Fredagscocktail: iste for voksne.

Nå om sommeren er det deilig med kald iste. Og noen ganger kan det være godt å slappe av med en voksen-iste… La ønsket mengde gin ligge sammen med favoritt teposen din i 30 minutter og lag denne deilige godsaken:

  • 5 cl te-infusert gin
  • 1 cl rød vermouth
  • 1 cl cointreau
  • 2 cl sukkersirup

Hell alt over en stor isbit og server i et passende glass.

Overnatt på et slott og smak vin hos Marchesi Alfieri i Piemonte!

Annonselenke

Her snakker vi om kinderegg når det kommer til feriedestinasjon, ikke bare lager Marchesi Alfieri utrolig flotte viner, de har også en spennende historie og et utrolig flott slott man kan overnatte rett ved siden av!
Marchesi Alfieri ligger i det historiske sentrumet av San Martino Alfieri, ca. 20 minutter med bil unna både Alba og Asti. Man kan lett bestille seg rom på Marchesi Alfieri her og de har utrolig elegant innredede rom med Wifi og alt man trenger, inkludert frokost. Jeg besøkte de i April.

Det har vært dyrket vin her lenge, allerede på 1300-tallet var det kultiverte vinmarker rundt eiendommen. I dag dyrkes det 21 hektar og de produserer ca 100.000 flasker i året (kun en av vinene er tilgjengelig i Norge). Jordsmonnet er leirholdig med en stor andel nedbrutt kalkstein. Det bidrar til å gi en delikat, syrlig og intens rødfruktdominert karakter, typisk for barbera fra Asti-sonen. Men vinene skal vi se nærmere på litt lenger ned.
Slottet, eller fortet på den tiden, ble satt opp i middelalderen og ble eid av en rik familie frem til den adelige Alfierifamilien tok over det i 1696. De gjorde det om til et flott slott i barokkstil og fortsatte å bygge på eiendommen de neste århundrene.
Moderniseringen av eiendommen, som ligger til grunn for dagens virksomhet, fant sted tidlig på 1980-tallet under ledelse av Carlo Alfieri, de holder fortsatt på med renovasjonen av noen av rommene som kommer til å bli helt nydelige etter hva jeg kunne se. Jeg kan se for meg at dette er et helt fantastisk sted å gifte seg, ballsaler i forskjellige størrelser med klassisk innredning, hageområdet….

I 1815 renoverte Marquis Carlo Emanuele Alfieri de store hageområdene på eiendommen, han ville ha en park i romantisk engelsk stil. Og parken er fortsatt et helt magisk sted å være, jeg fikk dessverre ikke så god tid til å utforske den da jeg måtte ta et veldig tidlig fly hjem, men det jeg så minnet om en hemmelig hage fra en eventyrverden… Ikke minst så har de en monumental eik, akkrurat hvor områdene Monferrato, Langa og Roero møtes!

Jeg blir møtt på vingården av Mario Olivero, ønologen hos Marchesi Alfieri og Sommelier Isella Zanutto. Mario er litt sliten etter noen dager på Vinitaly, men tar gjerne på seg å vise meg rundt i vinkjelleren og smake vin, mens min kvinnelige kollega tar meg med på en rundtur på eiendommen og ikke minst middag på en liten perle av en Michelin restaurant senere på kvelden.

Mario har vært vinmaker for Alfieri i 19 år og har bakgrunn fra Col d`Orcia. Det er utrolig moro å følge han gjennom vinkjelleren og høre han fortelle både om vinmarkene og historien til vinhuset. Han forteller blant annet at eierne av vinhuset fikk pinot noir (nero) i bryllupsgave, en litt spesiell gave da druen ikke er spesielt vanlig i området.
Foruten barbera d`’Asti dyrkes i dag moderate mengder pinot nero, nebbiolo og grignolino på eiendommen.
Det dyrkes to barbera d’`Asti’er, La Tota og Alfiera, der sistnevnte er husets prestisjevin og La Tota er den eneste som har nådd det norske markedet.
Alfieri har vinstokker som er opp mot 70 år gamle, Alfiera og La Tota produseres på grunnlag av ca 50 år gamle vinstokker.
Lagring og modning av disse to vinene foregår på franske eikfat av varierende størrelse og alder i ca 15 mnd. (Alfiera får en noe mer moderne touch i fremstillingen enn La Tota) Vinene lagres videre i 3-8 mnd før salg.
Jeg syns både Alfiera og La Tota er utrolig godt balanserte på smak, de har deilig frukt, kryddernoter, og sitter godt i munnen. De er gode bevis på hvor god Barbera faktisk kan bli! Hvis jeg må velge en favoritt blir det Alfiera, den har litt mer vaniljepreg i avslutningen og sitter best i min gane.

