til å velge økologisk:

1. Jeg vil ta vare på kroppen min

Siden økologisk mat ikke er produsert med bruk av kunstgjødsel og kjemiske/syntetiske sprøytemidler, er det mat som har vokst fram naturlig. Dette gjelder også økologisk melk og kjøtt som kommer fra dyr som kan bevege seg fritt og etter sin naturlige vekstkurve. Økologisk mat er ikke tilsatt kunstige fargestoffer, smaksstoffer og søtningsstoffer. Det kan ikke brukes genmodifiserte organismer i økologisk produksjon. I tillegg spiser økologiske kyr mer kløver og gress, som øker nivået av Omega-3 i kjøtt og melk. Frukt og grønnsaker er rikere på antioksidanter og C-vitaminer.

2. Jeg vil beskytte grunnvannet

Det er ikke tillatt med kjemiske/syntetiske sprøytemidler i økologisk landbruk, derfor forurenser ikke økologisk landbruk naturen og grunnvannet med disse stoffene.

 3. Jeg vil bevare det biologiske mangfoldet

Økologisk landbruk fokuserer på at produksjon av mat skal skje på en bærekraftig måte. Filosofien er å forebygge sykdom og skadegjørere på planter og dyr. Bruk av variert planteproduksjon (vekstskifte) og forbud mot kjemiske/syntetiske sprøytemidler, bidrar til et mer variert og motstansdyktig økosystem med et mangfold av arter. Ugress og skadegjørere skal ikke fjernes helt men holdes nede på et akseptabelt nivå.

4. Jeg vil at dyrene skal ha det bra

Strengere krav til dyrevelferd i økologisk produksjon bidrar til at dyrene har mer plass og kan bevege seg fritt både ute og inne.

5. Jeg vil bidra til god jordkvalitet

En variert planteproduksjon og stor bruk av organisk materiale (husdyrgjødsel og grønngjødsling) bidrar til vedlikehold og oppbygging av en rikere og mer næringsrik matjord. Antall meitemark er som hovedregel betydelig høyere i matjorden på gårder med økologisk enn konvensjonell produksjon.

6. Jeg vil ivareta bøndenes vilkår

En økologisk bonde bruker ikke plantevernmidler og blir derfor ikke utsatt for den helserisiko bruk av slike midler kan medføre. Økologisk produksjon krever ofte en ekstra arbeidsinnsats fra bonden.  Ugress må for eksempel holdes nede gjennom variert planteproduksjon og mekanisk ugressbekjempelse. Økologisk landbruk krever gode kunnskap om biologi og det er en rekke tilleggskrav bøndene må forholde seg til. Produksjonen av plante og dyreprodukter kan gå noe ned slik at omsetningen og inntekter reduseres. Samtidig kan en økologisk bonde spare en del kostnader knyttet til innkjøp av plantevernmidler, kunstgjødsel og kraftfôr ved å bruke gårdens egne ressurser.

