I dag er det trykkdato på Vin&Brennevin 4/20, der finner du en Trentinospesial. Jeg besøkte nemlig denne flotte regionen i høst, så jeg vil anbefale å lese den! Men ett av vinhusene jeg besøkte vil jeg gjerne dele her med dere!

De fleste som har hørt om italiensk musserende vin har hørt om Ferrari, vinhuset – íkke den røde bilen.
Det nord-italienske vinhuset drives i dag av den 3.generasjonen i Lunellifamilien og samme dag som Camilla Lunelli møter undertegnede på vinhusets hovedkontor i Trento vinner hun faktisk prisen for «Winegrower of the year» på vegne av Cantine Ferrari.

Cantine Ferrari
Som et klassisk italiensk ikon møter Camilla meg i en matchende buksedrakt, silkeaktig mørkt brunt hår og et smittende smil i hallen på hovedkontoret deres, rett utenfor byen Trento i Trentino.
Her får jeg servert hele historien om Cantine Ferrari.
Det begynte nemlig i det små, i det herrens år 1902.
Giulio Ferrari hadde en drøm om å lage Champagne i Trento, for å få til dette måtte han blant annet introdusere Italia for Chardonnay – noe han gjorde. Han var en innovativ og sta mann, men etter hvert gikk vinproduksjonen litt over hodet på den aldrende mannen, og han ville selge seg ut. Han fikk mange tilbud, mange gode tilbud. Men Giulio ville holde det lokalt, det var tross alt det han hadde gjort da han produserte et par tusen flasker premium musserende vin fra kjelleren på byens rådhus hvert år. Valget falt på vinhandleren Bruno Lunelli, med et forbehold: Giulio ville være med på laget fra sidelinjen. Noe han fikk.
I 1952 kjøpte altså Bruno Ferrari, og Lunellifamiliens eventyr begynte.

Gruppo Lunelli
Familien involverer seg dypt i alle aspektene av vinmakingen, og Brunos sønner Franco, Gino og Mauro er like lidenskapelige til å produsere musserende vin i Trento på den tradisjonelle metoden (tidl. Champagnemetoden) som faren når de overtar i 1969. De utvider linjen som originalt bestod av en tørr og en semi-søt vin, med flere ulike viner. De er fra første dag på ballen med å undersøke markedet og fine ut hva som er trendy.
De får ganske raskt suksess med sitt beinharde fokus på kvalitet, og får mulighet til å utvide.
I 1982 kjøper de Segana, et destilleri som har produsert brennevin av utmerket kvalitet i 150 år, og som er det eldste i Trentino. I 1988 kjøpe de Surgiva, et mineralvann selskap. De oppretter så et selskap for stillevin, Tenute Lunelli (med vingårder både lokalt og i andre regioner) før de kjøper det kjente vinhuset Bisol 1542, et proseccoselskap. Kronen på verket i Gruppo Lunelli er Michelinrestauranten Locanda Margon.

Dagens vinhus
Cantine Ferrari produserer i dag ca 4.5 millioner vinflasker i året, en helt enorm sum. De har 100 hektar med egne vinmarker (økologisk sertifisert), samt 700 hektar vinmarker hos vinbønder med strenge krav. Totalt sett utgjør dette mer enn halvparten av det samlede vinmarksarealet i DOC Trento.
De har 8 ønologer og 8 agronomer som reiser rundt til alle bøndene og passer på at alt er som det skal og at de har den kunnskapen som trengs, bøndene får betalt etter druekvalitet.
Camilla Lunelli forteller at de lager ca. 3 millioner flasker av basevinen deres, (Ferrari Brut) men at hun ikke er så glad i utrykket basevin. Det er den de lager mest av – ja, men folk underdriver nok litt hvor vanskelig det er å produsere så mange like flasker.
De produserer Ferrari Brut, Rosé, Demi-Sec, Maximum Brut, Maximum Demi-Sec, Ferrari Perlè Zero, Ferrari Perlé, Ferrari Perlé Rosé and toppvinen Giulio Ferrari Riserva del Fondatore. Det tillatte druematerialet i en spumante fra DOC Trento inkluderer chardonnay, pinot nero, pinot meunier og pinot bianco.
Trentodoc en appellasjon som er voksende forteller hun videre, kvaliteten blir bedre hvert år og noen nye vinmakere kommer til årlig.

Besøke Ferrari
Det er klart fra man setter foten på eiendommen til Cantine Ferrari at dette er et enormt turistmaskineri, men hvorfor ikke?
Vinene er gode, det er artig med litt pomp og prakt, og ærlig talt – hvem kan si at en selfievegg ikke er populært i 2020?
Det er moro å ta turen forbi de 300 ståltankene de lager vin i, linjen hvor de kan degorgere og flaske 4-5000 viner i timen, eller forbi million på million av flasker som lagres i kjelleren.
På et vanlig år lager de ulike turer i vinmarkene med vinsmakinger, dette gleder de seg til å begynne med igjen, selv om de kun kan ta i mot besøkende på hovedkvarteret nå på grunn av covid-19.