Oliver forteller også at de ofte høster litt før de andre i området, de er «på`n» som vi sier på norsk, og høster druene akkurat når de er modne.
En spesialitet hos Alfieri er grignolino, en nokså vanskelig drue å dyrke på grunn av sin delikate, nærmest roséaktige fruktkarakter og sitt høye innhold av tannin. Denne smaker jeg også, og jeg må si at jeg syns den er noe sær. Den er produsert på hvitvinsmetoden og er en lys og lett vin med tørre og markante tanniner. Ikke helt min stil.

De har også en musserende vin som er ganske god, produsert på pinot noir. Det samme er den røde vinen produsert på pinot, den har en lett og delikat aroma og utmerker seg egentlig ikke på noen områder. Grei drikkevin.
Nebbioloen deres fremstår som en klassisk nebbe fra området, godt balansert, god syre og fin struktur.

Siden jeg ankommer ganske sent er det ikke tid til mer enn å skifte å reise til Priocca med kollega Isella som jobber for Alfieri. Det tar under 10 minutter å kjøre, og det er det verd. Restauranten er nemlig Il Centro, en kjent Michelin restaurant i området. Her møtes vi av en hyggelig italiensk eier som raskt får oss til å føle oss som familie. Det er også derfor jeg legger vekk kamera og notatblokk under middagen, dette er knipset med mobil!

Og som dere ser spiser vi og drikker godt. De nydeligeste retter inkluderer risotto med trøffel, tartar av kalv, hare… Vi deler også en flott flaske vin til. Jeg avslutter måltidet med en grappa fra 1985 før vi farter mot hotellet igjen og nyter en god natts søvn. Hit kunne jeg godt tenke meg å komme tilbake med litt bedre tid!

Tur i samarbeid med I Vini del Piemonte.

Fredagscocktail: Sweet Honey Coffee.

Selv om vi er midt i juni kan det fortsatt være godt med noe varmende på kvelden, vi er ikke bortskjemt med tropenetter i Norge. Prøv derfor denne tvisten på Irish Coffe:


Du lager cocktailen på vanlig måte, men i stedet for å bruke irsk whiskey bruker du Jack Daniel’s Tennessee Honey!
Det gir drinken et spennende og deilig preg!

Jack Daniel’s Master Distiller no. 4

Jeg plukket med meg denne godsaken på taxfree i sommer, Jack Daniel’s Master Distiller no.4:

Dette er altså en spesial edition av Jack Daniel’s, så vidt jeg vet er det nr. 1 de selger på vinmonopolet mens jeg har da kjøpt no. 4.
Visste du at man kan registrere flasken sin på nettsidene deres å få sertifikat?

Jack Daniel`s har en 150 år lang historie, kun 7 menn har vært Master Distiller på alle de årene. Flasken jeg har, nummer 4., er dedikert til den eneste av mennene som ikke har vært familie, Jesse Gamble. En liten funfact er at han faktisk var avholds…

Tydelig bourbonvanilje og søtlig bananpreg på nesen, litt krydret og hint av røyk. Tydelig banan også på smak, rund og behagelig med karamelltoner og vanilje, litt brent tre på ettersmaken.

Jeg syns den er god til tross for noe i overkant bananpreg, mikset i en Manhattan er den ypperlig. Jeg kommer nok til å prøve de andre også når jeg får muligheten til det!