7. Jeg vil bevare naturens ressurser

Gjenbruk av lokale ressurser er et viktig prinsipp i økologisk produksjon. Det legges stor vekt på å bruke gårdens egne fornybare ressurser.  I økologisk produksjon brukes f.eks husdyrgjødsel, grønngjødsling og belgvekster i stedet for innkjøpt kunstgjødsel. Belgvekster skaffer nitrogen” gratis” fra luften. Produksjon av kunstgjødsel  krever store mengder energi ved fremstilling og transport.
Når man leser disse grunnene til å velge økologisk sitter hvert fall jeg igjen med noen spørsmål, hvorfor velger ikke alle økologisk? Er det på grunn av pris? Manglende utvalg? Manglende kunnskap? Jeg kan bare svare for meg selv, jeg har ikke valgt økologisk tidligere fordi det er dårlig utvalg på lokalbutikken, kun noen få ferskvarer er økologiske. Men hvis ingen kjøper blir det jo ikke mer utvalg! Prisen er ofte dyrere på de økologiske varene, og som student har man ikke alltid råd til å kjøpe de dyre produktene. Når det gjelder kunnskap så har jeg trodd at en del varer ikke blir påvirket av sprøytemiddel, som for eksempel bananen jeg skrev om over. Nå vet jeg bedre.
Jeg kommer til å velge mer økologisk fremover, skal du?
EU+organic+logo
Logoen for økologisk mat i EU.
I forhold til vin har jeg smakt en del økologisk vin fra biodynamiske gårder i det siste, jeg lurte litt på hva forskjellen på økologisk og biodynamisk var, her er det jeg fant ut:
Biodynamiske bønder kontrolleres etter alle økologiske regler. Produktene kan derfor merkes med EUs økomerker, biodynamisk betyr livskraft. Når man dyrker biodynamisk, arbeider man bevisst og praktisk med naturens livskrefter og deres styrkende virkning i jordbruk og matvarer.
Hensikten er å lage sunne matvarer og pleie jordas liv og fruktbarhet best mulig. Det krever kunnskap og omtanke, men gir en ekstra verdi og kvalitet i jordbruket og produkter med god smaklighet og høy næringsverdi.
Bare positivt å velge mat fra biodynamiske gårder altså.
Men hvorfor velge økologisk vin? Marianne De Bourg skriver dette på nettsiden sin:

Vin kan føre til allergiske reaksjoner
Årsaken kan være histamin, fargestoffer, garvestoffer/garvesyre (tanniner), tyramin eller sulfitt (svovel) i vinen. Kunstgjødsel eller kjemiske/syntetiske plantevernmidler kan også være årsaken, og det kan være verdt å forsøke økologisk vin dersom man er plaget med allergi.

Sprøytemidler kan gi matallergier.
“Forskning viser at høye nivåer av diklorfenol-holdige sprøytemidler muligens kan svekke mattoleranse hos noen mennesker, og forårsake matvareallergi”, skriver Oikos.

Økologisk vin har lavest verdi av svovel
Svovel i ulike former blir brukt som konserveringsmiddel i vin. I følge Vinmonopolet kan svovelsammenbindinger forverre symptomene hos astmatikere og føre til astmatisk snue, samt elveblest og atopisk eksem kan forverres. Det er nesten umulig å lage vin som ikke inneholder noe svovel, men økologisk og biodynamisk vin har som regel de laveste  verdiene, skriver Vinmonopolet.

GrapeWineTalkDebutWine

Vinprodusenten Giol som jeg skrev om her er en av vinprodusentene som jobber hardt for økologisk vin, de sier nei til plantevernmidler, gjødsel, ugressmidler, genmodifisering, allergener og sløsing med ressurser, og det er sånne produsenter vi bør støtte opp om. De lager også knakende god vin!
Her er et tips til en god økologisk italiensk rødvin jeg tidligere har skrevet om.

Musserende vin fra Spania: Castellblanc.

Når man har en serie med musserende viner fra Italia må man selvfølgelig ha en serie med det samme fra Spania, de fleste har jo drukket cava! Enten du er en russisk wannabe-kakse på all inklusive hotell i Spania som tror du drikker champagne (og skryter høylytt av det) eller en vanlig norsk person som vil ha litt musserende vin er cava et godt alternativ

. Glass_of_Cava

Cava er navnet på den musserende vinen fra Spania, det er produsert cava siden midten av 1800 tallet, og selve ordet betyr cave (grotte) eller kjeller da grotter ble brukt til å elde vinen før kjelleren kom, offisielt kom termen Cava på 1970 tallet da man skulle skille det spanske produktet fra den franske Champagne. Det er kun de musserende vinene som er produsert med  champenoise traditional Method som har lov til å kalle seg cava (samme metoden som man produserer champagne).

95% av all cava er produsert i Catalonia og de mest populære druene som blir brukt i produksjonen er  macabeu, parellada and xarel·lo. Søthetsgraden er som følgende: tørrest: brut nature, brut, brut reserve, sec (seco), semisec (semiseco), to dolsec (dulce) som er søtest.

