Belvedere Warszawa.

Da vi var på sommerferie i Polen i sommer hadde vi noen dager i Warszawa, i samarbeid med Visit Warsaw tok vi lunsjen på den nydelige Belvedere restauranten som ligger midt i den flotte Łazienkiparken. Bygningen er 150 år gammel og er beholdt i den samme stilen, som en liten botanisk hage og drivhus, fylt med tropiske planter og fantastisk mat!
Før en tar lunsj på Belvedere kan en tur i selve parken være å anbefale, her er det mange museer, kafeer og ting og se, et fint sted å bruke noen timer:

Direkte oversatt betyr Lazienki «De kongelige Bad» og er ikke bare en park, men også et palasskompleks som nå er omgjort til museer. Parken ble opprinnelig anlagt i barokkstil i det 17. århundre av Stanisław Herakliusz Lubomirski etter tegninger av Tylman van Gameren.

Og midt inne i denne parken midt i Warsawa ligger altså Belvedere, restauranten som både kom i Michelinguiden og på listen over Polens topp 100 restauranter i fjor. Bare settingen fortjener en pris.

Når det kommer til vin så har de kyndige sommelierer tilstede som anbefaler viner, det er alltid hyggelig å snakke med kollegaer på jobb. Sommelieren tilstede denne dagen er god i engelsk, kunnskapsrik og jeg blir glad når han anbefaler lokal vin.

Det er ikke alltid de har barnemeny forteller kelneren, som er litt dårligere i engelsk enn jeg syns han bør være til å jobbe på en slik restaurant. Men vi får hjelp, og mat. 7-åringen vår får anbefalt en relativt barnevennlig anderett mens vi voksne begynner med en deilig kald suppe.

Ingenting å klage på når det kommer til maten, helt nydelig!

Vinene som serveres til passer også veldig godt, det er tydelig at noen kan jobben sin!

Desserten og den polske dessertvinen vi får som avslutning på den flotte lunsjen er himmelsk!

Og vår kjære sønn lærer at hjemmelagd is tar litt lenger tid å lage enn vanlig, men at den da også er helt fantastisk!

Og etter en slik lunsj kan det være greit å rusle i parken en stund igjen, for lunsjen var stor og god!

Bli med på matkurs i Warsawa!

I sommer gjorde jeg noe spennende, faktisk var det for første gang både for meg, mannen min og sønnen vår. Vi var på matkurs i Warsawa! I samarbeid med Visit Warsaw var vi nemlig på Polish your Cooking, et fantastisk kokkekurs holdt i et gammelt fengsel.

Man tenker kanskje ikke at et polsk matkurs kan være særlig spennende, men da har du ikke prøvd dette. Timene fløy forbi og alle sammen hadde det utrolig moro!
Det begynte med at vi ble godt tatt i mot av en hyggelig dame, og det første vi fikk i hånden var en deilig cocktail produsert på den lokale bisongress vodkaen. Det andre vi fikk var en vodka shot. Da skjønte vi at det ble en moro dag!

Så ble vi satt i arbeid, vi tre norske, noen amerikanere, en fra Canada og en fra Kina samt et par fra Tyskland. Vi skulle lage eplepannekaker! 7-åringen vår syns dette var et utrolig bra valg, da han elsker pannekaker. Det virket som om alle koste seg under kyndig hjelp fra kokken, både store og små!

Den kvinnelige kokken er lett å ha med å gjøre, åpen og humoristisk og kommer med morsomme anekdoter samtidig som hun hjelper folk å steke pannekaker, hun spiller musikk og er en stor grunn til at stemningen er på topp!

Når vi er ferdige med pannekakene blir vi møtt av dekket frokostbord, masse godsaker som ulike pølser, oster, pateer, brød, sild osv. Pannekakene vi har lagd blir dessert, anbefalt med en polsk eplecider til!

Så skal vi lage pirogi, en spennende polsk matrett! Det er en deig man fyller med ulike ingredienser, for eksempel ost, kjøtt, løk osv. En premiere på matrett for samtlige. Men først, en vodka shot (dette er frivillig, ikke noe drikkepress, kun en morsom polsk tvist på kurset).

Også her blir vi kyndig guidet gjennom prosessen med å lage disse dumplingene, det er moro og både store og små får mestringsfølelse av å klare å lage disse skjellformede matbitene.

Kokken går rundt å serverer øl og gir alle som vil ha morsomme hatter, fortsatt topp stemning etter flere timer! Det deles også ut sjokolade, noe som også gjør at blodsukkeret holder seg høyt.