 

En aften med G.D. Vajra.

(Tidligere publisert hos Norske Vinklubbers Forbund)

Viner fra Piemonte har fått økt interesse i Norge de siste årene, mange har flyttet blikket fra de litt tyngre og søte vinene i Veneto til de mer tanninrike vinene fra Albaområdet.
En av produsentene fra Piemonte som er relativt kjent i Norge er G.D. Vajra og for en stund siden var Giuseppe Vaira i Norge for å snakke om vinhuset og presentere noen av vinene de har. Giuseppe er den som i dag driver vinhuset fra 1972, sammen med søsknene Francesca og Isidore.

Det er ingen tilfeldighet at Giuseppe Vaira tar turen til Norge, de har hele 17 produkter på vinmonopolet fra klassisk barolo, til mer utradisjonell riesling.
Og de selger mye, han møter derfor en fullsatt sal en fredags ettermiddag i Oslo, hvor han har tatt med seg 4 viner fra vinhuset sitt: Barolo Albe 2011, Barbera d`Alba 2014, Monterustico Dolcetto Dogliani 2015 og Langhe Rosso 2014.

Som nevt ble G.D. Vajra oprettet i 1972, det er altså en ganske ung vingård.
Den ble opprettet av Giuseppes far, Aldo, og han kalte den opp etter sin far Giuseppe Domenico.
Aldo var en «bygutt», født i Torino, selv om familien originalt kom fra Barolo.

Lykken skulle ha det til at som 15-åring ble han tatt av faren for å gå på en studentdemonstrasjon, dette gjorde at han i stedet for å få fortsette oppveksten i byen, ble sendt til besteforeldrene på landsbygda i Barolo.
Her ble han forelsket i de samme vinmarkene bestefaren hadde jobbet med og bestemte seg for å starte et nytt kapittel for familien innen vin.

Han var for ung til å få banklån da han startet i 1972 og han gikk definitivt mot strømmen i en tid da folk flyttet fra landet, ikke til.
Men hardt arbeid og dedikasjon betaler seg, han tør også prøve ting andre ikke tør, for eksempel å drive økologisk og plante riesling og pinot noir i et nebbiolo og barberapreget område.
På 80-tallet får han tittelen «the most modern of the traditionalists and the most traditional of the modernists», han har jobbet seg gjennom de vanskelige første årene, giftet seg og barna Giuseppe (1985), Francesca (1987) and Isidoro (1990) blir født.
Aldo og konen jobbet dedikert med vin i alle år, men de passet på å ikke snakke jobb rundt matbordet, de ble derfor positivt overrasket over at alle barna valgte samme vei som de.
«Å være et team er en drøm, den største drømmen til enhver forelder» sier Aldo i en video på nettsiden deres og den drømmen kan man si at de har lykkes med.

Vinmarkene ligger høyt, ca. 400 meters høyde ved landsbyen Vergne i Barolo og de har derfor en ganske kjølig stil på vinene sine.
I Oslo blir Giuseppe spurt fra publikum: «Hvorfor lager dere ikke bare barolo, den er jo god!»
Han svarer: «Vel, folk vil ha forskjellige ting til forskjellig tid, vi produserer alle vinene du trenger. Vi har Langhe Riesling til fisk, Moscato til dessert og Barolo til fest!».
Giuseppe forteller om vinhuset og vinproduksjonen med stort engasjement og humor, han har god kontakt med publikum og tar i mot alle spørsmål med stor kunnskap.
Han forteller at de kun tapper flasker når det er fullmåne og at de nå bruker kun organisk gjødsel, alt for å produsere en naturlig vin. Lite overlates til tilfeldighetene og de «enkleste» vinene får like mye tid og kjærlighet som de mest avanserte.
Etterpå tar han seg tid til å snakke med de som ønsker det.

Langhe Rosso 2014 (VP 3123601):

Vinen har en aroma av mørke og røde bær, litt krydder og florale toner, hint av fat. Den har god syre og faste tanniner, preg av røde bær og lang og varm avslutning med krydder.