I dag har jeg tatt for meg Castellblanc. disse kommer jeg tilbake til også senere da det er hele 8 stk av forskjellige cavaer fra denne produsenten på Vinmonopolet, viktig å ikke smake for mange på en gang for å bevare smaksminnet.

 fondo_visitas_right

Castellblanc er en av de eldste produserende vinhusene i Penedès, det ble startet i 1908 og helt fra startet satset de på hardt arbeid og tradisjonell vinproduksjon. Allikevel har de vært såpass eksperimentelle at de var en av de første vinhusene som brukte egen gjær i produksjonen og en egen filtreringsmetode samt røremetode som senere har blitt en modell for andre. De skriver på nettsiden sin at det er fullt mulig å komme på besøk og få guidet tur med smaking i kjellerne deres.

IMG_5512

Det var Organic Brut Nature og Carat Seco som skulle i ilden, jeg syns det er moro å kjenne på forskjellige søthetsgrader for å bli flinkere til å nyansere mellom disse og ikke minst hva slags mat de forskjellige passer til.

Brut Nature (som for øvrig var ny i mars i 2014) er lett, frisk, og har hint av eple og sitrus. Den er litt anonym i smaken men er litt mineralsk i ettersmaken.

Seco ligner en del på sin bror beskrevet over, ikke så mye søtere enn man skulle tro men med et tydeligere preg av eple/pære som gjør den noe mer sødmefull. Den er litt mer kompleks både i aroma og smak og den har et hint av blomster i lukten. Litt rundere i smak.

IMG_5513

Jeg serverte spanske kjøttboller med paprikadip og ost til, både fordi jeg liker å servere spansk mat til spansk drikke og for å smake litt hva som passer og ikke, man merket tydelig at Brut passet bedre til kjøttbollene mens Seco komplimenterte osten.

IMG_5517 IMG_5511

Prosjekt Spania!

For ett år siden begynte jeg og min Italia-partner og lage oppskrifter fra hele Italia, systematisk etter hvert område fra Veneto og Piemonte i nord til Calabria og Sicilia i sør. Vi lagde både lokal mat og drakk lokal vin som hørte til. Inspirasjonen var denne boken! Smaken av Italia, mat og vin fra ulike regioner.

8281730919

Det var et utrolig moro prosjekt hvor vi fikk spist mye god mat, drukket mye god vin og ikke minst lært veldig mye om områdene i Italia, mat og drikketradisjonene. (Dessverre var dette lenge før bloggens levetid, ellers skulle jeg gjerne delt både mat og vinerfaringene vi fikk) Det var derfor med glede jeg oppdaget at det fantes enda en bok i denne serien; Smaken av Spania! Vi hadde jo pratet om at vi skulle prøve å bevege oss litt ut av «komfortsonen» i forhold til vin (Italia altså) og tenkte vi skulle begynne med Frankrike, men på grunn av bok-oppdagelsen hopper Spania ett hakk opp på listen og passerer Frankrike som da må ligge på vent litt.

I går bestilte jeg vinene som hører til det første kapittelet i boken, det er selvfølgelig Rioja!

IMG_5401

Jeg har generelt lite erfaring med spansk mat, det hender jeg lager spanskinspirert tapas med manchego og aioli, spanske olivener og noe som ligner på spanske kjøttboller, men det er ikke så rart da jeg ikke har vært på fastlandet i Spania og fått samme inspirasjonen som jeg har fått av å dra på landsbygden i Italia. Det blir nok en tur til Barcelona i løpet av et år eller to for å tråle tapasbarer. Tilbake til boken, den er lagt opp på samme måte som Smaken av Italia, matrettene er delt inn etter område og har to anbefalte viner til.

IMG_5403

Gleder meg veldig mye til å starte på prosjektet, lover å dele både bilder og forhåpentligvis litt inspirasjon og mat og vintips! Må bare bli kvitt en influensa først…

 IMG_5404

Til mine Italia fans: fortvil ikke, det blir mye italiensk mat og vin fremover også, Italia er jo for alltid i mitt hjerte! Kan tease om at det blant annet er et musserende vin-prosjekt samt et italiensk inspirert luksus-lunsjopplegg som er under utvikling!