Etter koking av pirogi er det endelig tid for mat igjen!

Vi får bacon til å ha på og det er et flott punktum for det morsomme kurset. Vi snakker og koser oss med de andre deltagerne og det er som å være i en vennelunsj! Til slutt er det utdeling av diplomer, hver sin trespade og kokkehatt.

Dette er et kokkekurs som passer for alle, familier, par, jente/guttegjenger, utdrikkingslag… you name it. De fire og en halv timene vi var der fløy forbi. Det koster fra 400 kr per person og kursene holdes hver onsdag og lørdag 10.30 og fredag 18.00.

Den perfekte gin & tonic!

Annonselenker

Gin & tonic er jo i vinden som aldri før, både her i huset og i landet generelt. Vi har fast fredagstradisjon med denne drinken! Tenkte jeg skulle gi dere to tips til den perfekte gin & tonic: glass og is!

Du vil nemlig ha store isbiter slik at drinken ikke blir vannet ut. Det er ikke noe så trist som en daff og utvannet gin & tonic (sånn relativt speaking).
Slike isbiter finner du her: Prepará Ice Balls er store iskuler, såpass store at du kan fryse kreative ting inne i dem, og de holder deg med en kald cocktail minst i 30-40 minutter uten å vanne den ut.

Glass. Store glass som Spiegelau Gin og Tonic glass. Hvis du bruker to kuler is, et par skiver sitron og 4-8 cl gin går det akkurat 25 cl tonic opp i glasset. Det vil si en halv halvliter tonic. Disse glassene er også superholdbare!

Ikke vær redd for å eksperimenter med denne drinken, her har jeg hatt oppi ørlite solbærlikør, deilig!
(Les gjerne denne posten om andre glass jeg har også hvis du er interessert)

Michael David Winery.

(Tidligere utgitt på nvkf.no av meg)

En klar og solfylt dag midt i uken i August hadde Douglas R. Kahle, president og medeier av Michael David Winery tatt turen over dammen fra USA, nærmere bestemt fra Lodi, California. Med seg i kofferten til Oslo hadde han noen flotte viner.

Michael David Winery er ikke et nystartet vinhus, faktisk begynte forfedrene til dagens drivere å dyrke jorden her rundt den Amerikanske borgerkrigen. Det er i dag 5. generasjon som driver med vinmaking her i solskinnsstaten, de to brødrene Michael og David samt et enormt begavet team med både utdanning og erfaring innen vinmaking som gjør at de skiller seg ut blant de mange vinhusene i California.
Selve vinhuset ble etablert i 1984, men de har vinplanter helt tilbake til 1800-tallet som de lager ekte «old vine» viner av. Vinlusen klarte nemlig aldri å ta knekken på disse vinplantene i Lodi på grunn av den sandholdige jorden.
Og dette med natur og klima har de respekt for hos M & D, de er sertifisert innen organisasjonen Lodi Rules, et miljøprogram med over 100 regler for å sikre fremtiden innen miljøvennlig vinmaking. Vinhuset, som kjøper 50% av druene sine, var faktisk det første vinhuset i USA som tilbydde druedyrkerne sine økonomisk bonus for miljøvennlig druedyrking (I dag er alle 100% sertifisert). Doug forklarer sertifiseringen som at «de nesten driver organisk, bare at de får lov å svovle litt om de absolutt trenger det», noe som egentlig høres ganske fornuftig ut.

Man legger fort merke til etikettene på vinene til Michael og David, da de etablerte vinhuset bestemte de seg også for å ha en kul og humoristisk tilnærming til markedet. De fikk seg en designer som lagde etiketter folk husker, som for eksempel på Freakshow-linjen sin. Viner man kan sitte å titte på relativt lenge og oppdage nye små detaljer.
Enkelte viner i andre linjer har dikt.
Eksperimentelle er de også med druetyper og blandinger, her testes franske druevarianter på alle mulige vis. Vinene lagres enten på franske og amerikanske fat, noen ganger begge, for å prøve å kreere unike og gode viner. Og Douglas kan fortelle at han først denne dagen i Oslo oppdaget at de hadde puttet den (for alle i rommet) ukjente druen lagrein i en av vinene vi skulle smake. «We dont break the rules, we make the rules» står det på nettsidene til vinhuset, og det kjennes egentlig ganske greit ut når man smaker på vinene deres.

