(tidligere publisert i Nvkf.no`s magasin Bulletin)

På den største av de maltesiske øyene, Malta, ligger vinhuset Mar Casar. Her møter jeg en entusiastisk vinmaker ved navn Mark Cassar en varm ettermiddag i oktober.
Vi begynner besøket med en omvisning på eiendommen, Mark lager naturvin etter biodynamisk metode og viser meg diversiteten og mangfoldet blant vinplantene sine.

Her dyrkes Chardonnay, Merlot og Petit Verdot med masser av ulike blomster og urter blant vinrankene.
Mark plukker en bukett av disse og forteller at det er disse som er hans ugressmiddel, han rister på hodet når han forteller om brorens fruktfarm som ligger 100 meter unna. Broren har brukt syntetiske ugressmidler i alle år, og for en stund siden fikk alle trærne hans en sykdom så de måtte fjernes.
Det er naturen som gjelder mener han, vi bør alle leve så naturlig som mulig, først da vil jordkloden stabilisere seg igjen. For han er av den typen, Mark, at han snakker om både store og små ting, fjernt og nært.
Han ler og røyker pipe mens vi rusler blant vinrankene og forteller både om livet sitt som kokk i Frankrike, at han muligens er litt gal, om vinmaking, natur og politikk.
Mark er født i hovedstaden Valletta, men flyttet tidlig fra Malta for å jobbe. Etter mange år i Frankrike og Sveits kom han kom tilbake i 1991 og jobbet som guide og restaurerte hus på siden. Han trivdes ikke med dette og ble veldig deprimert, etter å ha vært hjemmeværende ett år fikk han et innfall om å plante vindruer og prøve å dyrke vin i 2004.
Etter noen uker kom han på at han hadde glemt å ta medisinen sin, han var kurert og vinhuset var et faktum!
Tilbake i vinmarken plukker han plutselig opp en plante og ber meg lukte på den, jeg klarer ikke å kjenne hva det er og han ler nok en gang. «Så du røyker ikke?» spør han. Jeg svarer som sant er, at det gjør jeg ikke.
Det er cannabis, sier han og kaster planten dit den kom fra.
Mark er nemlig åpen på at han bruker det, han er en ekte, frisinnet naturmann. Vin og cannabis er som terapi å regne forteller han.

Det som er så spesielt med vinmakingen på Mar Casar er at de produserer vin på en gammel georgisk metode ved navn Qvevri.
Dette er en metode hvor man fermenterer og lagrer vinen i eggformede beholdere lagd for eksempel av leire, gjerne ute. Beholderne ligner på amforaer uten håndtak og blir gravd ned ute eller bygd ned i gulvet i vinkjellere. De kommer i forskjellige størrelser og ligger på mellom 20 – 10.000 liter, hvorav 800 liter er det mest vanlige.
Undersøkelser i Georgia har avdekket slike beholdere brukt til vin så langt tilbake som år 600 før Kristus.
I Georgia var det vanlig å putte hele drueklaser med stilk ned i beholderne, la de være i fred i 5-6 måneder før de filtrerte vinen og flasket den. På Mar Casar presser de vinen i vinpresse slik at det er kun juicen som blir brukt (noe blir fermentert med skall).
Men det er også det eneste man gjør med vinen her, resten tar naturen seg av.

Vin fra Malta har ikke hatt det beste ryktet de siste årene, til tross for tusenvis av år med vinlaging, men som med mange andre vinregioner er de nå på tur oppover. Et stort steg for vinindustrien var da Malta ble med i EU i 2004.
I 2007 fikk de sitt eget appellasjonssystem: D.O.K. Malta,  D.O.K. Gozo og I.G.T. Maltese Islands.
En av utfordringene med vinproduksjonen på Malta er den ekstreme varmen og tørken om sommeren, og med 40 varmegrader og tilnærmet null regn så må man vanne.
Malta har to lokale druer; Girgentina og Ġellewża, begge phylloxera-resistante. Men man bruker mange internasjonale druer også, mest populært er Chardonnay, Syrah, Merlot og Cabernet Sauvignon.

Tilbake i vinkjelleren på Mar Casar forteller Mark om hvor viktig han tror magnetisme er for vinen hans, han bruker derfor uraffinert leire til vinbeholderne sine. Dette med at vinene hans har god magnetisme er også en grunn til at vinene hans er veldig lagringsdyktig sier han, du kan godt lagre de i 10 år, så lenge du holder temperaturen under 20 grader.
Etter en liten omvisning nede i kjelleren setter vi oss til bords i hallen på det lille vinhuset, her har de ikke innlagt strøm, men Mark mener at de klarer seg absolutt fint uten. De har et lite aggregat som får strøm av solpanel og vindkraft, det er nok til matlaging og lys.

Han finner en flaske Chardonnay, en orangevin fra 2016 (orangevin er hvitviner som er gjæret med drueskallene). Den har en spennende aroma av urter, litt tørket frukt, mineraler og nøtter. Den er tørr med god syre, tydelig tanninrik, har godt med mineraler og lette smaker av hvit steinfrukt og sitrus. En utrolig flott naturvin.
Mark disker opp med de lekreste, rustikke rettene til vinen. Han har plukket sneglene selv, bakt et helt nydelig brød, pølsen er det han som har lagd og gresskarsuppen og haren som blir servert i tomatsaus er helt nydelig.
Under måltidet forteller han om alt han har ofret for å få i gang dette vinhuset, i en periode måtte han plukke snegler å selge fordi han var så blakk. Og tid med kona og de to barna har det blitt litt for lite av.

Men nå som «ting er på stell» håper han at de forstår at han måtte følge drømmen sin.
Han serverer den andre av de tre vinene han har, dette en Merlot.
Vinen har en fruktig og fin aroma, grønne toner og mørke bær, hint av urter. Den er rund, godt balansert med god syre og struktur, sitter godt i munnen med en lang ettersmak. Meget god kvalitet.
Mens vi sitter rundt bordet stikker det flere folk innom for å kjøpe vin, han spanderer et glass vin på kjøperne og snakker i vei. Det er visst populært både å komme innom å handle, og å bestille både lunsj og middag her. Det er Mark selv som står for både viner, matlaging og god stemning.
Den siste vinen Mar Casar tilbyr per i dag er en blanding mellom Merlot og Petit Verdot. Denne har samme naturvinpreget som den rene merloten, men med litt mer grønne toner. Den er fruktig og fin både på aroma og smak, god syre og strukturert og lang ettersmak. Jeg lar meg imponere av vinene som blir lagd her, og det virker ikke som om det er første gang vinmakeren får høre det. Han er bare opptatt av å lage god vin, han driter i appellasjoner og sertifiseringer, forteller han avslutningsvis.

Det er kjent at naturvin forringes fort. Men når vi er ferdige med lunsjen og skal avslutte besøket kommer han med en flaske han syns vi skal smake på, det er den samme merloten vi fikk til maten. Forskjellen er at tanninene er mer avslepne, den er rundere og bløtere, veldig god. Den har stått åpen i 5 dager forteller Mark med et smil og glimt i øyet.