Vin-onsdag: en raring fra Thailand!

Dette er en vin kjøpt i Thailand, i en liten suvenirbutikk faktisk. Selv om de faktisk kan skilte med vinmarker med relativt god vin er denne Mangosteen vinen noe spesielt. Nysgjerrig som jeg er måtte det jo prøves…

IMG_7194

Den lukter fermentert frukt, litt som frukt som har ligget litt for lenge på kjøkkenbenken.  Det er dessverre det den smaker også, sur og dårlig med et preg av frukt… Nei takke meg til fersk frukt og en singha øl i Thailand. Men da har man da prøvd!

IMG_7193

Jeg pleier jo å tipse om viner som bør kjøpes, men denne bør IKKE kjøpes, de slurkene jeg drakk var ikke verd de 50 kr vinen kostet.

Oslo Vinfestival 2014

Der skulle jeg gjerne vært, men i år så passer det dessverre ikke… Jeg anbefaler allikevel alle vininteresserte som kan ta turen gjør det, i fjor var jeg der og det var utrolig interessant!

IMG_3193

Man kan gå på vinquiz, ta det berømte vintoget med smakinger og lære mye både via smaking og kunnskapsrike «togførere», man kan ta forskjellige vinkurs, smakstorg hvor man kan møte produsentene, festivaltilpassede menyer på mange restauranter og ikke minst se norgesmesterskapet i vinkelnere.

IMG_3196 IMG_3198

Balansegang.

Trenger man å spise sunt 100% av tiden? Svaret er nei, balansegang er tingen! Bare pass på at sunnheten dominerer, det vil si at 4 av 7 middager i uken er sunne, over 50 % av det du spiser er sunt, at du er aktiv flere ganger i uken enn du ikke er, så kommer du langt! Personlig satser jeg på et kosthold hvor jeg er streng midt i uken og ganske mange hakk løsere når det er helg, men det vil ikke si at jeg spiser smågodt til frokost på lørdag og sjokolade til lunsj altså, samme regelen med balanse gjelder også når det er helg…

IMG_6410 IMG_6437 IMG_6442 IMG_6446 IMG_6450 IMG_6467 IMG_6478 IMG_6484 IMG_6391 IMG_6388

Bilder fra min Instagram.

godt det vinglasset smaker på lørdagskvelden når en føler at en har fortjent det, samme med de gangene du unner deg noen godsaker, hadde sjokoladen smakt like godt på lørdag om du hadde spist det hver dag? Eller prosecco-lunsjen hvis du hadde trykt i deg en stor, usunn frokost «bare fordi det er helg»?

Anbefaling: Cellar Tracker.

Har en anbefaling til de av dere som samler på vin: www.cellartracker.com, dette er en gratistjeneste hvor en kan legge inn vinene sine på en oversiktlig måte.

ct_logo

De har en enorm database, av de 44 vinene jeg har lagt inn var det kun 1 vin som de ikke kunne finne årgangen til. (Da legger du bare til årgangen selv) En av tingene jeg liker best er at du kan sortere vinene dine etter navn, pris, score osv. Du kan krysse av når du drikker den og da ligger den i «drukket» kategorien til senere referanse.

Uten navn

Det eneste minuset er at jeg ikke får forandret valutaen, så jeg har skrevet de norske prisene i dollar. Dvs 500$ er 500 kr, da jeg ikke gidder å regne om.

Champagne, historiske bobler!

Hvilken dag passer ikke bedre enn selve nyttårsaften til å skrive ett innlegg om Champagne? I dag drikkes det nok flere flasker av denne eksklusive, hvite musserende drikken enn noen annen dag i året.