Vinen 7 Deadly zins er enormt populær, faktisk ligger den som nr.1 på salg i amerikanske matbutikker, godt selger den også i vårt naboland Sverige. At den ikke har blitt oppdaget her i Norge løpet av den flotte grillsesongen vi har hatt er et mysterium for undertegnede, kanskje den får en oppsving nå på høstparten. Ikke bare passer en zinfandel godt nå som temperaturen har sunket drastisk, den blir også satt ned i pris i september, og vi nordmenn elsker jo salg. Alle de tre vinene vinhuset har tilgjengelig i Norge blir faktisk priset ned, en god mulighet til å smake vinene for noen kroner mindre.

The seven deadly zins 2014 er som navnet tilsier en zinfandel. Den har en klassisk «zin» aroma med mørke bær, skogsbær, krydder, hint av vanilje og fatkrydder. Den er bløt og fruktig, lett sødmefylt fra moden frukt, litt tørket frukt og krydder i en varm og god ettersmak. En fin og typeriktig utgave av denne californiske vinen.

M & D Petite Petit 2013 er produsert på 85% petite syrah og 15 % petit verdot. Vinen har en spennende og unik aroma. Komplekse toner av mørke bær, lett krydderpreg og et deilig vaniljehint på nesen. Den er fruktig og fyldig på smak, meget god syre og strukturerte tanniner, godt integrert alkohol og en lang og tørr ettersmak. En vin som overrasker, meget godt kjøp.

M & D Freakshow Cabernet Sauvignon 2013 er en ren cabernet. Den har deilige frukttoner i aromaen, solbær og mørk frukt, litt krydder, mokka og vanilje. Den er fyldig og rund på smak, har et godt strukturert preg, god syre og en lang og god ettersmak med hint av krydder. En vin som sitter godt.

Det smakes også flere viner fra det amerikanske vinhuset denne dagen De har blant annet en anicent vines cinsault vin, med druer fra planter som ble plantet i 1885, som er helt nydelig. Jeg smaker deres Chardonnay som er en utrolig frisk og flott vin, fatlagret og meget godt balansert. I linjen har de også tre viner under navnet Earthquake etter jordskjelvet i 1906 som imponerer, både Earthquake Zin som er en superkompleks zinfandel og Earthquake Petite Syrah er viner jeg gjerne kunne tenke meg å se på det norske markedet. Av viner som det produseres så lite av at de neppe kommer hit til norden er Inkblot-serien, jeg smaker Petit Verdot og det er intet mindre enn en stor vin.

6 land på 5 uker.

Fra den 17.9 reiser jeg til Polen, og er klar for en spennende og intensiv periode hvor jeg besøker 6 land på 5 uker. Jeg har forhåndsskrevet innlegg, slik at nettsiden surrer og går uansett. Men hvis dere vil følge med på reisen anbefaler jeg at dere følger meg på Instagram, ikke bare legger jeg ut bilder, jeg legger også ut masse på My Story hver dag! Masse små tips, mat og drikkebilder.

Gå inn og legg meg til da vel!

Bliard-Moriset Blanc de Blancs Grand Cru Brut

Da mitt lokale vinmonopol tok inn nyheten Bliard-Moriset Blanc de Blancs Grand Cru Brut måtte jeg så klart ta med en flaske. Å finne noen gode kjøp under 300-lappen er alltid digg, men da må man ta sjanser å kjøpe og smake. (Den er utsolgt nå, men mulig den kommer tilbake?)

Georges Moriset var den første av nå totalt 5 generasjoner som startet med Champagne i 1900. Barnebarnet Annick var den som skapte navnet Bliard-Moriset da hun giftet seg med Michel Bliard på 60-tallet. I dag er det sønnen deres som styrer skuta i Mesnil-sur-Oger.

Vinen er en Blanc de Blancs, altså en vin produsert på kun hvite druer. Noe som i Champagne betyr Chardonnay. Basevinen (ca. 60%) er 2014-årgang.

Aromaen er frisk og fruktig, den lukter epler, sitrus, hint av brødbakst og mineraler. Den er frisk og har et ferskt fruktpreg på smak, ren med ganske syredrevet karakter, lang og tørr utgang.
Jeg savner litt karakter i vinen, den blir litt kjedelig alene, men er et flott tilbehør til fisk og sjømat.

Kabinettsmaking i Mosel.

(tidligere publisert på nvkf.no)

Under Mythos Mosel vinfestivalen i mai var pressen invitert på en spesiell smaking hos vinhuset Selbach-Oster, her hadde fire vinhus gått sammen for å vise frem en vin de mener er undervurdert, nemlig Kabinett.