Monterustico Dolcetto Dogliani 2015 (VP 6966501):

Ung og frisk på nesen, saftig preg av røde bær og rips i kombinasjon med mørkere frukt og lakris. Delikate bær med et litt parfymert preg, krydder, balansert syre og lang ettersmak med gode tanniner.

Barbera d`Alba 2014 (VP 1373701):

Vinen har en elegant aroma av røde bær i god balanse med kirsebær, plommer, krydder og hint av sjokolade og karamelltoner. Den er rund og fruktig, har et behagelig fatpreg og godt balansert med lang avslutning.

Barolo Albe 2011 (VP 4493001):

Aromaen er fint utviklet, fruktig preg med balanserte eiketoner. Den er rund og fruktdrevet med flotte kryddertoner og lang og deilig ettersmak.

De fire vinene vi smaker er gode representanter for vinhuset, de viser gjennomgående god kvalitet og er ikke minst gode og typeriktige viner i seg selv.

Ost og vintips.

Hvis du har lyst på et knalltips når det kommer til fransk ost og vin bør du ta turen til den andre siden min i dag: Kostholdsveiledning.com!

En liten øl-oase i Bangkok.

Annonselenker

Bangkok er en spennende by jeg har besøkt flere ganger, ikke over lengre tid dessverre, kun en natt eller to på starten eller slutten av et Thailandopphold.
Tenkte jeg skulle tipse dere om en liten øl-oase vi besøkte sist, nemlig Mikkeller Bangkok!

Etter noen uker med Chang og Singha er det utrolig deilig å sette seg på en skikkelig ølpub igjen å drikke både IPA, surøl og stout.

Her har de både bar, flaskebutikk (supert å kjøpe med seg) og restaurant, ikke minst en overraskende rolig uteplass med puter og romantiske lysgirlander.

Ikke ligger det etter «hovedgaten» og ikke er det billig til å være Thailand (vi nordmenn er jo vant til  betale for craftbeer uansett), men jeg kan absolutt anbefale det likevel. En deilig start/avslutning på ferien.

Masse utvalg, både på tap og flaske.

(Jeg bruker alltid Skyscanner til å finne flyreiser)

Spør Vinhøna!

Annonselenker

Som dere sikkert har fått med dere har jeg begynt å fokusere litt mer på reise på nettsiden nå, hovedsakelig vinreiser, så jeg regner med at de som er innom her å leser om vin også syns det er relevant med det reisesegmentet. Jeg kommer også med tips til attraksjoner, hoteller, turer osv. på de stedene jeg har vært.
Jeg tenkte jeg skulle høre med dere om det er noe dere lurer på? Noe om reising, vinturer, mat, vintips… Husk at dere alltid kan spørre om vin hvis det er noe dere lurer på, «hva i helvete er egentlig vinho verde» for eksempel. Det er bare moro og lærerikt å svare!

(Topp fra Lindex og skjørt fra Vila)

Hvis dere har forslag til artikler, tema osv. er det også bare å rope ut, evt. sende en melding eller kommentere. I skrivende stund sitter jeg å skriver artikler om presseturen jeg var på i Piemonte i April, lurer du på noe angående det så bare spør! Jeg har masse tips til overnatting, vingårder å besøke osv.

Gårdsidyll i Monforte d`Alba.

Annonselenke

I April hadde jeg en liten rundtur i Piemonte, Italia. Ett av hotellene jeg lå på var vakre Agriturismo La Torricella!

Familiebedriften La Torricella ligger flott plassert i Monforte d`Alba, i hjertet av vinregionen og ca. 20 minutter med bil fra Alba. Her er det vanlig med såkalte Agriturismo hotell, det vil si at det er et gårdshotell! De produserer blant annet sin egen vin under navnet Diego Pressenda. Her ble man godt tatt i mot og vist til ett av de flotte rommene med utsikt over vinmarkene, alle rommene har for øvrig balkong!

Så var det bare å nyte. Man kan leie sykkel hvis man vil utforske området, eller man kan ta en dukkert i bassenget. De har kun 8 rom på hotellet, så her er det aldri fare for at det skal føles folksomt.