4 T UMAX     PL-II            V1.4 [6]

Champagne starter prosessen som andre viner, men så blir den gjæret for andre gang på flaske og det er da de klassiske boblene blir lagd. (Det er samme fremgangsmåte som  for nesten alle andre musserende viner) Det som skiller champagne fra andre musserende viner er det er at det kun er lov med disse tre druene i produksjonen: Chardonnay, pinot noir og pinot meunier.

Når druemusten er klar og tappet på flasker blir den plassert skrått opp ned i et stativ som kan beveges på i blant sånn at gjæren samler seg ved korken. Dette er en prosess som heter remuage og tar ca 3 måneder. Når den er ferdig fryses flaskehalsen, korken åpnes og gjæren spretter da ut, dette heter degorgement. Da kan flasken fylles opp og champagne-korken settes i.

non_degorge

Fargen er vanligvis lys grønn eller gul men det finnes også rosa champagne.

Søt eller tørr? Sukkerinnholdet i champagne varierer fra søt til tørr, det brukes ulike termer for å vise forbrukeren hva man kan forvente seg fra flasken;

  • Doux – søtest, mer enn 50 g restsukker/liter
  • Demi-sec – halvtørr, 35-50 g restsukker/liter
  • Sec – tørr, 17-35 g restsukker/liter
  • Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, 12-20 g restsukker/liter
  • Brut – nesten helt tørt, 0-15 g restsukker/liter
  • Extra brut – helt tørt, 0-6 g restsukker/liter
  • Ultra brut, Brut nature, Brut integral – 0-3 g restsukker/liter

Klassifiseringssystemet heter AOC og kan oversettes som «kontrollert opphavsbetegnelse», dette skal sikre at alle champagne har den samme kvaliteten. Alle champagner skal komme fra det geografiske området Champagne og lages kun av de tre overnevnte druene chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Systemet er basert på det franske «terroir», dette er for å sikre at produktene reflekterer opphavets klima, jordsmonn, tradisjoner og geografi. Dette startet med osten Roquefort på 1500 tallet, da skulle den beskyttes mot å bli reprodusert andre steder. På 1800-tallet kom samme konsept om Bordeauxviner, siden har det blitt mange produkter som kun har lov til å kalle seg det originale navnet hvis det er produsert på den originale måten og geografiske lokasjonen.

champagne-toast

Flaskestørrelsen kommer fra 0,2 liter og helt opp til 30 liter. De minste flaskene kalles piccolo (liten). Normalstørrelsen er den vi kjenner best, nemlig 0,75, magnumflasken inneholder 1,5 liter champagne. De neste størrelsene har fått navn etter konger; 3 liter kalles Jeroboam, 4,5 liter kalles Rehoboam, 6 liter Methusalem, 9 liter Salmanazar, 12 liter Balthazar, 15 liter Nebukadnezar, 18 liter Melchior eller Goliath og 30 liter Melchisedech.

I motsetning til hva mange tror var det ikke Dom Perignon som fant opp musserende vin, han hadde derimot stor innvirkning på produksjonen og kvaliteten. Mest sannsynlig ble den musserende vinen funnet opp tilfeldig da flaskene ble korket uten å være ferdig gjæret. I Frankrike står det beskrevet noe som ble kalt «Le vin du diable», djevelvin, da korkene spratt av flaskene uten at de visste hvorfor. I starten var champagnen veldig søt da de tilsatte mye sukker, men på midten av 1800-tallet forandret trenden seg og den moderne champagne «brut» ble vanlig.

champagne-flutes

Champagne skal tradisjonelt serveres i en «flute» (glasset til venstre) for optimal smak og aroma. Mange serverer champagne i det klassiske glasset i midten mens glasset til høyre, coupe, ble i følge legenden formet etter den franske dronningen Marie Antoinette`s bryst, dette glasset er dårligst på å bevare lukt da vinen får for mye oksygen. Vinen skal serveres kald og gjerne ligget åpen i en champagnebøtte med is og vann en stund før åpning.

