(Tidligere utgitt på nvkf.no av meg)

En klar og solfylt dag midt i uken i August hadde Douglas R. Kahle, president og medeier av Michael David Winery tatt turen over dammen fra USA, nærmere bestemt fra Lodi, California. Med seg i kofferten til Oslo hadde han noen flotte viner.

Michael David Winery er ikke et nystartet vinhus, faktisk begynte forfedrene til dagens drivere å dyrke jorden her rundt den Amerikanske borgerkrigen. Det er i dag 5. generasjon som driver med vinmaking her i solskinnsstaten, de to brødrene Michael og David samt et enormt begavet team med både utdanning og erfaring innen vinmaking som gjør at de skiller seg ut blant de mange vinhusene i California.
Selve vinhuset ble etablert i 1984, men de har vinplanter helt tilbake til 1800-tallet som de lager ekte «old vine» viner av. Vinlusen klarte nemlig aldri å ta knekken på disse vinplantene i Lodi på grunn av den sandholdige jorden.
Og dette med natur og klima har de respekt for hos M & D, de er sertifisert innen organisasjonen Lodi Rules, et miljøprogram med over 100 regler for å sikre fremtiden innen miljøvennlig vinmaking. Vinhuset, som kjøper 50% av druene sine, var faktisk det første vinhuset i USA som tilbydde druedyrkerne sine økonomisk bonus for miljøvennlig druedyrking (I dag er alle 100% sertifisert). Doug forklarer sertifiseringen som at «de nesten driver organisk, bare at de får lov å svovle litt om de absolutt trenger det», noe som egentlig høres ganske fornuftig ut.

Man legger fort merke til etikettene på vinene til Michael og David, da de etablerte vinhuset bestemte de seg også for å ha en kul og humoristisk tilnærming til markedet. De fikk seg en designer som lagde etiketter folk husker, som for eksempel på Freakshow-linjen sin. Viner man kan sitte å titte på relativt lenge og oppdage nye små detaljer.
Enkelte viner i andre linjer har dikt.
Eksperimentelle er de også med druetyper og blandinger, her testes franske druevarianter på alle mulige vis. Vinene lagres enten på franske og amerikanske fat, noen ganger begge, for å prøve å kreere unike og gode viner. Og Douglas kan fortelle at han først denne dagen i Oslo oppdaget at de hadde puttet den (for alle i rommet) ukjente druen lagrein i en av vinene vi skulle smake. «We dont break the rules, we make the rules» står det på nettsidene til vinhuset, og det kjennes egentlig ganske greit ut når man smaker på vinene deres.

Vinen 7 Deadly zins er enormt populær, faktisk ligger den som nr.1 på salg i amerikanske matbutikker, godt selger den også i vårt naboland Sverige. At den ikke har blitt oppdaget her i Norge løpet av den flotte grillsesongen vi har hatt er et mysterium for undertegnede, kanskje den får en oppsving nå på høstparten. Ikke bare passer en zinfandel godt nå som temperaturen har sunket drastisk, den blir også satt ned i pris i september, og vi nordmenn elsker jo salg. Alle de tre vinene vinhuset har tilgjengelig i Norge blir faktisk priset ned, en god mulighet til å smake vinene for noen kroner mindre.

The seven deadly zins 2014 er som navnet tilsier en zinfandel. Den har en klassisk «zin» aroma med mørke bær, skogsbær, krydder, hint av vanilje og fatkrydder. Den er bløt og fruktig, lett sødmefylt fra moden frukt, litt tørket frukt og krydder i en varm og god ettersmak. En fin og typeriktig utgave av denne californiske vinen.

M & D Petite Petit 2013 er produsert på 85% petite syrah og 15 % petit verdot. Vinen har en spennende og unik aroma. Komplekse toner av mørke bær, lett krydderpreg og et deilig vaniljehint på nesen. Den er fruktig og fyldig på smak, meget god syre og strukturerte tanniner, godt integrert alkohol og en lang og tørr ettersmak. En vin som overrasker, meget godt kjøp.

M & D Freakshow Cabernet Sauvignon 2013 er en ren cabernet. Den har deilige frukttoner i aromaen, solbær og mørk frukt, litt krydder, mokka og vanilje. Den er fyldig og rund på smak, har et godt strukturert preg, god syre og en lang og god ettersmak med hint av krydder. En vin som sitter godt.

Det smakes også flere viner fra det amerikanske vinhuset denne dagen De har blant annet en anicent vines cinsault vin, med druer fra planter som ble plantet i 1885, som er helt nydelig. Jeg smaker deres Chardonnay som er en utrolig frisk og flott vin, fatlagret og meget godt balansert. I linjen har de også tre viner under navnet Earthquake etter jordskjelvet i 1906 som imponerer, både Earthquake Zin som er en superkompleks zinfandel og Earthquake Petite Syrah er viner jeg gjerne kunne tenke meg å se på det norske markedet. Av viner som det produseres så lite av at de neppe kommer hit til norden er Inkblot-serien, jeg smaker Petit Verdot og det er intet mindre enn en stor vin.