De har også nylig installert et fantastisk SPA avdeling med utrolig flotte fasiliteter! Noe for mor mens barna bader?

Som jeg nevnte produserer de også vin, og her er hele familien involvert. Fra bestefar som startet bedriften, til barna som har utdannet seg innen vin og jobber i vinmarken. Barnebarna løper allerede rundt på eiendommen i foreldrenes spor! De har 13 hektar vinmark spredt rundt hotellet og gården og produserer flere typer viner, inkludert de vanlige som Dolcetto og Barbera, men også Riesling og Chardonnay.

De arrangerer rundtur i kjelleren med vinsmaking i det fine smakerommet sitt på forespørsel. Her kan man smake på vinene deres, gjerne med litt fingermat til og nyte utsikten!
Jeg syns Barbera d`Alba Ariota vinen deres utmerket seg som av meget god kvalitet, Baroloen var heller ikke dum.

Man blir veldig godt tatt i mot på hotellet, det merkes at det er en familiebedrift og alle jobber for å gi gjestene den beste opplevelsen. Selve Diego Pressenda er også en utrolig hyggelig fyr! På vinsmaking guides man trygt gjennom vinene de kan tilby, mens man oppfordres til å smak på de lokale godsakene!

Er man heldig får man smake litt viner som egentlig ikke er med på den vanlige smakingen også. A Modo Suo, den fargerike flasken på bildet (etiketten er for øvrig designet av kona til eieren), er en utrolig flott Dolcetto/Nebbiolo vin. De startet med spede 800 flasker totalt i året når de begynte å produsere vin, per i dag produserer de 10.000!

Om sommeren kan man spise både frokost og middag ute i den pittoreske hagen, men det er ikke noe dårlig alternativ å sitte inne i restauranten heller!

Her  får man servert de lekreste lokale retter med passende vin til. En av spesialitetene i området er den lekre eggepastaen dere ser under her. Jeg fikk også servert en utrolig deilig tartar av kalv.

Ekte gårdsidyll på landsbygda i Italia. Anbefales for både alenereisende, par og familier!

Turen ble gjort i samarbeid med I Vini del Piemonte

 

Grand Palace, Bangkok.

Annonselenker

I går tipset jeg dere om Wat Pho i Bangkok, det er en liten og oversiktlig tempelplass å besøke. Det motsatte er Grand Palace, men jammen er det spektakulært når man kommer seg inn etter minst en time i kø bak horder av kinesere. Men det er hvis du er korrekt kledd, ingen menn eller kvinner skal vise frem skuldre eller knær på palasset og da må du låne klær (etter å ha stått i den køen) til en dyr penge. Men det er bare å lese seg opp på forhånd, så går besøket som smurt.

Dessverre blir de fleste bildene fra Grand Palace slik, det er så mye folk der at det nytter ikke å ta bilde uten at man får med et par hundre andre turister som er der i samme ærend.

Palasset har vært den offisielle boligen til kongefamilien siden 1782, da Kong Rama I flyttet hovedstaden i Thailand til Bangkok. Det har blitt bygd på med nye bygninger og templer siden og er nå et enormt kompleks med spennende bygninger fra forskjellige tider oppgjennom historien.

Tips: Kjøp kart over området med en gang, da har du full kontroll på hvor du er, hva du vil se, hvor det er do og kiosk. Jeg legger ikke skjul på at et av høydepunktene var en iskald singha på kafè etter timevis med gåing blant tusenvis av folk. Husk gode sko!

Det anbefales absolutt å ta en tur hit selv om det er varmt og til tider slitsomt mye mennesker, det er en once in a lifetime experience selv om man ikke er nevneverdig interessert i verken kongefamilier, templer eller buddha. Vi hadde med oss en 4-åring og det gikk helt supert med et par is-pauser.

Tips: Prøv å få med deg når vaktene har sin rundtur, det er et artig skue!

(Jeg bruker alltid Skyscanner til å finne flyreiser)