Funfacts:

  • Champagner som kun er lagd på Chardonnay kalles «blanc de Blanc».
  • Det er ca 49 millioner bobler i en flaske med champagne.
  • Marilyn Monroe tok visstnok bad i champagne, det tok 350 flasker for å fylle opp badekaret…
  • Grunnen til at du blir fortere beruset av musserende vin enn drikke uten kullsyre er på grunn av at boblene «dytter» alkoholen inn i blodet.
  • En større flaske har bedre kvalitet og holdbarhet enn en liten på grunn av at oksygen andelen er mindre i en stor flaske enn en mindre og herav kan lagres.
  • 60 % av all champagne som produseres drikkes i Frankrike.
  • Franskmennene reiste sak mot norske «champagneriaer»da de også hadde den spanske cava på menyen, men tapte da det gikk under norsk lovgivning i Norge.
  • En del forskere mener at champagne er godt for helsen blant annet pga mineralene i vinen, det har også blitt påvist positive effekter for hjernen ved jevnlig champagnedrikking.

Ha en fantastisk nyttårsfeiring og nyt ett godt glass Champagne i dag med god samvittighet, så snakkes vi på nyåret! Godt nyttår!

champagneparty

Vin-onsdag: Messias Selection.

Jeg tenkte jeg skulle anmelde denne Portugisiske vinen i dag:

764800

Messias Selection kommer fra en vingården Quinta do Valdoeiro i Bairrada i Dourodalen i det sentrale Portugal. Bedriften ble startet i 1926 av Messias Baptista og drives i dag av fjerde generasjon i familien. Området har fått navnet sitt etter jordsmonnet; Barro (lera).

Druene som er brukt i produksjonen heter Touriga Nacional og Baga. Touriga Nacional er regnet som en av de beste vindruene i Portugal og brukes mye i portvin, de blir nå brukt mer og mer i vanlig vin. Druen har mye tanniner og har en konsentrert smak av mørk frukt. Baga er også en portugisisk drue plantet mye i Bairrada, den har også mye tanniner og har mye syre. Vinen er lagret i 6 måneder på amerikanske og franske eikefat.

IMG_5631        IMG_5638

Den lukter mørke bær, frukt (plomme..?) og krydder og lukter ganske så innbydende!

Smaken er derfor litt skuffende for meg som ikke er så glad i syre, den smaker fat og urter. Jeg er ikke så glad i noen av delene.

Den anbefales til lam og storfekjøtt, det er mulig den er bedre til matretter med det, i stedet for kosevin eller til litt ost som jeg hadde.

IMG_5632

Denne vinen er ikke å få i Norge, den er kjøpt på Systembolaget i Sverige for de som er interessert i å smake den selv. Det blir ikke gjenkjøp på meg, jeg må dessverre si at restene blir brukt som sause-vin.

For de som trenger en unnskyldning til å nyte ett glass vin i kveld:

WineWednesday1

Selverklært vinguru?

Tja, jo, ja… Det er med litt selvironi jeg skriver det, noen vinguru er jeg nok ikke, men veldig interessert i vin vil jeg påstå at jeg er!

Turer til Italia og Vinfestival i Oslo samt flere arrangementer arrangert av Aperitif har gjort at jeg har blitt mer og mer interessert. Går det an å kombinere sunt kosthold, trening og vin? spør du. Ja, så absolutt! (Det går til og med an å spise god mat uten fokus på proteininnhold til..!)

IMG_3193          IMG_3198

vin1          vin 2        vin3

Derfor tenkte jeg at jeg skulle begynne å skrive litt om vin også!

IMG_3923        IMG_3930        IMG_3935

IMG_3944    IMG_3960

 IMG_3990     IMG_4037

I mange andre land er jo vin kultur, mens vi i Norge ofte har et litt annet forhold til det. Jeg har nok et mer italiensk syn på vin etter å ha opplevd det på nært hold, vinen skal ikke kastes i seg på fredag og lørdagskvelden fordi at «da er det helg/lov» , men nytes når det passer. Har man en god sopprisotto en onsdagskveld, så tar man et glass chianti classico til selv om det er midt i uken.