Vinene som blir smakt:

Ferrari Brut: Frisk og fruktig nese med godt preg av gule epler og sitrus, hint av kjeks. Den er fruktig på smak med god syre, lett strukturert og lang utgang. En elegant og fin musserende vin.
Ferrari Perlé Trento Zero: Frisk og fruktig nese, elegante epler og sitrus, hint av kjeks. Den er tørr og elegant på smak, følger nesen. Sitter godt.
Ferrari Perlé 2015: Frisk nese med epler, sitrus og elegante mineraler. Syrefrisk smak med fin frukt, mineralsk og lang utgang. Elegant!
Ferrari Perlé Bianco 2012: Kompleks og innbydende nese, eple, sitrus, autolyse og hint av mineraler. Rik på smak, følger nesen med godt skum, lang utgang. En meget fin vin.
Ferrari Perlé Rosè 2015: Fruktig med røde bær på nesen, elegant med røde epler, sitrus og hint av gjær. Den er syrefrisk og fruktig på smak, lang og elegant utgang. Meget fin rosè.
Ferrari Brut Rosè (2014 base): Fruktig og innbydende nese, jordbær, bringebær, lett utviklet, noe sitrus, Følger nesen med et fint og rødt fruktpreg, godt skum, god syre, sitter godt og lett strukturert. God rosè med balansert og modent preg.
Ferrari Riserva Lunelli 2009: Lett utviklet med moden frukt, sitrus, gule frukter og hint av fat. Den er konsentrert på smak, følger nesen, god syre og en lang, strukturert og elegant utgang.
Ferrari Giulio Ferrari 2008: Vinen har en lett utviklet og kompleks nese, modne epler, hvit steinfrukt, sitrus og autolyse. Den er kompleks på smak med modne kjellerepler, sitrus, god balanse, lang og god utgang med fin struktur. En utrolig flott vin.
Tenute Lunelli Passito 2014: Deilig og utviklet nese, mørke bær, florale hint og et lett fatpreg. Den er innbydende og deilig på smak, følger nesen med et meget balansert sødme/syreforhold og en lang utgang.
Segana Grappa: Fint utviklet med godt druepreg, sitrus og fat. Den er godt balansert på smak, lett sødme og struktur, rund og fin utgang.
Segana Grappa Alto Rilievo: Lett røkt på nesen, komplekse toner av malt, fint druepreg og sitrus. Den er godt balansert på smak, har en innbydende sødme som balanserer røykpreget, rund og fin utgang. En utrolig artig grappa som er lagret på whiskyfat.

Restauranten
Locanda Margon er et navn de fleste italienerne jeg kjenner vet hva er, og etter å ha tilbrakt en aften der skjønner jeg hvorfor. Det ligger et stykke unna sentrum av Trento, en 6-7 km eller så, men det er verd taxituren og vel så det.
I disse koronatider blir man bedt om å sprite seg på hendene og man blir tatt temperaturen på ved ankomst.
Kokken Edoardo Fumagalli, født i 1989 – samme år som meg, kommer fra Lombardia. Tross hans «unge alder» har han allerede rukket å få enormt mye arbeidserfaring fra kjente restauranter i Italia og nå som kokk for Michelinrestauranten Locanda Margon. Jeg er så heldig å få to minutter av hans hellige tid når jeg besøker de, og han sier at han håper jeg er fornøyd med enkle retter med lokale råvarer.
Men det er ikke noe enkelt med det denne mannen lager, for så fantastiske retter har jeg sjeldent vært borti. Alle blir paret med musserende vin fra Cantine Ferrari.

Jeg får servert en rekke småretter før hovedmåltidet, og det ene overgår det andre. Jeg lar bildene tale for seg selv… Brødet med 4 forskjellige smør er intet annet enn imponerende.

Så starter hovedmåltidet… Fjellegg, marinert i blomster- og grønnsaksvann, alt fra eiendommen.

Risotto med urteekstrakt og Ferrari Perlè krem.

Alpin hvitfisk med selleri kokt i kraft, wakame sjøgresskrem og sitrusfylte blomster.

Val d`Ambiez yak med soppkrem og sprø brødbiter.

Røkt sjokolade med krydret ganache og yoghurt iskrem.

Til kaffen kommer det en rekke småbiter, alle er selvfølgelig absolutt nydelige…

Servicen er upåklagelig, de ansatte er kjempeengasjerte, profesjonelle til fingerspissene og oppmerksomme. Den musserende middagen koster 190 euro, alt inkludert, og det er den verdt.
Et besøk hos Cantine Ferrari og på restauranten deres er et must hvis du skulle finne på å besøke Trentino.

Besøket er en del av turen til Trentino som blir beskrevet i Vin&Brennevin 4/20