Kabinett er den lavest rangerte vinen av vinene på det tyske kvalitetssystemet som heter Prädikatswein, den er produsert på fullt modne druer og det er ikke lov å tilsette sukker.
Dette med at Kabinettvin ligger nederst på stigen gjør jo at mange regner den som «dårlig», det ville vinprodusentene Selbach-Oster, Würtzberg, Loewen og Julius Treis gjøre noe med denne dagen, hvert fall for et knippe heldige, spyttende mennesker som var i Mosel denne dagen.

Weingut Würtzberg (tidligere Dr. Siemens) som har 14 hektar, hvorav 9 riesling, 3 pinot blanc og 1 hver av pinot noir og auxerrois, var førstemann ut.
De produserer druer i bratte bakker over Saarelven, nærmere bestemt de to vinmarkene Serriger Herrenberg og Serriger Würtzberg.
2017 Serriger Würtzberg Kabinett «Alte Kupp» («gammel bakketopp»): Intens og konsentrert aroma av ung og fersk frukt, smaken er meget godt balansert med god frukt, god syre og elegant og lang ettersmak.
2010 Serriger Würtzberg Kabinett: Konsentrert og fint utviklet aroma med moden gul frukt, florale hint og tropiske toner. Balansert fruktighet i munnen, fin syre og en god ettersmak. Har absolutt blitt flott med 8 år på baken.

Weingut Carl Loewen ledes an av den unge og utrolig dedikerte Christopher Loewen, en mann som har oppnådd utrolige resultater på de få årene han har ledet vinhuset. Selvfølgelig godt hjulpet av sin far Carl og vinmarkene de har eid i over 100 år.
2017 Longuicher Herrenberg Kabinett: Intenst mineralpreg på nesen, konsentrert sitrusfrukt og hint av urter. Fruktig og saftig på smak, konsentrert frukt, godt balansert og en lang og elegant ettersmak. For oss i Norge er det galskap at slike viner med slik kvalitet koster rundt 10 euro i Tyskland.
1997 Leiwener Klostergarten Kabinett: Innbydende aroma av moden gul frukt, søtlige sitrustoner, konsentrert. Pent utviklet og konsentrert frukt på smak, meget godt balansert, lette hint av honning og sitrus. Lang ettersmak. En av favorittene på smakingen.

Verten og vinhuset Selbach-Oster blir presentert både av far og datter, Johannes og Hanna, i sitt splitter nye og moderne vinsmakingsbygg. Familien har drevet med vin siden 1600-tallet og har i dag 16 hektar vinmark i de beste åssidene i Zeltingen, Wehlen, Graach og Bernkastel.
2017 Zeltinger Schlossberg Kabinett: Fint mineralpreg på nesen, våt stein, litt røyk, epler og sitrus. Den har god fruktsødme på smak, godt syrebalansert og sitter godt i munnen.
1990 Zeltinger Schlossberg Kabinett: Noe beskjeden aroma, gul frukt, hint av petro og flint. Smak preget av moden frukt, litt slapp.
1986 Zeltinger Himmelreich Kabinett: Deilig og innbydende aroma av honningmelom, moden sitrus og hint av mineraler. Skuffer litt på smak, selv om den fremstår balansert, litt tam.
1983 Zeltinger Himmelreich Kabinett: Fint utviklet nese med moden frukt, sitrus og mineraler. Litt anonym på smak med klassisk modent eple og uspenstig sitrus. Det sies at Selbach har at et lite kvalitetsskille på 1990-tallet, det kan bekreftes senere på dagen da undertegnede smaker andre og nyere viner fra vinhuset som imponerer.

Julius Treis drives av Tobias Treis, han har 7,9 hektar vinmark hvorav 80% er riesling. Familien har produsert druer siden midten av 1600-tallet og har siden 2008, da Tobias tok over, hatt en oppsving i kvalitet.
2015 Mullay-Hofberg Kabinett: Godt konsentrert nese, lett aromatisk, god frukt og sitrus. Smaken skuffer ikke med konsentrasjon, frisk og god frukt, meget balansert syre og totalsett en vin som sitter veldig godt i munnen.
1998 Reiler Mullay-Hofberg Kabinett: Litt lukket aroma, er vinen i en bølgedal? Hint av fruktige epler og sitrus. Mild og noe tam på smak, dempet frukt og syre.
1975 Reiler Sorentberg Kabinett: Deilig og utviklet aroma, komplekse toner av honningmelon, søtlig sitrus og hint av petro. God og fruktig på smak, fortsatt litt spenstig syre, sitter godt i munnen. Flott vin.

Reise i samarbeid med Moselwein